Rundskriv, veileder og brosjyre

Brev og uttalelser

Uttalelser fra Helse- og omsorgsdepartementet

Definisjoner § 1-3

Rett til tjenester i hjemmet, forholdet til vilkårslæren mm. – pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a

Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten – pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b

Fritt behandlingsvalg – pasient - og brukerrettighetsloven § 2-4

Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-1 b, 2-2 og 2-4 ble endret 01.11.2015. Disse brevene viser til gamle lovbestemmelser, men vurderingene er relevante også etter lovendringene.

Rett til medvirkning – pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1

Rett til informasjon når pasienten er mindreårig – pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4

Samtykke på vegne av barn § 4-4

Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi - pasient og brukerrettighetsloven § 4-6a

Rett til innsyn i journal – pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1

 

Loven sier ikke noe om på hvilken måte pasienter skal få innsyn, annet enn at pasienten har rett til kopi etter særskilt forespørsel. Det vil være opp til den enkelte virksomhet hvordan den tilrettelegger for journalinnsyn. Dersom en virksomhet velger å åpne for elektronisk innsyn i pasientjournaler, må imidlertid virksomheten sikre at innsynsløsningen ikke gir pasienter eller andre innsyn i opplysninger som de ikke har rett til å se.

Dette er også omtalt i Prop.75 L (2016-2017) Endringar i pasient- og brukarrettslova, helsepersonellova m.m. (styrking av rettsstillinga til barn ved yting av helse- og omsorgstenester m.m.)  3.3.5.6 Elektroniske tenester for innsyn i pasientjournal (side 27) hvor det står følgende:

"Det er nokre særlege omsyn som gjer seg gjeldande når det blir opna for elektroniske innsynstenester for foreldre. Helsepersonell må forsikre seg om at helseopplysningane som blir gjort tilgjengelege i den elektroniske tenesta for innsyn, ikkje er av ein slik karakter at helsepersonellet gir foreldre eller andre som har foreldreansvaret innsyn i informasjon som det etter pasient- og brukarrettslova § 3-4 ikkje skal givast tilgang til.

Departementet ønsker vidare å understreke kor viktig det er at helse- og omsorgstenestene sikrar barnet sine interesser og har kva som er best for barnet i tanke når dei vurderer kva journalnotat som skal gjerast tilgjengeleg for foreldre i ei elektronisk teneste for innsyn.

Departementet viser òg til at Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse har sendt brev til dei regionale helseføretaka i landet om juridiske vurderingstema knytte til elektroniske tenester for innsyn i pasientjournal. I brevet av 15. september 2016  gjorde direktorata nærmare greie for dei omsyna og vurderingane som må ligge til grunn når slike innsynstenester blir innførte. "

Barns rett til helsekontroll – pasient- og brukerrettighetsloven § 6-1

Barns rett til samvær med foreldrene i helseinstitusjon – pasient- og brukerrettighetsloven § 6-2

Spørsmål og svar

Har alle som oppholder seg i Norge rett til helsetjenester?

Regler om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i Norge er nå samlet i forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket. Forskriften fastsetter blant annet at alle personer som oppholder seg i riket, har rett til vurdering fra spesialisthelsetjenesten (§ 1). Videre regulerer forskriften hvem som har fulle rettigheter til helsehjelp (§ 2).

Forskriften fastsetter også at alle personer som oppholder seg i riket har rett til øyeblikkelig hjelp (§ 3) og helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente (§ 5). Se også regler om barns rett til helse- og omsorgstjenester (§4) og om personers rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester (§6).

Innvandrerhelse

Kan helsepersonell gi helsehjelp uten at pasienten samtykker?

Utgangspunktet og hovedregelen er at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke, se pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4.

Det åpnes imidlertid for unntak fra dette i øyeblikkelig hjelp-situasjoner eller i situasjoner der lovverket åpner for tvang.

Regler om tvungen helsehjelp til pasienter som ikke kan samtykke til helsehjelpen og som motsetter seg slik helsehjelp er gitt i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A og kommentert i rundskrivet Lov om pasientrettigheter kapittel 4A.

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Regler om bruk av tvang i psykiatrien er regulert i lov om psykisk helsevern. Se også egen side om psykisk helsevern

E-æringskurs om samtykke til helsehjelp og samtykkekompetanse

Hvem samtykker til helsehjelp på vegne av barn?

Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 er det som hovedregel foreldrene eller andre som har foreldreansvaret som har rett til å samtykke på vegne av pasienter under 16 år.

Fra barnet er i stand til å danne seg egne synspunkter på det samtykke dreier seg om, altså helsehjelpen, skal imidlertid foreldrene eller andre som har foreldreansvaret informere og gi barnet anledning til å si sin mening før de avgjør om samtykke skal gis. Det gjelder senest fra barnet fyller 7 år.  Det skal legges vekt på hva barnet mener i samsvar med barnets alder og modenhet. Er barnet fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener.

Det er tilstrekkelig at én av foreldrene samtykker til helsehjelp som regnes som en del av daglig og ordinær omsorg for barnet. Det samme gjelder hvis kvalifisert helsepersonell mener helsehjelpen er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade.

For vaksinasjon av barn se under brev og uttalelser, "Samtykke på vegne av barn § 4-4"

Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven

Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang til tjenester av god kvalitet, både ved å gi pasienter/brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten og ved at disse sikres prosessuelt.

Loven skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient/bruker og helse- og omsorgstjenesten samt ivareta respekten for den enkelte pasient/brukers liv, integritet og menneskeverd.

Rettighetene som følger av pasient- og brukerrettighetsloven må ses i sammenheng med motsvarende plikter for helsepersonellet i helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.

Hva pasient- og brukerrettighetsloven lovfester

  • rett til øyeblikkelig hjelp
  • rett til nødvendig helsehjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten
  • rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten
  • rett til fastlege
  • rett til fritt sykehusvalg
  • rett til syketransport
  • rett til medvirkning, informasjon og konfidensialitet
  • krav om samtykke til helsehjelp
  • vilkår for å kunne yte helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse

Pasienter eller brukere som mener at bestemmelser i pasient- og brukerrettighetsloven er brutt har rett til å klage til Fylkesmannen. Klage skal først sendes helsetjenesten som har truffet avgjørelsen.

Pasient- og brukerombudet bistår pasienter og brukere med informasjon, råd og veiledning. Ombudene kan veilede pasienter og brukere ved klager på helse- og omsorgstjenester.

Sist faglig oppdatert: 22. mars 2017