Hva er formålet med forløpskodene?
Formålet med koding av nasjonale pasientforløp er å kunne følge med på om målsetningene med forløpene nås, og å gi tjenestene mulighet til å følge med på egen utvikling for de indikatorene som måles.
Hvilke koder skal benyttes i koding av nasjonale pasientforløp?
Aktivitetene i nasjonale pasientforløp kodes med administrative forløpskoder, og de finnes i fem kodeverk:
- Ett kodeverk angir hvilken type forløp pasienten er i.
- Ett kodeverk angir hendelser i forløpet. Hendelsene rapporteres med tidspunkt.
- Tre kodeverk inneholder koder som angir utfall for, eller beskrivelse av hendelser.
De aktuelle kodeverkene er (93xx OID for hvert kodeverk, kodeverkene er publisert på FinnKode - kodeverk i standarder:
- 9321 – koder for type nasjonalt pasientforløp
- 9322 – koder for typer hendelser i nasjonalt pasientforløp
- 9323 – koder for utfall av klinisk beslutning
- 9325 – koder for utfall av utførte aktiviteter
- 9326 – koder for utfall av avslutning av nasjonalt pasientforløp
Ved rapportering fra system som ikke har forløpsmodul, rapporteres kodene på samme måte som prosedyrekoder. Kodene som rapporteres på samme måte som prosedyrekoder er satt sammen av koder for type forløp, hendelse og eventuelt utfall (9327 – nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus).
Hvordan er kodene beskrevet i nasjonalt pasientforløp?
Forløpskodene (hendelser og utfall) er vist i tabeller nedenfor. Det er beskrevet når kodene skal benyttes. Noen koder registreres kun én gang, og andre er relevante å registrere flere ganger.
Hvordan skal man kode hvis pasienten er i flere nasjonale pasientforløp?
Pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling vil som hovedregel være i ett nasjonalt pasientforløp innen psykisk helse og rus. Pasienter kan også være i forløp innen andre fagområder, som f.eks. pakkeforløp kreft eller nasjonalt forløp for barnevern samtidig som de er i et nasjonalt pasientforløp innen psykisk helse og rus. Når en pasient er i flere nasjonale forløp eller pakkeforløp samtidig, skal hvert forløp kodes som slik det er beskrevet for det enkelte forløp.
Ved overføring fra ett nasjonalt pasientforløp for psykisk helse og rus, til et annet, f.eks. fra nasjonalt pasientforløp for psykiske lidelser barn- og unge til nasjonalt pasientforløp for psykiske lidelser voksne, avsluttes det første forløpet. Deretter kodes påfølgende forløp med alle koder fra og med start av det nye forløpet.
Hvilke frister gjelder for hendelser i nasjonale pasientforløp?
Hvor lang tid som brukes på utredning og hyppighet av evalueringer, skal tilpasses den enkelte pasient. Det er en målsetning å unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging. De nasjonale forløpene gir anbefalinger om maksimum tid til utredning, og til evaluering. For enkelte pasienter eller pasientgrupper vil det være faglig forsvarlig å avvike fra disse tidene.
Nasjonale indikatorer vil måle hvor lang tid utredningen tar (antall dager), involvering i utarbeidelse av behandlingsplan, og om det er gjort evalueringer av behandlingen i løpet av forløpet.
Virksomhetsledelsen har ansvar for
- å kontrollere at aktiviteter i nasjonale pasientforløp gjennomføres som planlagt
- å følge med på lokal og nasjonal statistikk for de nasjonale pasientforløpene, samt kvalitetsindikatorer, og bruke dette som grunnlag for læring og forbedring
- å systematisk evaluere kvalitet i behandlingen og målrette faglig forbedringsarbeid blant annet på bakgrunn av tilbakemelding fra pasienter, brukere og pårørende
- å identifisere årsaker til manglende etterlevelse av aktivitetene i nasjonale pasientforløp
- at korrigerende tiltak gjennomføres regelmessig, og evalueres på bakgrunn av indikatorer som inngår i de nasjonale pasientforløpene, tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende og fra ansatte og samarbeidspartnere
