Det internasjonale helsereglement - International health regulations (IHR)

Om smittevernloven

Loven skal sikre at helsemyndighetene og andre myndigheter setter i verk nødvendige smitteverntiltak, og samordner sin virksomhet i smittevernarbeidet. Samtidig skal loven ivareta rettssikkerheten til den enkelte som blir omfattet av smitteverntiltak etter loven.

Smittevernloven bygger på tre sentrale prinsipper. Dette er prinsippene om en generell lov, en funksjonell lov og prinsippet om frivillig medvirkning.

Generell lov

Smittevernloven er en generell lov fordi den i utgangspunktet gjelder for alle smittsomme sykdommer. Loven er generell også i den forstand at den omfatter både personrettede og objekt/-miljørettede tiltak. Fordelene ved en generell lov er større fleksibilitet og en lettere tilpasning til den foreliggende epidemiologiske situasjon eller utvikling. Samtidig unngår man å gi en bestemt sykdom eller sykdomsgruppe et stempel som kan virke negativt for dem som rammes.

En generell lov kan dog bli for vag og upresis i forhold til enkelte konkrete situasjoner. Dette avhjelpes gjennom forskrifter som utfyller og presiserer loven på flere områder.

Selv om lovens utgangspunkt er at den omfatter alle smittsomme sykdommer er det i flere sammenhenger lite hensiktsmessig å skjære dem alle over èn kam. I loven skjelnes det derfor mellom allmennfarlige og øvrige smittsomme sykdommer, og en rekke av lovens bestemmelser gjelder derfor bare for de allmennfarlige sykdommene. Hvilke sykdommer som regnes som allmennfarlige fremgår av Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer.

Funksjonell lov

Smittevernloven er en funksjonell lov fordi alle tiltak med kjent effekt i arbeidet med å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de overføres i befolkningen, er søkt gitt sitt nødvendige hjemmelsgrunnlag i loven. Hensikten er at loven skal kunne fungere i de mange, og ofte høyst ulike, situasjoner som kan oppstå og som krever innsats fra myndighetenes side. Som en funksjonell lov innholder smittevernloven således både bestemmelser som gjelder det løpende smittevernarbeidet, og bestemmelser som er av beredskapsmessig natur og som bare har aktualitet i mer krisepregede eller ekstreme situasjoner. Det er derfor viktig å presisere at det er de nærmere vilkårene som er lagt inn i hver bestemmelse, som avgjør når loven kommer til anvendelse.

Frivillig medvirkning

Smittevernloven er basert på at gjennomføringen av smitteverntiltak i utgangspunktet skal være basert på frivillig medvirkning fra den enkelte borgers side. Ofte er dette bare forutsatt. Andre steder er det spesielt fremhevet i lovteksten.

Smittevernloven inneholder bestemmelser om både rettigheter og plikter for den enkelte. Etter paragraf 6-1 har enhver rett til nødvendig smittevernhjelp, og paragraf 5-2 sier at den som har grunn til å anta at han selv eller noen han har omsorgen for er smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom, snarest skal gi beskjed til lege og oppsøke legen for nødvendig undersøkelse.

Lovens kapittel 1 angir lovens formål og virkeområde, og det gis definisjoner blant annet av hva som regnes som «smittsom sykdom», hvem som kan regnes som «en smittet person», og hvilke kriterier som må være oppfylte for at en sykdom skal kunne defineres som «allmennfarlig smittsom».

Lovens kapittel 2 gir bestemmelser om informasjon til smittede personer, unntak fra taushetsplikt, meldinger og varsler, mens kapittel 3 omhandler undersøkelser og vaksinasjoner. Lovens kapittel 4 gir omfattende regler om andre smitteverntiltak som kan gjennomføres på nærmere bestemte vilkår, og kapittel 8 omhandler straff og klageregler.

Smittevernloven kapittel 7 har bestemmelser om administrative organer og deres myndighet. Kommunene er etter dette kapittelet pålagt ansvaret for smittevernet på lokalt nivå, mens de regionale helseforetakene skal sørge for nødvendig spesialistbehandling i forbindelse med smittsomme sykdommer. Helsedirektoratet er nasjonal smittevernmyndighet, mens Nasjonalt folkehelseinstitutt er statens smitteverninstitutt.

Sist faglig oppdatert: 30. januar 2017

skriv ut del på facebook del på twitter