4. Behandling av lungekreft

Lungekreft behandles med kirurgi, strålebehandling eller kjemoterapi, enten alene eller i ulike kombinasjoner. Sykdomsutbredelse, vevstype samt pasientens allmenntilstand og eventuell annen samtidig sykdom avgjør valg av behandling. Det skilles mellom ikke-småcellet og småcellet lunge- kreft. Rundt 20 prosent av pasientene har så lite utbredt sykdom at potensielt kurativ kirurgi er mulig. Dette er sjelden aktuelt ved småcellet vevstype.

Stadium I er liten lungetumor, <5 cm, uten spredning til lymfeknuter.
Ved stadium II er primærsvulsten større og/eller det er spredning til lymfeknuter nær primærsvulst. Ved stadium III er det enten spredning til lymfeknuter i brystskilleveggen eller svulsten har vokst inn i omkringliggende strukturer. Ved stadium IV er fjernmetastaser påvist.

Stadium I/II

Pasienten tilbys kirurgi dersom det er teknisk og medisinsk mulig. Etter operasjonen vil pasienter under 70 år og i stadium II ha nytte av kjemoterapi. Ved mulighet for gjenværende kreftvev, anbefales strålebehandling postoperativt. Samtidig hjerte- sykdom eller annen lungesykdom kan føre til at pasienten ikke vil tåle operasjon. Da er kurativ strålebehandling aktuelt.

Stadium III

Ved lokalavansert sykdom er kirurgi som regel ikke et alternativ grunnet innvekst i mediastinale strukturer og/eller kirurgisk utilgjengelige lymfe- knutemetastaser i mediastinum. Ved gode prognostiske faktorer skal det gis kurativ stråle- behandling, vanligvis i kombinasjon med kjemoterapi. I spesielle tilfeller kan kjemoterapi og strålebehandling gis for å forsøke å gjøre svulsten operabel. Ved dårlige prognostiske faktorer tilbys pasienten palliativ behandling, i form av strålebehandling eller kjemoterapi.

Stadium IV

Ved metastatisk sykdom skal pasienten tilbys palliativ behandling med strålebehandling eller kjemoterapi. Ved spesifikke mutasjoner er tablettbasert målrettet behandling aktuelt. Ved sterkt redusert allmenntilstand bør kun lindrende behandling tilbys. Hjernemetastaser ved ikke-småcellet lungekreft skal strålebehandles.

Begrenset sykdom, SCLC-LD

Behandles med kjemoterapi kombinert med strålebehandling. Ved små svulster skal kirurgi vurderes. Hjernemetastaser ved småcellet lungekreft forekommer hyppig, og kan forebygges med strålebehandling mot hjernen.

Utbredt sykdom, SCLC-ED

Vanligvis gis palliativ kjemoterapi. Ved symptom- givende metastaser kan strålebehandling gis. Også ved utbredt sykdom kan det være aktuelt med fore- byggende strålebehandling mot hjernen. Erkjente hjernemetastaser ved småcellet lungekreft vil ofte respondere på kjemoterapi.

De vanligste akutte tilstandene som krever onkologisk behandling er:

• Kompresjon av luftveiene
• Vena cava superior syndrom
• Truende tverrsnittlesjoner

Behandling med høydose steroider skal igangsettes raskt, og tumorreduktiv strålebehandling startes innen ett døgn etter symptomstart. Ved tidligere ubehandlet intrathorakal sykdom med småcellet histologi startes kjemoterapi, ellers skal strålebehandling igangsettes som øyeblikkelig hjelp.

Pasienter med lungekreft vil ofte ha symptomer fra luftveiene, enten forårsaket av svulsten, infeksjoner eller underliggende lungesykdom. Disse plagene vil ofte bli mer fremtredende i livets sluttfase.

Det foreligger ofte primært vekttap, og ernærings- stimulerende tiltak skal vurderes og tilbys gjennom hele pasientforløpet.

Kombineres optimal bruk av analgetika med strålebehandling og kjemoterapi, eventuelt også invasive analgetiske metoder, kan man i dag nesten alltid oppnå tilfredsstillende smertelindring.

Kvalme og oppkast kan forekomme både ved langtkommet lungekreft og etter tumorrettet behandling. Dette kan behandles med moderne antiemetika.

Åndenød er vanlig i alle faser av lungekreft. Behandling vil kunne bestå av:

• Ekstern strålebehandling
• Kjemoterapi
• Steroider
• Endobronkial stråle-, laser- og/eller stentbehandling
• Tapping av pleuravæske
• Transfusjon
• Beroligende medikamenter
• Smertestillende medikamenter

Etter kirurgi

Kirurgiske komplikasjoner kan være blødning under operasjon, luftlekkasje eller bronkopleural fistel postoperativt eller infeksjoner senere i forløpet. De vanligste kroniske komplikasjoner er redusert lungefunksjon og smerter. Graden av lungefunksjonstap er avhengig av hvilket inngrep som er gjort.

Opptil 55 prosent kan oppleve kroniske post-thorakotomismerter inntil 18-24 måneder etter reseksjonen. Graden av tidlig postoperativ smerte kan predikere risikoen for kronisk smerte.

Etter strålebehandling

Kan ramme lunger, hud, spiserør, ryggmarg eller muskulatur. Mer sjeldent er skader på hjertesekk og hjerte. Skadene kan være akutte og kroniske. Akutte bivirkninger er ofte forbigående og inntrer som oftest 4-12 uker etter oppstart strålebehandling. Disse behandles med steroider.

Kroniske bivirkninger oppstår gjerne etter 3-24 måneder hos rundt åtte prosent av pasientene, og representerer ofte en irreversibel lungeskade.

Etter kjemoterapi

De fleste bivirkninger oppstår under pågående behandling. Et unntak er perifer nevropati som følge av vinkaalkaloider og taxaner samt oto- og nefrotoksisitet ved cisplatinbehandling. Kjemoterapiregimer som brukes ved lungekreft gir i stor grad bivirkninger som kvalme, oppkast, diare, obstipasjon, lever- og nyrepåvirkning samt benmargsdepresjon, som kan lede til livstruende infeksjoner. De nyere målrettede behandlingsformer gir i mindre grad benmargspåvirkning, men gir typisk hudbesvær og mage-tarmproblematikk.

Behandlende lege skal vurdere den enkelte pasients behov for rehabilitering/etterbehandling så tidlig som mulig i behandlingsforløpet. Ved behov for rehabilitering eller annen etterbehandling skal behandlende lege sammen med pasienten vurdere aktuelle tiltak og hvor tiltaket best kan iverksettes. Fastlegen skal informeres om denne vurderingen. Fysisk opptrening, inkludert lungefysioterapi, bør vurderes igangsatt tidlig.

Når alle undersøkelsessvar foreligger og disse er vurdert i MDT-møter, skal det gjennomføres en samtale med pasienten og eventuelt pårørende om behandlingsmuligheter og behandlingstilbud. Videre drøftes tidsperspektivet i behandlingstilbudet, mulige bivirkninger, risiko for komplikasjoner og konsekvenser hvis pasienten ikke ønsker den anbefalte behandlingen. I samtalen avklares pasientens forventninger til forløpet, og pasientens livssituasjon, eventuell engstelse, ressurser, behov og ønsker avdekkes. Pasienten oppfordres til å ha en pårørende/ledsager med til samtalen.

Pasienten tilbys også en samtale med en behovskartlegging som går utover selve kreftbehandlingen, jf. Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. 

Ansvarlig for et kirurgisk behandlingsforløp er thoraxkirurgisk avdeling, mens ansvaret for onkologisk behandlingsforløp er i onkologisk eller lungemedisinsk avdeling.

Når beslutning om behandling er tatt, skal pasienten settes opp til behandling innen de angitte forløpstider. På første behandlingsdag skal kode for behandling registreres. Dette gjelder både om behandlingen regnes som hovedbehandling, eller som neoadjuvant behandling. Hvis det dreier seg om overvåking uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes på dato for samtale med pasienten.

Følgende koder skal benyttes:

Dersom pakkeforløp avbrytes ved at pasienten ikke ønsker ytterligere utredning eller behandling/utredning eller behandling ønskes i utlandet eller ved privat klinikk (når denne ikke er en definert del av pakkeforløpet)/eller ved død skal avdelingen registrere:

Koden registreres når det tas beslutning om at Pakkeforløp for lungekreft avbrytes.