Brev og uttalelser

Spørsmål og svar

Røyk fra naboer – hvilke regler gjelder?

Det er mange som melder om plager ved røyking fra naboer. Det kan være røyk som siver gjennom bygningen fra en leilighet til en annen, røyk fra nærliggende balkonger eller fra bakgård som siver inn gjennom vinduer. ​
Tobakksskadeloven § 25 regulerer i hovedsak ikke røyking utendørs og i private hjem. Ovenfor nevnte tilfeller faller derfor utenfor tobakksskadelovens virkeområde.

Vi ser imidlertid at toleransen for å bli utsatt for passiv røyking eller ubehag fra andres tobakksrøyk blir stadig lavere som følge av en generell holdningsendring i samfunnet når det gjelder tobakksbruk. Helseskadene ved passiv røyking er godt kjent.

Direktoratet råder derfor berørte personer til å ta saken opp med styret i borettslaget/sameiet, alternativt melde saken inn til generalforsamlingen, for å drøfte ulike løsninger på problemet.

Hvem fører tilsyn med at røykeforbudet på serveringssteder overholdes?

Tilsynsmyndighet når arbeidstakere utsettes for passiv røyking, ligger hos Arbeidstilsynet. Tilsynsmyndighet når gjester utsettes for passiv røyking, ligger hos kommunestyret. Tilsynsmyndigheten blir ofte delegert videre, ofte til kommunelegen.

I Oslo er det bydelsoverlegen som fører tilsynet. 

Er det lov å røyke i medlemsklubber?

Røykeforbudet gjelder for steder som serverer mat eller drikke og som samtidig er et arbeidslokale eller et lokale hvor allmennheten har adgang. På slike steder er det ikke tillatt å røyke eller å ha røykerom. Normalt har hvem som helst adgang til et serveringssted, slik at det ikke er tvil om at stedet faller innenfor lovens ordlyd; «lokaler der allmennheten har adgang».

Dersom et serveringssted krever et medlemskap for at folk skal få adgang, endrer ikke dette at allmennheten generelt sett, har adgang til lokalet.

Loven gjelder ikke i private hjem, og enkelte private møter eller sammenkomster kan ha en så lukket karakter at de kan likestilles med møter i private hjem.

Det har blitt forsøkt opprettet ulike former for klubber med adgangsbegrensninger for å omgå lovbestemmelsen om røykeforbud. Under behandlingen av lovforslaget i Stortinget uttalte flertallet at lovens intensjon ikke skal omgås ved å opprette medlemsklubber.

Høyesterett har avsagt en dom der det fremgår det at en røykeklubb ved et hotell anses som et lokale som åpent for allmennheten og omfattes av begrepet «arbeidslokaler» etter tobakksskadeloven, se § 12.

Dommen viser til at slike arrangementer er allment tilgjengelige, og ikke kan regnes som sammenkomster av mer privat karakter. Det sies videre at dersom slike røykeklubber skulle bli godtatt, vil det åpne for å opprettelsen av foreninger med lite reelt innhold, og i praksis undergrave totalforbudet mot røyking på serveringssteder.

Hvert tilfelle må vurderes konkret og det er tilsynsmyndighetene som må ta stilling til lovligheten i hvert enkelt tilfelle. 

Gjelder røykeloven på uteserveringer i tilknytning til serveringssteder?

Uteservering omfattes i utgangspunktet ikke av røykeforbudet i § 12. Det går likevel en grense mellom uteservering med overbygg, levegger osv., og det som må defineres som et lokale etter loven. Formålet med reglene er å beskytte mot passiv røyking.

Dersom overbygningen eller lignende er av en slik karakter at området ikke får en utlufting tilsvarende utendørs områder, vil dette være et argument for at loven gjelder. Konkrete saker må avgjøres av den lokale tilsynsmyndighet; kommunen og Arbeidstilsynet.

Høyesterett har i 2011 behandlet en sak om adgangen til å røyke på et uteområde på et serveringssted, uteområdet var i betydelig grad bygget inn. Høyesterett vurderte hvorvidt det avskjermete uteserveringsområdet måtte anses som et «lokale» i tobakksskadelovens forstand, jf nåværende § 12 tredje ledd hvilket i tilfellet vil innebære at det ikke er adgang til å tillate røyking der. Etter Høyesteretts syn avhenger dette av hvor omfattende avskjermingen er, mens avskjermingens fysiske karakter ikke spiller noen rolle (om det er permanente innretninger, om det er solide materialer mv).

Høyesterett viser til at den sentrale normen er hvorvidt «overbygningen eller lignende er av en slik karakter at området ikke får en utluftning tilsvarende utendørs områder».

Når det så gjelder den nærmere avgrensningen av ovennevnte norm, sier Høyesterett at dersom kommunen har utarbeidet retningslinjer må disse tillegges stor vekt. Tilsvarende gjelder for Arbeidstilsynets praksis/veiledende norm.

Høyesterett presiserer videre at normen kun relaterer seg til den fysiske avskjermingens omfang, og at ytre og varierende forhold (skiftende vær og vind mv) er irrelevant.

Hva er aldersgrensen for salg av tobakk i Norge, og hvem fører tilsyn?

Det er forbudt å selge eller overlate tobakksvarer til personer under 18 år. Det er ingen som fører tilsyn med bestemmelsen, men overtredelse av bestemmelse er belagt med straff, og brudd på aldersgrensen kan meldes til politiet.

Gjelder aldersgrensen også for den som selger tobakk?

Selger av tobakksvarer må også være over 18 år. Dette gjelder ikke dersom en person over 18 år har daglige tilsyn med salget. Det er ikke nødvendig med permanent tilstedeværelse. Den som har det daglige tilsynet skal gjøre vedkommende selger under 18 år, kjent med aldersgrensen og at hvis vedkommende er i tvil om kjøpers alder skal det kreves legitimasjon.

Hva tobakkskadeloven regulerer

Tobakksskadeloven regulerer innførsel, utførsel, salg, utforming og bruk av tobakksvarer, røykeutstyr, tobakkssurrogater og tobakksimitasjoner.

Regler for salg av tobakksvarer

Ved salg av tobakksvarer gjelder reklameforbud, forbud mot synlig oppstilling og forbud mot både selvbetjening, rabatt og testing av tobakksvarer. Videre gjelder 18-års aldergrense og krav til merking av varene.

Mer om regelverk for salg av tobakksvarer

Forbud mot reklame mv.

All slags reklame for tobakksvarer og e-sigaretter er forbudt. Det er også forbudt med synlig oppstilling av tobakksvarer og e-sigaretter på utsalgssteder.

Mer om regelverket for reklame og synlig oppstilling

Forbud mot å røyke – røykeloven

Det er forbudt å røyke i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang, fra 1. juli 2017 gjelder dette også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin. Det samme gjelder i møterom, arbeidslokaler og institusjoner. Utendørs inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter skal også være røykfrie. Tobakksskadeloven har også en egen bestemmelse om barns rett til et røykfritt miljø. 

Mer om røykeloven

Innhold og merking

Det er krav til innhold og merking av tobakksvarer. Tobakksvarer må blant annet være merket med helseadvarsel. Mer om kravene til innhold og merking her. Det er nye regler fra 2017 om standardiserte tobakkspakninger.

Mer om regelverk for innførsel av tobakksvarer

Mer om regelverk for standardiserte tobakkspakninger

E-sigaretter (elektroniske sigaretter)

E-sigaretter med nikotin er forbudt å selge i Norge. Elektroniske sigaretter uten nikotin kan selges med 18-årsgrense, men omfattes av reklame- og oppstillingsforbud. Det er mulighet for privatimport gjennom legemiddellovgivning.

Mer om regelverk for e-sigaretter

Sist faglig oppdatert: 30. juni 2017

skriv ut del på facebook del på twitter