​Motiverende intervju fra start til slutt

 

Om casefilm

I denne filmen møter vi en kvinne som er kommet litt opp i alderen. Hun møter sykepleieren Tom, fra hjemmetjenesten. Hun har skadet seg i et fall og får oppfølgning etter dette. Legen hennes har bedt hjemmesykepleieren ta opp alkoholbruk med henne. Dette på grunn av at hun var beruset da hun falt og fordi blodprøver viser forhøyede leververdier. Dette kan tyde på at hun drikker mer enn kroppen hennes har godt av. I samtalen arbeider sykepleieren med å lokke fram hennes motivasjon til å søke rådgivning for sine alkoholvaner.

Sykepleieren styrer tydelig i retning av å ta beslutninger om å endre. Styringen er samtidig i en stil som pasienten godtar uten å vise for mye motstand. Samtalen viser pasientsentrert kommunikasjon, endringssnakk og hvordan pasienten på egne vilkår kommer frem til å en beslutning om å søke hjelp.

Filmen illustrerer en motiverende samtale fra start til slutt. Vi ser hvordan sykepleieren tar opp emnet, utforsker pasientens ambivalens overfor alkohol, lokker fram endringssnakk og bistår henne med å ta en beslutning om å søke hjelp med alkoholvanene sine.

MI-analyse

Håndtere motstand hos klient

 

Om casefilm

På NAV kontoret møter vi Stian (21) som er utenfor arbeidslivet og er i ferd med å falle ut av sin arbeidsavklaring og vi møter hans saksbehandler, Tore.

I første del av filmen blir Stian konfrontert med en svært negativ tilbakemelding fra arbeidsavklaringen på Fretex og svarer på denne konfrontasjonen med å forsvare seg. Stians forsvar vekker i sin tur saksbehandlerens "korreksjonsrefleks" og vi ser fire minutter med svært lite konstruktiv samtale med beskyldninger fra saksbehandleren og forsvar (motstand) fra Stian. Saksbehandleren tar grep om samtalen, tar kontroll over sin korreksjonsrefleks, ber om unnskyldning og ber om å få forklart hvordan Stian ser på det som har hendt.

Saksbehandleren møter heretter Stian med klientsentrert kommunikasjon med åpne spørsmål, refleksjoner og sammenfatninger. Saksbehandleren gir Stian alternativer og understreker hans autonomi ovenfor disse.

Filmen illustrerer korreksjonsrefleksen og hvilken effekt den kan ha på samtaler. Den viser også hvordan man kan hente seg inn igjen dersom man sporer av i en krevende samtale; ved å bakke ut av «kampsonen» og be om å få begynne på nytt.

Vi ser i filmen at motstand ofte er et samspillsfenomen. Hjelperen er den profesjonelle part og har størst ansvar for samspillet. Vi ser også hvordan et klientsentrert perspektiv og en respektfull stil kan bidra til at motstand blir mindre intens og forstyrrende.

Saksbehandleren gir seg likevel ikke til tross for at klienten viser motstand. Å håndtere motstand med respekt er ikke nødvendigvis det samme som å gi etter.

Planen om å fortsette på arbeidsavklaringen står ved lag etter samtalen.

MI-analyse

Få i gang endringssnakk

 

Om casefilm

Vi møter pasienten Trond på frisklivssentralen. Trond har fått beskjed fra legen sin at overvekt og passiv livsstil kan ha bidratt til at blodtrykket er for høyt og at han kan stå i fare for å utvikle diabetes II. Legen anbefaler økt fysisk aktivitet for å forebygge sykdom.

På frisklivssentralen møter Trond fysioterapeuten, Peter, for en Coopertest (en standardisert kondisjonstest) og for en (motiverende) samtale om fysisk aktivitet. Filmen er ment å gi et bilde av hvordan endringssnakk kan høres ut. Den illustrerer også hvordan fysioterapeuten utforsker ulike områder hvor det kan være Trond har tanker om endring.

Fysioterapeuten spør etter endringssnakk, reflekterer endringssnakk og tar det med i sammenfatninger. Han viser hvordan det å spørre om Tronds tanker om framtiden vil kunne utløse endringssnakk og han viser hvordan han kan be Trond utbrodere det endringssnakket som han presenterer.

Samtalen illustrerer endringssnakk i alle kategorier:

  • ønsker om endring (Desire)
  • tiltro til å klare endring (Ability)
  • grunner til endring (Reasons)
  • at endring blir omtalt som nødvendig (Need)

Det er også eksempler i filmen på endringssnakk, eller hint om endringssnakk, som fysioterapeuten ikke fanger opp.

Mot slutten av filmen viser fysioterapeuten hvordan en stor sammenfatning og et nøkkelspørsmål hjelper pasienten til å komme nærmere en avgjørelse og begynne å planlegge hvordan endring (økt fysisk aktivitet) kan skje. Fysioterapeuten viser hvordan han jobber for å styrke Tronds forpliktelse overfor sin plan om å begynne å trene og å klare å opprettholde treningen.

MI-analyse

Tre stiler i rådgivning

 

Om casefilm

Tre stiler i rådgivning: følging, guiding og styring

Vi møter en pasient, Berit, som er nylig utskrevet fra en kriseinnleggelse i psykiatrisk døgnavdeling. Etter utskrivning er hun henvist til oppfølging i kommunal psykiatritjeneste og filmen viser første samtale mellom Berit og en sykepleier, Christine. Filmen illustrer tre ulike stiler i samtale (følging, guiding og styring).

Følging

Første del av filmen viser en «følgende stil», der sykepleieren først og fremst lytter aktivt til det Berit forteller. I denne delen av samtalen er det i stor grad opp til Berit hva hun forteller og hva hun legger fokus på. Sykepleieren følger pasienten. Vi ser kommunikasjonselementer som refleksjon, åpne spørsmål og sammenfatninger. Sykepleieren forsøker ikke å styre i noen bestemt retning. Det er opp til pasienten å styre samtalen. Samtalen følger pasientens agenda.

Guiding

I andre del av filmen blir sykepleieren mer aktiv og noe mer styrende. Hun «guider» pasienten til å prioritere mellom ulike problemer og utfordringer hun står i. Sykepleieren oppsummerer de ulike tema som er kommet fram så langt i samtalen. Hun skriver disse temaene ned på papir, legger de fram for pasienten og ber henne å ringe inn de ulike emnene med sirkler av ulike størrelser. Størrelsen på sirklene angir hvilken betydning de ulike temaene som pasienten er opptatt av har. Dette illustrer en form for guiding der sykepleieren tilbyr en struktur og hjelp til pasienten for å sette agenda og velge fokus. Også i denne delen av filmen legger sykepleieren vekt på å holde fast på en pasientsentrert kommunikasjon med åpne spørsmål, refleksjon og sammenfatninger. Sykepleieren ber ofte om tillatelse og godkjenning fra pasienten rundt den guidende strategien hun har valgt.

Styring

I tredje og siste del blir sykepleieren mer styrende. Etter at pasienten har gitt utrykk for at det å ordne opp i forholdet til legen sin er det viktigste emnet for henne akkurat nå, velger sykepleieren en «styrende» stil. Hun ber om tillatelse til å gi råd og oppfordrer pasienten til å bestille en legetime i samtalen. På dette tidspunktet er det i stor grad sykepleieren som setter agenda. Selv om vi her ser en styrende stil, opprettholder sykepleieren et pasientsentrert perspektiv og legger vekt på pasientsentrert kommunikasjon også i den styrende stil.

MI-analyse

Sist faglig oppdatert: 7. mars 2017

skriv ut del på facebook del på twitter