4. Behandling av brystkreft

Valg av behandlingsstrategi gjøres på bakgrunn av preoperativ utredning, vurdering av komorbiditet og samtale med pasienten. Det faglige grunnlaget finnes i Nasjonalt handlingsprogram for brystkreft.

Hovedgruppene i behandlingsforløpet er kirurgi, neoadjuvant og adjuvant behandling med kjemoterapi, endokrin behandling, antistoffer, bisfosfonat, samt strålebehandling.

Primær behandling

• A: Operasjon for brystkreft innebærer enten bryst- bevarende operasjon eller fjerning av brystet (mastektomi) og en operasjon i armhulen med fjerning av en vaktpostlymfeknute (sentinel node) eller fjerning av lymfekjertler i armhulen (aksilledisseksjon). Det kan være aktuelt med lokal remodellering ved brystbevarende operasjon (onkoplastikk) og primær rekonstruksjon ved fjerning av bryst. Disse inngrepene gjøres oftest i samarbeid med plastikkirurg.
• B: Neoadjuvant kjemoterapi før kirurgi og stråle- behandling.

90 prosent av alle som blir operert for brystkreft, anbefales tilleggsbehandling (adjuvant behandling) med kjemoterapi og/eller endokrin behandling. Mange pasienter skal også ha strålebehandling. Det er utarbeidet en detaljert algoritme for anbefalt adjuvant behandling og denne revideres to ganger årlig av Norsk bryst cancer gruppe. Se Nasjonalt handlingsprogram for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft.

Strålebehandling gis til alle med brystbevarende operasjon. Er hele brystet fjernet gis ikke strålebehandling hvis det er frie render og ingen spredning til armhulen.

Er det spredning til armhulen gis strålebehandling mot brystvegg og lymfeknuteområdene.
Skal pasienten ha både kjemoterapi og stråle- behandling, gis kjemoterapien først. Strålebehandlingen starter 3 - 4 uker etter siste kur med kjemoterapi.

Pasienter som har fått neoadjuvant behandling (kjemoterapi før operasjon), bør vanligvis opereres innen 2-3 uker etter siste kur. Postoperativ stråle- behandling starter 4-5 uker etter operasjonen.
Mer detaljert beskrivelse av dette finnes i Nasjonalt handlingsprogram for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft.

Komplikasjoner etter kirurgiske inngrep:

• Blødning (1-4 prosent) som krever reoperasjon
• Infeksjon (1-5 prosent)
• Ansamling av sårvæske (seromdannelse)

Komplikasjoner etter kjemoterapi:

• Benmargsdepresjon med påfølgende behandlingskrevende febril neutropeni (feber på grunn av lavt antall hvite blodlegemer)
• Neuropatier (taxaner)

Behandling med aromatasehemmer:

• Utvikling av benskjørhet (osteopeni/osteoporose)

Behandling med tamoxifen:

• Blodpropp (tromboembolier)

Behandling med trastuzumab:

• Hjertesvikt

Strålebehandling:

• Hudreaksjoner
• Arrdannelser (fibrosering)
• Hevelse
• Pigmentforandringer

Ved spesialavdelinger for brystkreft skal det gis sykepleie for å imøtekomme pasientens sykdoms- spesifikke problemer og ivareta konsekvenser av sykdom og behandling som har innvirkning på grunnleggende behov. Pårørende behov for informasjon skal også imøtekommes og nødvendige tiltak iverksettes. Eksempelvis kan slike tiltak bidra til at pasient og eventuell partner og barn bedre forstår sykdommens innvirkning på pasientens funksjonsnivå og behandlingens innvirkning på kroppsbilde og seksualitet.

Behandlende lege skal vurdere den enkelte pasients behov for rehabilitering/etterbehandling så tidlig som mulig i behandlingsforløpet. Ved behov for rehabilitering eller annen etterbehandling skal behandlende lege sammen med pasienten vurdere aktuelle tiltak og hvor tiltaket best kan iverksettes. Fastlegen skal informeres om denne vurderingen. Det er den behandlende avdelings ansvar at pasienten vurderes og får opplæring av fysioterapeut ved primær behandling i henhold til nasjonale retningslinjer.

Når alle undersøkelsessvar foreligger og disse er vurdert på MDT-møter, skal det gjennomføres en samtale med pasienten og eventuelt pårørende om behandlingsmuligheter og behandlingstilbud. Videre drøftes tidsperspektivet i behandlingstilbudet, mulige bivirkninger, risiko for komplikasjoner og konsekvenser hvis pasienten ikke ønsker den anbefalte behandlingen. I samtalen avklares pasientens forventninger til forløpet. Pasientens livssituasjon, eventuell engstelse, ressurser, behov og ønsker avdekkes. Pasienten oppfordres til å ha med pårørende/ledsager til samtalen.

Pasienten tilbys også en samtale med en behovskartlegging som går utover selve kreftbehandlingen, jf. Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. 

I det kirurgiske behandlingsforløpet har bryst- kirurgisk avdeling det overordnede ansvaret for behandlingsforløpet. Tilsvarende har onkologisk avdeling dette når den adjuvante behandlingen startes og for strålebehandlingen.

Når beslutning om behandling er tatt, skal pasienten settes opp til behandling innen de angitte forløps- tider. På første behandlingsdag skal kode for behandling registreres. Dette gjelder både om behandlingen regnes som hovedbehandling, eller som neoadjuvant behandling. Ved overvåking uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes på dato for samtale med pasienten. Følgende koder skal benyttes:

Dersom pakkeforløp avbrytes ved at pasienten ikke ønsker ytterligere utredning eller behandling/utredning eller behandling ønskes i utlandet eller ved privat klinikk (når denne ikke er en definert del av pakkeforløpet)/eller ved død skal avdelingen registrere:

Koden registreres når det tas beslutning om at Pakkeforløp for brystkreft avbrytes.