Brev og uttalelser

Spørsmål og svar

Hva er alternativ behandling?

​Alternativ behandling, også kalt alternativ medisin, består av et stort antall fagretninger med ulikt teoretisk og erfaringsbasert grunnlag, for eksempel akupunktur, homøopati, refleksologi, healing, sonefeltterapi mv.

Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling: Hva er alternativ behandling?

Alternativ behandling utøves av alternative utøvere, men også av helsepersonell med autorisasjon etter helsepersonelloven. For eksempel bruker enkelte fysioterapeuter, leger og sykepleiere akupunktur som en del av behandlingen.

Alternativ behandling har til hensikt å lindre eller behandle sykdom eller skade. Men behandlingen er normalt sett ikke en del av den helsehjelp som gis av helsepersonell innenfor den ordinære offentlige eller private helsetjeneste.

I mange tilfeller benyttes alternativ behandling som et supplement til den ordinære offentlige eller private helsetjeneste. I den sammenheng omtales alternativ behandling ofte som komplementær behandling.

Kilde: Odelstingsproposisjon nummer 27 (2002-2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom mv.

Gjelder lov om alternativ medisin når helsepersonell utøver alternativ medisin?

​Når helsepersonell utøver alternativ medisin gjelder både lov om alternativ medisin og helsepersonelloven, jf lovens § 2 femte ledd.

Forbudene i lov om alternativ medisin §§ 5-7 gjelder ikke for helsepersonell, Helsepersonell må imidlertid alltid opptre faglig forsvarlig, også når de utøver alternativ medisin, jf helsepersonellovens § 4.

Kan jeg få offentlig støtte til behandling hos personer som utøver alternativ medisin?

​Nei, du kan ikke få offentlig støtte til behandling hos personer som utøver alternativ medisin. Helse- og omsorgsdepartementet vurderte dette spørsmålet da loven ble laget, men kom til at det ville innebære så mange avgrensningsproblemer å innføre en offentlig støtteordning for alternativ medisin at de valgte å ikke innføre en slik ordning. 

Hvorfor er det laget en frivillig registerordning for utøvere av alternativ behandling?

​Formålet med den registerordningen for utøvere av alternativ behandling er ifølge Odelstingsproposisjon nummer 27 (2002-2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom mv. å styrke pasientsikkerheten og forbrukerrettighetene. Ordningen skal også bidra til seriøsitet og forretningsmessig ordnede forhold blant utøvere av alternativ behandling.

Registerordningen reguleres av Forskrift om frivillig registerordning for utøvere av alternativ behandling (registerforskriften). Registerforskriften er hjemlet i lov om alternativ behandling § 3. 

Er det momsunntak på alternativ behandling?

Alternative behandlere har rett til momsunntak hvis de er registrert i Brønnøysundregisteret og er medlem i en organisasjon som er godkjent av Helsedirektoratet til å kunne stå oppført i Brønnøysundregistrene.

Hvem kan jeg klage til dersom jeg er blitt behandlet på en uforsvarlig måte av en alternativ behandler?

​For de organisasjoner som er blitt godkjent for frivillig registrering i Brønnøysundregistrene er det et vilkår for registrering at organisasjonen har etablert en klageordning for medlemmer som registrer seg, jf forskriftens § 6 jf § 3. 

Har jeg rett til offentlig kompensasjon dersom jeg blir utsatt for skadelig eller uforsvarlig behandling?

​Nei, det har du ikke. Brukere av alternativ behandling er verken omfattet av lov om erstatning ved pasientskader fra 2001 eller lov om pasientrettigheter fra 1999. Dette innebærer mindre beskyttelse for brukere av alternativ behandling sammenlignet med brukere av den ordinære helsetjenesten. Men dersom man har fått alternativ behandling hos en registrert utøver av alternativ behandling kan man forvente at utøveren har gyldig ansvarsforsikring. 

Hvem fører tilsyn med utøvere av alternativ behandling?

​Tilbydere av alternativ behandling er som hovedregel ikke underlagt statlig tilsyn, bortsett fra i tilfeller der den som tilbyr den alternative behandlingen også er autorisert helsepersonell (da den ordinære helsetjenesten er underlagt tilsyn fra Statens helsetilsyn og Fylkesmannen).

Helsetilsynet kan imidlertid på generelt grunnlag begjære at det reises tiltale mot utøvere av alternativ behandling, nærmere bestemt når behandlingen kan være i strid med bestemmelser i lov om alternativ behandling (§ 5, 6, 7 og 9). 

Hvilke rettigheter har en pasient/bruker av alternativ behandling?

​Forbrukerne av alternativ behandling har klagerettigheter i medhold av forskrift om frivillig registerordning for utøvere av alternativ behandling (§ 3 punkt 6). Brukerne kan klage over utøvernes yrkesfaglige atferd til utøverorganisasjonen. Klagen skal behandles i et yrkesetisk råd eller særskilt klageorgan.

Denne muligheten foreligger ikke dersom utøveren av alternativ behandling ikke er med i den frivillige registerordningen.

Helsetilsynet kan imidlertid på generelt grunnlag begjære at det reises tiltale mot utøvere av alternativ behandling, nærmere bestemt når behandlingen kan være i strid med bestemmelser i lov om alternativ behandling (§ 5, 6, 7 og 9).

Man har forbrukerrettigheter og kan klage til Forbrukerombudet på villedende markedsføring av alternativ behandling. 

Er det restriksjoner i regelverket for hvilke typer sykdom og lidelser utøvere av alternativ behandling kan behandle?

​Ifølge lov om alternativ behandling av sykdom mv kan bare autorisert helsepersonell utføre medisinske inngrep eller behandling som kan medføre alvorlig helserisiko (§ 5), behandling av allmennfarlige smittsomme sykdommer (§ 6) og behandling av alvorlige sykdommer og lidelser (§ 7).
Andre enn autorisert helsepersonell kan utøve behandling når hensikten er å lindre eller dempe symptomer forårsaket av sykdom eller bivirkninger av gitt behandling.

Andre enn autorisert helsepersonell kan også utøve behandling når hensikten er å styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse.
Behandling av alvorlige sykdommer og lidelser kan skje i samarbeid med, og i forståelse med, pasientens lege når pasienten er myndig og har samtykkekompetanse etter pasientrettighetsloven (§ 4-3 første og andre ledd). 

Gjelder kravet om taushetsplikt for utøvere av alternativ behandling?

​Ifølge loven har utøvere av alternativ behandling taushetsplikt (§ 4). Alternative behandlere har like strenge krav for å behandle alle opplysninger på like linje som helsepersonell. Man kan for eksempel ikke ta med seg identifiserbare opplysninger hjem.

Om alternativ behandlingsloven

Lov om alternativ behandling har som formål å bidra til sikkerhet for pasienter som søker eller mottar alternativ behandling, samt å regulere adgangen til å utøve alternativ behandling. Loven gjelder alle alternative behandlere, ikke bare dem som er omfattet av den frivillige registerordningen.

Frivillig registerordning

Utøvere av alternativ behandling kan registrere seg i Registeret for utøvere av alternativ behandling (brreg.no) forutsatt at vedkommende er medlem av en organisasjon for utøvere av alternativ behandling som er godkjent av Helsedirektoratet. Utøveren må ha gyldig ansvarsforsikring for det økonomiske ansvar som kan oppstå overfor pasienten i forbindelse med behandlingen. Forsikringen kan være tegnet av den enkelte behandler selv, eller foreligge gjennom et ansettelsesforhold. I begge tilfeller må forsikringen dokumenteres. Det er Brønnøysundregistrene som påser at gyldig forsikring foreligger hos den enkelte utøver av alternativ behandling.

Utøvere som ønsker å registrere seg, må videre ha en virksomhet av et visst omfang, ikke bare hobbypreget virksomhet. Utøvere som søker om registrering må også registrere seg i Enhetsregisteret (i Brønnøysund), som skal sikre at virksomheten er av et visst omfang.

Godkjenning av utøverorganisasjoner

Oversikt over organisasjoner som har fått godkjenning fra Helsedirektoratet finnes i Brønnøysundregistrene.

Se rundskriv IS-10/2006 «Alternativ behandling: Frivillig registerordning. Kriterier for godkjenning av organisasjoner og registrering av utøvere» for utfyllende beskrivelser av ordningen. Søknadsskjema ligger som vedlegg til rundskrivet.

Hva alternative behandlere kan og ikke kan

Alternative behandlere kan utøve behandling når hensikten er (lovens §§ 6 andre ledd og 7 andre ledd)

  • å lindre eller dempe symptomer forårsaket av sykdom eller bivirkninger av gitt behandling.
  • å styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse.

Behandling av alvorlige sykdommer og lidelser skal skje i samarbeid med, og i forståelse med, pasientens lege når pasienten er myndig og har samtykkekompetanse etter pasientrettighetslovens § 4- 3 første og andre ledd.

Alternative behandlere kan ikke

  • utføre medisinske inngrep eller behandling som kan medføre alvorlig helserisiko for pasienten (lovens § 5).
  • behandle allmennfarlige smittsomme sykdommer (lovens § 6).
  • behandle andre alvorlige sykdommer og lidelser (lovens § 7). 

Taushetsplikt

Loven gir også utøvere av alternativ behandling taushetsplikt (lovens § 4), som i lov om helsepersonell fra 1999, jf §§ 21 til 25) Alternative behandlere har like strenge krav for å behandle alle opplysninger på like linje som helsepersonell. Man kan for eksempel ikke ta med seg identifiserbare opplysninger hjem.

Beskyttet tittel

Det er bare helsepersonell med autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning som har rett til å benytte slik yrkesbetegnelse som kjennetegner yrkesgruppen (lovens § 8 første ledd, jf helsepersonellovens § 74).
Bare den som er registrert i det frivillige registeret har rett til å bruke betegnelsen registrert i tiknytning til sin yrkesbetegnelse som alternativ behandler (lovens § 8 fjerde ledd).

Ingen må uriktig benytte titler eller markedsføre virksomhet på en slik måte at det kan gis inntrykk av at vedkommende har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning som helsepersonell, eller er registrert som alternativ behandler.

Overtredelse av loven er straffbart (lovens § 9).

Sist faglig oppdatert: 30. januar 2017