4. Behandling av galleveiskreft

De ulike behandlingsformene er:

• Operasjon, reseksjon eller transplantasjon
• "Downstaging" med kjemoterapi for å kunne gjøre tumor resektabel
• Palliativ kjemoterapi eller symptomatisk behandling

Hos operable pasienter med utelukkende ikterus som symptom skal stent som hovedregel unngås. Pasienter med ikterus, feber, betydelig generelle symptomer eller forhøyet s-kreatinin skal tilbys akutt endoskopisk avlastning av galleveiene.

Pasienter som bedømmes til å ha en resektabel tumor henvises til potensiell kurativ reseksjon. Det tilstrebes så langt mulig å oppnå mikro- og makroskopisk radikalitet. Oppnås ikke dette bør muligheten for palliativ kjemoterapi i hvert enkelt tilfelle diskuteres i MDT-møte.

Pasienter med lokalavansert eller disseminert sykdom i god almenntilstand, ECOG 0-2, henvises til downstaging med kjemoterapi eller til palliativ kjemoterapi.

Pasienter i dårlig allmenntilstand, ECOG 3-4, behandles symptomatisk.

De hyppigste komplikasjoner til galleveis- og leverreseksjon er:

• Blødning
• Abscess
• Anastomoselekkasje i galleveier
• Galleveisfistel etter leverreseksjon
• Kolangitt
• Leversvikt

Tidlig diagnostikk av komplikasjoner er viktig for å kunne behandle disse så minimalt invasivt som mulig. Blødning kan kreve reoperasjon, men intervensjonsradiologisk behandling kan eventuelt forsøkes. De fleste fistler og anastomoselekkasjer kan behandles med perkutan- eller PTC-drenasje, mens kolangitt behandles med antibiotika og sikring av drenasje av galleveiene. Ved leversvikt finnes sjelden kausal behandling. Utløsende faktorer elimineres så langt mulig og understøttende behandling gis i samarbeid med hepatolog.

De hyppigste komplikasjoner til kjemoterapi og stråleterapi er:

• Blødning
• Infeksjon, hyppigst når kjemoterapi gis alene Behandlingen av komplikasjoner er symptomatisk.

Pasienten utskrives med eget treningsprogram etter kirurgisk behandling og restitusjon og følges opp med poliklinisk konsultasjon hos lege/sykepleier og/ eller telefonisk konsultasjon.

Pasient og pårørende informeres om:

• eventuell kjemoterapi, inkludert mulige bivirkninger
• behandlingstiltak for eventuelle bivirkninger.

Behandlende lege skal vurdere den enkelte pasients behov for rehabilitering/etterbehandling så tidlig som mulig i behandlingsforløpet. Ved behov for rehabilitering eller annen etterbehandling skal behandlende lege sammen med pasienten vurdere aktuelle tiltak og hvor tiltaket best kan iverksettes. Fastlegen skal informeres om denne vurderingen.

Det er viktig med rehabiliterende tiltak rettet både mot kortsiktige og langsiktige følger av sykdom og behandling. Ofte har pasienten redusert arbeidskapasitet og det er behov for nært samarbeid mellom sykehus og fastlege.

Når alle svar på undersøkelser foreligger og er vurdert i MDT-møte, skal det gjennomføres samtale med pasient og eventuelt pårørende om behandlingsmuligheter og behandlingstilbud. Videre drøftes tidsperspektivet i behandlingstilbudet, mulige bivirkninger, risiko for komplikasjoner og konsekvenser hvis pasienten ikke ønsker den anbefalte behandlingen. I samtalen avklares pasientens forventninger til forløpet. Pasientens livssituasjon, ressurser, behov og ønsker kartlegges. Pasienten oppfordres til å ha pårørende eller ledsager med til samtalen.

Pasienten tilbys også en samtale med en behovskartlegging som går utover selve kreftbehandlingen, jf. Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. 

Behandlende lege i den enkelte sykehusavdeling har ansvaret for pasienten i den perioden pasienten er til behandling i den aktuelle avdelingen.

Når beslutning om behandling er tatt etter gjennomført utredning, skal pasienten settes opp til behandling innen de angitte forløpstider. På første behandlingsdag skal kode for behandling registreres. Dette gjelder både om behandlingen regnes som hovedbehandling, eller som neoadjuvant behandling. Ved overvåking uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes på dato for samtale med pasienten. Følgende koder skal benyttes:

Dersom pakkeforløp avbrytes ved at pasienten ikke ønsker ytterligere utredning eller behandling/utredning eller behandling ønskes i utlandet eller ved privat klinikk (når denne ikke er en definert del av pakkeforløpet)/eller ved død skal avdelingen registrere:

Koden registreres når det tas beslutning om at Pakkeforløp for galleveiskreft avbrytes.