Leve heile livet-reforma var den viktigaste satsinga til Solberg-regjeringa på eldre. Reforma tok utgangspunkt i ei eiga stortingsmelding (Meld. St. 15 (2017-2018)), Reformperioden vart avslutta ved utgangen av 2023.
Målet med reforma
Det overordna målet med Leve heile livet var «å bidra til fleire gode leveår der eldre beheld god helse lenger, opplever at dei har god livskvalitet, og at dei i større grad meistrar eige liv, samtidig som dei får den helsehjelpa dei treng når dei har behov for ho.»
Ansvar og oppgåvefordeling
Helsedirektoratet hadde det nasjonale gjennomføringsansvaret. For å gi best mogleg støtte til gjennomføringa til kommunane av reforma vart det etablert eit nasjonalt og eit regionalt støtteapparat.
Oppgåvene til det nasjonale støtteapparatet (Helsedirektoratet, KS og Senter for omsorgsforsking) var å drive informasjons- og kommunikasjonsarbeid, legge til rette og spreia fagleg kunnskap, legge til rette og tilby rettleiing i arbeidsmetodikk, støtte og hjelpe regionalt støtteapparat, dele ut Leve heile livet-prisen og dessutan sørgja for følgjeevaluering av reforma.
Oppgåvene til det regionale støtteapparatet (statsforvaltarane, KS og Utviklingssenter for sjukeheim og heimetenester) var å mobilisere og engasjere alle kommunane i eige fylke, spreie kunnskap om reforma, innhald og verkemiddel, gi tilbod om støtte og rettleiing i lokalt planarbeid og invitere til læringsnettverk og erfaringsdeling mellom kommunane.
Hovedinnsatsområde
Reforma hadde fem hovudinnsatsområde:
- Eit aldersvennleg Noreg. Vi blir stadig fleire eldre. Mange eldre er ressurssterke og ønskjer å delta. Det krev at samfunnet legg til rette for det.
- Aktivitet og fellesskap. Mange eldre mistar mykje sosial kontakt når dei blir pensjonistar eller mistar ektefellen. Tre av ti personar over 80 seier at dei er einsame. Mange eldre har behov for tilpassa møteplassar og aktivitetar i lokalsamfunnet. Fysisk aktivitet og fellesskap vernar mot ei rekke helseplager og reduserer dødelegheit.
- Mat og måltid. Mange eldre et for lite mat og feil mat. Det gjer dei meir utsett for fysiske og psykiske helseplager. Det fører til at dei orkar mindre og trivst dårlegare. Å bidra til at eldre et nok og rett mat kan vere like viktig for helsa deira som at dei får medisinane dei treng.
- Helsehjelp. Eldre som får god hjelp tidleg i forløpet meistrar sjukdommar og helseplager betre og kan bu heime lenger. Små plager kan raskt utvikle seg til større plager dersom det ikkje blir nødvendige tiltak sette inn på rett tidspunkt. Tidleg og rett helsehjelp, gitt av personell med god kompetanse, er avgjerande for at eldre skal meistre livet på best mogleg måte.
- Samanheng og overgang i tenestene. Mange eldre og pårørande deira opplever at tenestene ikkje heng godt nok saman. Det er derfor viktig å skapa eit meir samanhengande tenestetilbod for eldre og pårørande deira. Dei eldre skal oppleve at dei ulike tenestene samarbeider, at det er kontinuitet i tilbodet og at dei har færre tilsette å ta omsyn til.
Om reformarbeidet
Arbeidet hadde både eit samfunnsperspektiv og eit tenesteperspektiv. Reformarbeidet var innretta mot å støtte og stimulere kommunane til å sjå langsiktig på utfordringane sine og tenke nytt, tverrsektorielt og tverrfagleg om korleis dei kunne halde oppe gode velferdstilbod og berekraftige lokalsamfunn også dei neste tiåra. Det vart gitt tydelege forventningar til kommunane om korleis arbeidet skulle verte forankra i planverket t (Helse- og omsorgsdepartementet, håndbok for Leve hele livet):
- Kommunene kartlegger, analyserer og identifiserer egne utfordringer og behov.
- Kommunene har dialog med relevante aktører i lokalsamfunnet, som eldre, ansatte, pårørende, frivilligheten og næringsliv.
- Kommunene fatter politisk vedtak.
- Kommunene integrerer vedtaket i relevante plandokumenter – sikrer strategisk styring og forpliktende oppfølging lokalt.
Leve heile livet-prisen
Det vart delt ut ein "årleg "Leve heile livet-pris" i november som skulle stimulere til aktivitet og løfte fram kommunar som arbeidde godt og systematisk med reforma. Prisvinnarane har vore Karmøy kommune (2019), Kinn kommune (2020), Oslo kommune (2021) og Melhus kommune (2022).).
Evaluering av reforma
By- og regionsforskingsinstituttet NIBR, Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Fakultet for helsevitskap ved Oslomet, og Vista Analyse har gjennomført ein følgje- og resultatevaluering av reforma. Evalueringa skulle gi svar på:
- Korleis og i kva grad gjennomfører kommunane eldrereforma?
- I kva grad bidreg reforma til å endre prioriteringar, og styrke innsatsen til kommunane for eldre?
- Kva er resultat, effektar og gevinstar av reforma for eldre, pårørande og tilsette i helse- og omsorgstenestene?
- I kva grad og på kva måtar bidreg tiltak og verkemiddel, under dette det nasjonale og regionale støtteapparatet, til å nå måla for reforma?
Rapportar
- Evaluator leverte en underveisrapport i mars 2022 (NIBR-rapport 2022-1).
- Sluttrapport: Evaluering av Leve hele livet (2024)
Bu trygt heime-reforma (2024-2028)
Stortingsmeldinga om Bo trygt heime vart lansert 16. juni 2023. Oppfølging av stortingsmeldinga skal bidra til aldersvennlege samfunn, meir heilskap i eldrepolitikken og betre helsehjelp til eldre i Noreg.. Les mer om Bu trygt heime.