4. Behandling av skjoldbruskkjertelkreft

Standardbehandling ved skjoldbruskkjertelkreft er total thyroidektomi og lymfeknutedisseksjon. Ved lokalavansert sykdom kan det være indisert å fjerne deler av luftrøret, spiserøret eller andre naboorganer.

Ved tidlig stadium er ofte fjerning av kun en thyroidealapp uten fjerning av lymfeknutene tilstrekkelig.

Anaplastisk cancer er ofte ikke resektabel ved diagnosetidspunkt. Behandlingen er strålebehandling og eventuell medikamentell med palliativt mål. I noen tilfeller kan kirurgi være indisert – enten primært eller etter radio/ kjemoterapi.

Ved påvist genfeil som disponerer for arvelig MTC er det indikasjon for profylaktisk thyroidektomi i barndommen. Det henvises for øvrig til Nasjonalt handlingsprogram.

Ved DTC, Differensiert thyroideacancer, suppleres behandlingen eventuelt med radiojodterapi og TSH-supprimerende medikamentell behandling. Ved MTC, Medullærthyroideacancer, gis L-thyroksin i en lavere dosering.

Radiojodterapi gis avhengig av vevsdiagnose, tumorstadium, operasjonsforløp og thyreoglobulin. Ekstern strålebehandling kan være indisert etter kirurgi for lokalavansert sykdom eller inkomplett fjerning av tumorvev. Det er ingen indikasjon for annen adjuvant behandling.

Det henvises for øvrig til Nasjonalt handlingsprogram.

Kirurgi

• Stemmebåndsskade
• Hypokalsemi
• Andre nerveskader
• Keloid
• Blødning
• Infeksjon
• Chyluslekkasje

Radiojodterapi

• Munntørrhet
• Skade av beinmarg
• Skade av fertilitetsfunksjon

Medikamentell hormonbehandling

• Kronisk utmattelse
• Hypothyreose
• Hyperthyreose

Strålebehandling

Akutte bivirkninger av strålebehandlingen er for det meste fra slimhinnepåvirkning som sårhet, lettblødende slimhinner, soppinfeksjon, ernæringsvansker med behov for midlertidig ernæringssonde og smerter. Hudsårhet opptrer også.

Avhengig av type behandling kan det bli aktuelt med støttebehandling og spesiell sykepleie.

Sykepleie til pasienter som behandles kirurgisk

Sykepleier må følge opp at pasienten får nødvendig informasjon preoperativt. Postoperativt vil generell postoperativ sykepleie gjelde, med spesielt fokus på eventuelle komplikasjoner i form av hypokalsemi, rekurrensskade, blødning, infeksjon ellerchyluslekkasje. Ved utskriving må sykepleier sikre at pasienten er informert om videre behandling, medikamenthåndtering og eventuelleseneffekter. Ved eventuell trakeostomi må lokale prosedyrer for håndtering av denne følges av sykepleier.

Sykepleie til pasienter som behandles med Jod 131

Ved innkomst må lege og sykepleier i samråd følge opp at pasienten følger anbefalingene i forkant av radiojodbehandling, og er godt informert om den planlagte behandlingen. Sykepleier må følge opp eventuelle behandlingstrengende bivirkninger under behandlingen. Ved utskriving skal pasienten være informert om forholdsregler etter behandling og ha med seg erklæring om gjennomgått behandling til bruk på flyplasser. Lokale prosedyrer for oppheving av isolat følges.

Sykepleie ved strålebehandling

Ved strålebehandling mot hals må sykepleier følge opp sårhet i slimhinnene og i samråd med lege vurdere behov for smertestillende, annen symptomlindring, næringsdrikker, ernæringssonde, samt stell av stråleskadet hud.

Sykepleie og palliasjon

For pasienter som ikke lenger kan bli friske av sin sykdom henvises det til generelle retningslinjer for palliasjon og sykepleie i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen.

Annen aktuell støttebehandling

Det kan være aktuelt med logoped, fysioterapi og psykologisk støttebehandling.

Pårørendes behov for informasjon skal også imøtekommes og nødvendige tiltak iverksettes

Behandlende lege skal vurdere den enkelte pasients behov for rehabilitering så tidlig som mulig i behandlingsforløpet. Ved behov for rehabilitering eller annen etterbehandling skal behandlende lege sammen med pasienten vurdere aktuelle tiltak og hvor tiltaket best kan iverksettes. Fastlegen skal informeres om denne vurderingen.

Når alle svar på undersøkelser foreligger og pasientens sykdom er vurdert i MDT-møte, skal det gjennomføres en samtale med pasient og eventuelt pårørende om behandlingsmuligheter og behandlingstilbud. Videre drøftes tidsperspektivet i behandlingstilbudet, mulige bivirkninger, risiko for komplikasjoner og konsekvenser hvis pasienten ikke ønsker den anbefalte behandlingen. I samtalen avklares pasientens forventninger til forløpet. Pasientens livssituasjon, ressurser, behov og ønsker kartlegges. Pasienten oppfordres til å ha pårørende eller ledsager med til samtalen.

Pasienten tilbys også en samtale med en behovskartlegging som går utover selve kreftbehandlingen, jf. Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. 

Behandlende lege i den enkelte sykehusavdeling har ansvar for pasienten i den perioden pasienten er til behandling i den aktuelle avdelingen.

Når beslutning om behandling er tatt etter gjennomført utredning, skal pasienten settes opp til behandling innen de angitte forløpstider. På første behandlingsdag skal kode for behandling registreres. Dette gjelder både om behandlingen regnes som hovedbehandling, eller som neoadjuvant behandling. Ved overvåking uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes på dato for samtale med pasienten. Følgende koder skal benyttes:

Dersom pakkeforløp avbrytes ved at pasienten ikke ønsker ytterligere utredning eller behandling/utredning eller behandling ønskes i utlandet eller ved privat klinikk (når denne ikke er en definert del av pakkeforløpet)/eller ved død skal avdelingen registrere:

Koden registreres når det tas beslutning om at Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft avbrytes.

Ved alarmsymptomer, hos barn <18 år og ved anaplastisk cancer skal behandling starte raskere.