Reformens bakgrunn og formål

Regjeringen la 4. mai 2018 fram Meld. St. 15 (2017-2018) Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre. Meldingen ble behandlet og vedtatt i Stortinget 20. desember 2018, se Innst. 43 S (2018-2019). Utgangspunktet for Leve hele livet er blant annet en erkjennelse av at gode løsninger ute i kommuner, fylkeskommuner og helseforetak i liten grad spres til andre. Reformen vil tilrettelegge for at gode, lokale løsningene spres og implementeres rundt om i kommunene.

Reformen legger opp til at eldre skal få brukt ressursene sine og dekket behovene sine i alle faser av alderdommen. Det handler om å skape et mer aldersvennlig samfunn der eldre kan leve gode liv og delta i fellesskapet.

Målgruppen for reformen er alle eldre over 65 år, både de som bor hjemme og de som bor på institusjon.

Overordnet skal reformen bidra til:

  • Flere gode leveår
  • Pårørende som ikke blir utslitt
  • Ansatte som trives på jobben og får brukt sin kompetanse  

Reformen bygger på eksisterende meldinger, strategier og planer, blant annet:

  • Folkehelsemeldingen
  • Legemiddelmeldingen
  • Primærhelsetjenestemeldingen
  • Kvalitets- og pasientsikkerhetsmeldingen
  • Meldingen om Nasjonal helse- og sykehusplan
  • Omsorg 2020
  • Kompetanseløft 2020
  • Opptrappingsplan for rusfelt 2016-2020
  • Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019
  • Strategi for god psykisk helse 2017-2022
  • Opptrappingsplan mot vold og overgrep 2017-2021
  • Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017-2021
  • Strategi for seksuell helse 2017-2022
  • Strategi for et aldersvennlig samfunn, Flere år – flere muligheter
  • Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade
  • Handlingsplan for Trygghet, mangfold, åpenhet
  • Handlingsplan for Universell utforming 2015-2019
  • Digihjelpen

Relevante fremtidige meldinger og planer:

  • Stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken (Kulturdepartementet)
  • Ny lovgivning og stortingsmelding om tros- og livssynspolitikk
  • Stortingsmelding om helsenæringer (Nærings- og fiskeridepartementet)
  • Strategiplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser (Barne- og likestillingsdepartementet)
   Reformen bygger også på:
  • Dialogmøter – det er avholdt regionale dialogmøter om reformens hovedområder.
  • Lokale eksempler – det er samlet inn lokale eksempler innenfor hvert hovedområde, som er konkretisert i fem forslag til løsninger innenfor hvert av reformens hovedområder.
  • Kunnskapsoppsummeringer – det er gjort egne kunnskapsoppsummeringer innenfor hvert av reformens hovedområder.

   Refomens grunnlag er tilgjengelig på Regjeringens side om Leve hele livet.

Reformens innhold

Leve hele livet består av 25 konkrete og utprøvde løsninger på områder hvor det ofte svikter i tilbudet til eldre i dag. Løsningene bygger på hva ansatte, eldre, pårørende, frivillige, forskere og ledere har sett fungere i praksis. Løsningene deles inn i 5 områder som utgjør reformens innsatsområder. Disse beskrives nedenfor.

Det legges opp til en prosess hvor kommunestyrene behandler og vedtar hvordan reformens løsninger kan tilpasses lokale forhold og innføres i samarbeid med andre tjenesteområder, frivillig sektor og andre aktører i lokalsamfunnet. Kommuner som omstiller seg i tråd med reformen, vil prioriteres innenfor relevante øremerkede ordninger.

Aktiviteter på spesialisthelsetjenestens område vil bli fulgt opp i ordinære styrings- og rapporteringssystemer.

Reformens 5 innsatsområder er: 

Aldersvennlig Norge

 

I regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn - "Flere år – flere muligheter" vises det til at alle sektorer har virkemidler for å fremme et aldersvennlig samfunn slik at eldre mennesker kan delta, leve aktive liv og bevare sin selvstendighet så lenge som mulig.

Med kvalitetsreformen Leve hele livet vil regjeringen konkretisere dette arbeidet med et Nasjonalt program for et aldersvennlig Norge. Programmet bygger på WHOs konsept for aldersvennlige byer og lokalsamfunn. Arbeidet må baseres på et bredt partnerskap mellom offentlige myndigheter, arbeids- og næringsliv, private aktører, sivilsamfunn og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Programmet skal utfordre den eldre befolkning til selv å engasjere seg i planlegging av egen alderdom og utforming av sine omgivelser. Samtidig blir det viktig å sørge for at også helse- og omsorgssektoren gjør sin del av arbeidet ved å skape aldersvennlige sykehus, sykehjem, botilbud og tjenester.

Det er etablert et råd for aldersvennlig Norge, som avløser Statens seniorråd. Det skal også etableres et Senter for aldersvennlig Norge som skal være ansvarlig for det operative i programmet, i tillegg til å være sekretariat for rådet. Inntil senteret er etablert vil Helsedirektoratet være ansvarlig for det operative arbeidet i programmet og være sekretariat for rådet. Gjennom samarbeidsavtalen med Regjeringen om Leve hele livet, vil KS bidra til et aldersvennlig samfunn. KS  får et særskilt ansvar i å utvikle et nasjonalt nettverk av aldersvennlig byer og lokalsamfunn.  

Nasjonalt program for et aldersvennlig Norge har fem hovedelementer: 

 

  • Planlegg egen alderdom – en kampanje på tilrettelegging av bolig, sosialt fellesskap og et aktivt liv
  • Eldrestyrt planlegging av aldersvennlige lokalsamfunn 
  • Nasjonalt nettverk for aldersvennlige kommuner
  • Partnerskapsordning for aldersvennlige organisasjoner, institusjoner, bedrifter og virksomheter 
  • Seniorressursen – ta i bruk den ressursen eldre representerer i arbeidsliv og frivillig arbeid

 Det henvises forøvrig til følgende sentrale sider:

Aktivitet og fellesskap

Leve hele livet er en reform for aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap. Målet er å ta vare på eldres forhold til familie, venner og sosialt nettverk og skape gode opplevelser og møter på tvers av generasjonene. Fysisk, sosial og kulturell aktivitet skal være tilpasset den enkeltes interesser, ønsker og behov. Når livet blir ekstra sårbart, skal eldre få mulighet til samtale, motivasjon og støtte.
Samtidig tyder mange tilbakemeldinger fra dialogmøtene, brukerundersøkelser og annen kunnskap på at dette er områder helse- og omsorgstjenestene kan bli bedre på. Mange eldre uttrykker at de i for liten grad får tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter. Flere steder er ikke samarbeidet med frivillig sektor satt i system.

Som en forberedelse til arbeidet med reformen er det utarbeidet en kunnskapsoppsummering om aktivitet og fellesskap for eldre.


Oppsummert er utfordringene:

  • Ensomhet blant eldre relatert til endringer i livssituasjon, partners død, endret helsetilstand og funksjonsnivå
  • Inaktivitet og aktivitetstilbud som ikke er tilpasset individuelle ønsker og behov
  • Manglende ivaretakelse av sosiale, kulturelle og eksistensielle behov
  • Lite systematisk samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og frivillige/sivilsamfunn
  • Manglende møteplasser, samlokalisering og digitale generasjonsskiller
For å møte utfordringene foreslås fem løsninger, der målet er å skape økt aktivitet, gode opplevelser og fellesskap:
  • Gode øyeblikk - Eldre bør få tilbud om minst én time aktivitet daglig med bakgrunn i egne interesser, ønsker og behov. Aktiviteten skal gi gode opplevelser og øyeblikk i hverdagen og stimulere sanser og minner, bevegelse og deltakelse i sosialt fellesskap.
  • Tro og liv - Helse- og omsorgstjenestene må sørge for at den enkeltes tro- og livssynsutøvelse og behov for samtaler om eksistensielle spørsmål blir ivaretatt.
  • Generasjonsmøter - Etablere møteplasser mellom unge og eldre i dagliglivet og organisere aktivitet og virksomhet på tvers av generasjonene. Det kan for eksempel skje på skoler og arbeidsplasser, eller i sykehjem og nærmiljø. For å skape flere gode møteplasser, er det viktig at kommunene utvikler politikk og planverk som tilrettelegger for et tettere samarbeid mellom generasjonene.
  • Samfunnskontakt - Helse- og omsorgstjenesten bør vurdere å opprette en funksjon som samfunnskontakt, som kan være helse- og omsorgstjenestens bindeledd og koordinator mot nærmiljø, familie og pårørende, frivillige og andre i lokalsamfunnet.
  • Sambruk og samlokalisering - Sykehjem og omsorgsboliger bør bygges slik at de blir en integrert del av lokalmiljøet, gjerne med felles møteplasser og naboskap på tvers av generasjoner og funksjoner. Ved å åpne omsorgssenterets tilbud, også for andre i nærmiljøet, gir det et rikere liv for dem som bor der, og et bedre tilbud til kommunens øvrige innbyggere. 

 

Mat og måltider

Leve hele livet er en reform for større matglede. Målet er skape gode måltidsopplevelser og redusere underernæring. Eldre skal få næringsrik mat som både ser god ut, dufter godt og smaker godt. Maten skal være tilpasset den enkeltes behov og serveres i en hyggelig ramme. Eldre bør få større mulighet til å velge hva de vil spise, og når de vil spise og dele et godt måltid med andre.

Som en forberedelse til arbeidet med reformen er det utarbeidet en kunnskapsoppsummering om mat og ernæring for eldre.


Oppsummert er hovedutfordringene:

  • Manglende systematisk oppfølging
  • Manglende sosialt fellesskap og lite vektlegging av måltidsomgivelsene
  • Få måltider og for lang nattfaste
  • Lite mangfold og valgfrihet
  • Lang avstand mellom produksjon og servering
For å møte utfordringene foreslås fem løsninger, der målet er å redusere underernæring og skape gode mat- og måltidsopplevelser for den enkelte:
  • Det gode måltidet - Et godt måltid skal bestå av næringsrik mat som ser god ut, lukter godt og smaker godt. Maten og måltidet må tilpasses den enkeltes forutsetninger og behov, og serveres i en hyggelig ramme. Maten skal ha tilstrekkelig og riktig innhold av energi og næringsstoffer. Det bør legges til rette for sosiale måltidsfellesskap for de som ønsker det. Spisevenner er et eksempel på hvordan kommunene kan tilrettelegge for dette.
  • Måltidstider - Helse- og omsorgstjenestene bør ha som ambisjon at eldre som har behov for mat- og ernæringsbistand, skal få tilbud tilpasset deres måltidsrytme. Måltidene bør fordeles jevnt, og det bør ikke gå mer enn 11 timer mellom kvelds- og frokostmåltidet. Flere kommuner har endret måltidsrytmen med gode resultater.
  • Valgfrihet og variasjon - Den enkelte må i størst mulig grad få mulighet til å ivareta egne mattradisjoner og spisevaner når det gjelder meny, tidspunkt for måltidene og hvem de vil spise sammen med.
  • Systematisk ernæringsarbeid - Systematisk ernæringsarbeid handler om å følge opp den enkeltes ernæringsbehov for å unngå under- og feilernæring. Helse- og omsorgstjenesten må vurdere risiko for feil- og underernæring og om det skal utarbeides en individuell ernæringsplan.
  • Kjøkken og kompetanse lokalt - Alle kommuner bør ha kjøkken- og matfaglig kompetanse i helse- og omsorgstjenesten, uavhengig av hvor maten produseres. For å sikre god mat og riktig ernæring, er det også viktig at det lages gode rutiner for hvordan maten skal tilberedes og serveres.

 

Helsehjelp

Leve hele livet er en reform for å skape de eldres helse- og omsorgstjenester, der det viktigste spørsmålet er: Hva er viktig for deg? Eldre skal føle seg verdsatt, sett og involveres i beslutninger som angår dem selv. Eldre skal få mulighet til å leve hjemme så lenge som mulig, og få støtte til å mestre hverdagen, på tross av sykdom og funksjonssvikt. De skal også få hjelp når de har behov for det, deriblant god, lindrende omsorg og pleie når livet går mot slutten.


Tilbakemeldinger fra dialogmøtene og kunnskap på området tyder på at mange eldre ikke får ivaretatt sine grunnleggende behov for helsehjelp og bistand til å forebygge sykdom og funksjonssvikt.

Som en forberedelse til arbeidet med reformen er det utarbeidet en kunnskapsoppsummering om helsehjelp til eldre.


Oppsummert er utfordringene:

  • Manglende oppmerksomhet på mestring og forebygging
  • Dårlig oversikt over sammensatte behov og problemer
  • Lite bruk av fysisk aktivitet og trening
  • Manglende bruk av nye behandlingsformer
  • Lite systematisk kartlegging og oppfølging av den enkelte
For å møte utfordringene foreslås fem løsninger, der målet er å øke mestring og livskvalitet, forebygge funksjonsfall og gi rett hjelp til rett tid:
  • Hverdagsmestring - Eldre skal ha mulighet til å klare seg selv i størst mulig grad. Helse- og omsorgstjenesten bør vurdere den enkeltes behov og potensial for rehabilitering og egenomsorg før det iverksettes tiltak som kompenserer for tap av funksjonsevne. Hverdagsrehabilitering er et sentralt virkemiddel som både kan gi økt selvstendighet i dagliglivets aktiviteter, forbedre funksjonsevnen og utsette ytterligere funksjonsfall. Velferdsteknologiske løsninger er viktige virkemidler.
  • Proaktive tjenester - Proaktive tjenester er tjenester som settes inn på et tidlig tidspunkt, før alvorlig sykdom har utviklet seg. Det innebærer å oppsøke innbyggere som ikke selv oppsøker helsetjenesten, og tilbyr tettere oppfølging. Det kan forhindre at sykdom og funksjonssvikt forverres. Helse- og omsorgstjenesten bør vurdere å bruke forebyggende hjemmebesøk ikke bare når innbyggerne har nådd en viss alder, men for eksempel ved alvorlige hendelser, partners dødsfall, utskrivning fra sykehus eller ny kronisk diagnose.
  • Målrettet bruk av fysisk trening - Eldre bør få tilbud om fysisk trening og aktivitet som forebyggende, behandlende og rehabiliterende tiltak. Dette kan for eksempel skje gjennom kommunens frisklivstilbud, ved å etablere treningstilbud/treningsgrupper for eldre, og ved individuelt tilpasset trening. Fysisk aktivitet er et tiltak som har stort potensiale for å forebygge fall, tap av fysisk funksjon og kognitiv svikt og demens.
  • Miljøbehandling - Miljøbehandling kan øke mestring og velvære, skape nye muligheter for kommunikasjon, dempe angst og uro og redusere unødig legemiddelbruk hos eldre. Miljøbehandling kan inneholde integrert bruk av musikk og andre kulturuttrykk i behandling og daglige aktiviteter, minnearbeid, gjenkjenning og sansestimulering. 
  • Systematisk kartlegging og oppfølging - Å fange opp tegn på utvikling av sykdom, funksjonstap eller problemer, er en forutsetning for å komme tidlig i gang med tiltak, både hos hjemmeboende eldre og eldre på sykehjem. Helse- og omsorgstjenesten bør utvikle og bruke ansattes kompetanse i systematisk kartlegging, observasjon og oppfølging. Slik kartlegging og oppfølging må, i tillegg til fysisk helse og funksjon, omfatte ernæringsstatus, munn- og tannhelse, sansetap, psykisk helse og sosiale forhold.

 

Sammenheng i tjenestene

Leve hele livet er en reform for å skape et mer sammenhengende tjenestetilbud til eldre og deres pårørende. Målet er å gi eldre økt trygghet og forutsigbarhet gjennom pasientforløp, overganger mellom eget hjem, sykehus og sykehjem og færre ansatte å forholde seg til. Målet er også å ta vare på de som tar vare på sine nærmeste, og gi pårørende støtte og avlastning. Tilbakemeldinger fra dialogmøtene og kunnskap på området tyder på at mange eldre og deres pårørende opplever at tjenestene er for oppstykket og mangler helhet og kontinuitet.

Som en forberedelse til arbeidet med reformen er det utarbeidet en kunnskapsoppsummering om overganger og brudd i pasientforløp til eldre.


Oppsummert er utfordringene:

  • For lite personsentrert tilnærming
  • For lite avlastning og støtte til pårørende
  • For lite kontinuitet og trygghet, for mange ansatte å forholde seg til og usikkerhet om eller når hjelpen kommer
  • For mange brudd og krevende overganger mellom tjenestetilbud i kommunene
  • For lite kontinuitet og trygghet i overgangen mellom de ulike tjenestenivåene
For å møte utfordringene foreslås fem løsninger, der målet er økt trygghet og forutsigbarhet i pasientforløpet til eldre og deres pårørende:
  • Den enkeltes behov - Tjenestetilbud skal ta utgangspunkt i hva som er viktig for den enkelte. Det innebærer å ivareta de eldre som hele mennesker, ikke bare deres sykdom og funksjonssvikt. Målet er at hvert enkelt menneske skal ta i bruk sine ressurser og opprettholde selvstendighet så lenge som mulig. Den enkeltes livsfortellinger, verdier og ønsker skal danne utgangspunkt for helse- og omsorgstjenestens tilbud. Dette innebærer også å respektere og ta hensyn til språk, kultur og identitet. For å få til dette må man kartlegge den enkeltes behov, utforme en individuell plan og sørge for jevnlige samtaler med bruker og pårørende. 
  • Avlastning og støtte til pårørende - Mange pårørende har krevende omsorgsoppgaver og utsettes for store belastninger. For å gi viktig støtte og avlastning til pårørende, løfter reformen fram tre løsninger: Mer fleksible kommunale avlastningstilbud som møter pårørendes behov, informasjon og dialog blant annet ved bruk at digitale verktøy, pårørendeskoler og samtalegrupper som medvirker til læring og mestring. 
  • Færre å forholde seg til – økt kontinuitet - Brukere og pårørende har behov for tilgjengelighet, kontinuitet, trygghet og forutsigbarhet i tjenestene. Reformen løfter fram fire forslag til løsninger som kan bidra til at den enkelte bruker og deres pårørende får færre å forholde seg til, og opplever økt trygghet og kontinuitet i tjenestetilbudet: Primærkontakt, riktig hjelp til riktig tid, nye arbeids- og organisasjonsformer, alternative turnusordninger. 
  • Mykere overgang mellom eget hjem og sykehjem - Kommunene bør legge til rette for bedre pasientforløp og mykere overgang mellom eget hjem og sykehjem. Staten må å vurdere om det er barrierer i statlig regelverk som hindrer samordning og gode pasientforløp mellom eget hjem og sykehjem.
  • Planlagte overganger mellom kommuner og sykehus - For å sikre gode overganger mellom tjenestenivåene, bør det legges til rette for tidlig planlegging og saksbehandling for utskriving i samråd med pasient og pårørende, og for gjensidig kompetanseoverføring mellom tjenestenivåene. Reformen foreslår å videreføre læringsnettverk for gode pasientforløp i perioden 2020–2022, slik at alle kommuner og helseforetak får mulighet til å delta i læringsnettverket. 

 

 

 

Nasjonalt støtteapparat

 

Det skal etableres et nasjonalt støtteapparat for reformperioden i løpet av våren 2019, som skal støtte opp om kommunenes endringsarbeid og legge til rette for erfaringsdeling, kunnskapsutveksling og lokalt forbedringsarbeid i reformperioden. Det nasjonale støtteapparatet virker gjennom regionale støtteapparat som har den direkte kontakten med kommunene.

Det nasjonale støtteapparatet består av Helsedirektoratet, KS og Senter for omsorgsforskning (SOF), som nasjonalt fagmiljø.

Nasjonale oppgaver er:

Drive informasjons- og kommunikasjonsarbeid

  • Utarbeide og spre informasjon til kommuner, helseforetak og allmenheten, samt ivareta kommunikasjon med berørte parter. 
  • Besvare / kanalisere spørsmål som kan sendes til følgende e-postadresse: levehelelivet@helsedirektoratet.no
  • Utarbeide inspirasjonsvideoer, nyhetsbrev samt annet fysisk og web-basert materiale med hensikt å informere, motivere og engasjere ulike målgrupper.
  • Opprette kommunikasjonsplan som tilgjengeliggjøres for de regionale støtteapparatene slik at disse kan samkjøre planen med egne kommunikasjonsplaner. 

Tilrettelegge og spre faglig kunnskap

 

  • Identifisere relevant kunnskap og spisse/skreddersy dette til formålet/målgruppene for reformen, for alle reformens innsatsområder: et aldersvennlig Norge, mat, aktivitet, helsehjelp og sammenheng i tjenestene.
  • Tilgjengeliggjøre kunnskapsmateriellet på egnet måte i løpet av reformens første fase.

 

Tilrettelegge og tilby veiledning i arbeidsmetodikk

Tilrettelegge og tilby veiledning og opplæring til de regionale støtteapparatene basert på støtteapparatenes behov. Tilbudet vil derfor nødvendigvis variere regionalt og gjennom reformens ulike faser. I reformens første og andre fase vil det eksempelvis tilrettelegges for veiledning innen:

  • Planarbeid og bruk av styringsdata 
  • Omstillings- og forbedringsarbeid 
  • Innovasjon og nye arbeidsformer

 

Støtte og bistå regionale støtteapparat

  • Tilgjengeliggjøre en digital løsning i løpet av våren 2019 for dialog, informasjonsdeling og erfaringsutveksling mellom Helsedirektoratet og fylkesmannsembetene, samt embetene seg imellom. 
  • Tilgjengeliggjøre digitale løsninger i siste halvdel av 2019 for å muliggjøre informasjonsdeling, samhandling og dialog mellom det nasjonale og de regionale støtteapparatene, samt de regionale støtteapparatene seg i mellom. 
  • Delta på sentrale samlinger eller konferanser i reformperioden ved behov. Det legges opp til at Fylkesmannen deltar på samlinger i sine respektive regioner og således representerer det statlige ledd.
  • Arrangere samlinger for dialog og erfaringsutveksling mellom det regionale støtteapparatet, samt egne samlinger for Fylkesmannen.
  • Tilgjengeliggjøre relevante maler og presentasjoner til bruk i regionalt arbeid. I reformens første fase tilgjengeliggjøres maler for regional gjennomføringsplan, samarbeidsavtale og aktivitets- og milepælsplan. 

Etablere årlig Leve hele livet-pris

Etablere en årlig "Leve hele livet-pris" for å stimulere til aktivitet og løfte fram kommuner som arbeider godt og systematisk. I første halvdel av 2019 vil det utarbeides kriterier, søknadsprosedyrer og nominasjonsprosess i samråd med aktører i nasjonalt og regionale støtteapparat.

Sørge for evaluering av reformen 

Anskaffe og følge opp evaluering av reformen. Evalueringen lyses ut gjennom en åpen anbudskonkurranse, hvor oppdraget kunngjøres i februar 2019. 

Regionalt støtteapparat

Det etableres regionale støtteapparat for reformperioden, som skal støtte opp om kommunenes endringsarbeid og legge til rette for erfaringsdeling, kunnskapsutveksling og lokalt forbedringsarbeid i reformperioden.


Det regionale støtteapparatet består av Fylkesmannen, KS regionalt og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT). Støtteapparatene knytter til seg andre relevante samarbeidspartnere.


Oppgavene til det regionale støtteapparatet kan oppsummeres slik:

  • Mobilisere og engasjere alle kommunene i sitt fylke
  • Spre kunnskap om reformen - innhold og virkemidler
  • Gi tilbud om støtte og veiledning til utvikling, iverksetting og evaluering av lokalt planarbeid
  • Invitere til nettverksarbeid og erfaringsdeling mellom kommunene

Det regionale støtteapparatet utarbeider regionale gjennomføringsplaner innen 1. mai 2019. Gjennomføringsplanen utarbeides i fellesskap mellom FM, USHT og KS regionalt, hvor FM har en koordinerende rolle. Andre relevante aktører inkluderes i arbeidet, eksempelvis fylkeskommunene og fylkeseldreråd.

Kontaktpersoner Fylkesmannen

Følgende personer fra embetene er kontaktpersoner for Leve hele livet:

 

Agder: Heidi Marie Vige, fmavhmv@fylkesmannen.no

Innlandet: Irene Hansen, FMHEiha@fylkesmannen.no

Innlandet: Irene Imingen, fmheirim@fylkesmannen.no

Møre og Romsdal: Greta Irene Hanset, fmmrgrha@fylkesmannen.no

Nordland: Julie Tangen, fmnojut@fylkesmannen.no

Oslo og Viken: Monica Carmen Gåsvatn, fmoamga@fylkesmannen.no

Oslo og Viken: Ole-Bennie Johansen, fmbuobj@fylkesmannen.no

Oslo og Viken: Torunn Sikkeland, FmosTSI@fylkesmannen.no

Rogaland: Bjørg Odland, fmrobod@fylkesmannen.no

Troms og Finnmark: Aina Irene Olsen, fmfiaiol@fylkesmannen.no

Troms og Finnmark: Anette Moltu Thyrhaug, fmtramt@fylkesmannen.no

Trøndelag: Siri Ramberg Stav, fmtlsrs@fylkesmannen.no

Vestfold og Telemark: Cathrine Hefte, fmveche@fylkesmannen.no

Vestland: Beate Helland, fmhobeh@fylkesmannen.no

Vestland: Anne Eli Wangen, fmsfaew@fylkesmannen.no

Kontaktpersoner USHT

Her finnes kontaktpersoner ved alle utviklingssentrene og deres vertskommuner:

Kontaktpersoner USHT/vertksommuner

Kontaktpersoner KS

 Kommer.

Sist faglig oppdatert: 15. mars 2019