​Rundskriv og veiledere

Brev og uttalelser

Formålet med folkehelseloven

Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse herunder utjevner sosiale helseforskjeller (§ 1). «Samfunnsutvikling som fremmer folkehelse» tydeliggjør at målet med loven er, gjennom en bred samfunnsmessig tilnærming, å gjøre noe med de ulike påvirkningsfaktorene i samfunnet som kan ha innvirkning på folkehelsen.

Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstsvilkår for barn og unge, forebygge sykdom og skader, og utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, beskytter mot helsetrusler og fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse (§ 3). Arbeidet retter seg mot befolkningen eller deler av befolkningen og ikke mot enkeltindivider med identifisert risiko.

Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse herunder utjevner sosiale helseforskjeller (§ 1). ”Samfunnsutvikling som fremmer folkehelse” tydeliggjør at målet med loven er, gjennom en bred samfunnsmessig tilnærming, å gjøre noe med de ulike påvirkningsfaktorene i samfunnet som kan ha innvirkning på folkehelsen. Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstsvilkår for barn og unge, forebygge sykdom og skader, og utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, beskytter mot helsetrusler og fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse (§ 3). Arbeidet retter seg mot befolkningen eller deler av befolkningen og ikke mot enkeltindivider med identifisert risiko.

Hvem loven gjelder for

Folkehelseloven gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter ansvar for å fremme folkehelse (§ 2). Mens kommunehelsetjenesteloven la oppgavene direkte til helsetjenesten i kommunen, er nå ansvaret løftet til kommunen. Prinsippet om å fremme folkehelse i alle sektorer («helse i alt vi gjør») gjelder for kommune, fylkeskommune og stat. Dette innebærer at helsehensyn skal integreres i beslutningsprosesser og for eksempel i utøvelse av rollen som eier av virksomhet og eiendom, arbeidsgiver, utviklingsaktør, tjenesteyter mv.

Folkehelseloven gir fylkeskommuner, fylkesmenn, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet ulike samordnings- og veiledningsoppgaver (§§ 22-25).

Folkehelseloven gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter ansvar for å fremme folkehelse (§ 2). Mens kommunehelsetjenesteloven la oppgavene direkte til helsetjenesten i kommunen, er nå ansvaret løftet til kommunen. Prinsippet om å fremme folkehelse i alle sektorer (”helse i alt vi gjør”) gjelder for kommune, fylkeskommune og stat. Dette innebærer at helsehensyn skal integreres i beslutningsprosesser og for eksempel i utøvelse av rollen som eier av virksomhet og eiendom, arbeidsgiver, utviklingsaktør, tjenesteyter mv.
 
Folkehelseloven gir fylkeskommuner, fylkesmenn, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet ulike samordnings- og veiledningsoppgaver (§§ 22-25).

Loven angir en arbeidsform for folkehelsearbeidet

Med folkehelseloven er det etablert et nytt fundament for å styrke folkehelsearbeidet i politikk- og samfunnsutvikling og i planarbeid ut fra regionale og lokale utfordringer og behov. Det er blant annet et krav at den enkelte kommune/fylkeskommune skal ha oversikt over helseutfordringene. Drøfting av helseutfordringene skal være grunnlag for lokale og regionale planstrategier som vedtas av kommunestyrene og fylkestingene etter plan- og bygningsloven.

Helseutfordringene skal danne grunnlag for mål og strategier forankret i plansystemet etter plan- og bygningsloven. Kommunene har plikt til å iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer. Det er viktig med et langsiktig folkehelsearbeid fordi beslutningene som tas i dag har betydning for samfunns- og miljøforholdene i lang tid framover, og dermed også helsen til de neste generasjoner.

Med folkehelseloven er det etablert et nytt fundament for å styrke folkehelsearbeidet i politikk- og samfunnsutvikling og i planarbeid ut fra regionale og lokale utfordringer og behov. Det er blant annet et krav at den enkelte kommune/fylkeskommune skal ha oversikt over helseutfordringene. Drøfting av helseutfordringene skal være grunnlag for lokale og regionale planstrategier som vedtas av kommunestyrene og fylkestingene etter plan- og bygningsloven. Helseutfordringene skal danne grunnlag for mål og strategier forankret i plansystemet etter plan- og bygningsloven. Kommunene har plikt til å iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer. Det er viktig med et langsiktig folkehelsearbeid fordi beslutningene som tas i dag har betydning for samfunns- og miljøforholdene i lang tid framover, og dermed også helsen til de neste generasjoner.

Miljørettet helsevern

Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helse, nærmere bestemt biologiske, kjemiske fysiske og sosiale miljøfaktorer (§ 8). Bestemmelsene om miljørettet helsevern i kommunehelsetjenesteloven kapittel 4a er i all hovedsak videreført i folkehelseloven. Oppgaven skal være en del av kommunens tverrsektorielle folkehelsearbeid og skal som del av dette bidra i planarbeid.

Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helse, nærmere bestemt biologiske, kjemiske fysiske og sosiale miljøfaktorer (§ 8). Bestemmelsene om miljørettet helsevern i kommunehelsetjenesteloven kapittel 4a er i all hovedsak videreført i folkehelseloven. Oppgaven skal være en del av kommunens tverrsektorielle folkehelsearbeid og skal som del av dette bidra i planarbeid.

Beredskap

Folkehelseloven har beredskapselementer som delvis videreføres fra kommunehelsetjenesteloven, og som delvis er nye. Folkehelseloven gjør det klart at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for tiltak i beredskapssituasjoner (§ 28).

Folkehelseloven har beredskapselementer som delvis videreføres fra kommunehelsetjenesteloven, og som delvis er nye. Folkehelseloven gjør det klart at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for tiltak i beredskapssituasjoner (§ 28).   

Internkontroll

Kommuner og fylkeskommuner skal føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av folkehelseloven overholdes. Helse- og omsorgsdepartementet anbefaler at dette integreres som en del av kommunens og fylkeskommunens generelle styrings- og kvalitetssystem.

Kommuner og fylkeskommuner skal føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av folkehelseloven overholdes. Helse- og omsorgsdepartementet anbefaler at dette integreres som en del av kommunens og fylkeskommunens generelle styrings- og kvalitetssystem.

 

Sist faglig oppdatert: 26. april 2017

skriv ut del på facebook del på twitter