En arbeidsgruppe bestående av fysioterapeuter fra helseforetakene har i samarbeid med Helsedirektoratet utarbeidet faglige råd for fysioterapi til kreftpasienter. I tillegg til generelle råd, er det også utarbeidet særlige råd for pasienter med behov for palliativ behandling og behandling av barn. 

Fysioterapi – kartlegging og undersøkelse av kreftpasienter

Kartlegging og undersøkelse av pasienten danner grunnlag for valg av mål og tiltak for fysioterapibehandlingen.

Skaffe bakgrunnsinformasjon før møte med pasienten

Man bør så langt som mulig skaffe seg god bakgrunnsinformasjon før det første møtet med pasienten. Relevant informasjon er:
  • Diagnose, sykehistorie, tidligere og pågående behandling  
  • Bildediagnostiske funn og andre relevante prøvesvar
  • Sykdomsfase og prognose
  • Restriksjoner og kontraindikasjoner

Skjema for selvrapportering

Det vil ofte være nyttig å innhente kunnskap om hvordan  pasienten selv vurderer sine plager eller sin situasjon. Aktuelle skjema kan være:

Tema i samtale med pasienten

Følgende tema er særlig aktuelle som del av den fysioterapeutiske anamnesen:
  • Opplevelse av sykdomsrelaterte plager og symptomer
  • Tidligere og pågående aktiviteter og funksjonsnivå
  • Forventninger, motivasjon og mål for behandlingen 
  • ​Ressurser og nettverk

Målsetting er viktig i all rehabilitering. Pasienten må få bistand til å formulere egne realistiske og oppnåelige mål og delmål. Mål for behandlingen / rehabiliteringen vil bygge på pasientens motivasjon, ønsker og ressurser, funn ved undersøkelsen og vil variere i ulike faser av sykdommen. Målene som settes vil være styrende for hvilke tiltak som iverksettes.

Eksempler på overordnede mål er:

  • best mulig livskvalitet
  • optimal funksjonsnivå
  • opplevelse av mestring

Aktuelle delmål kan være:

  • forebygge komplikasjoner og eventuelt funksjonstap som følge av inaktivitet, sykdom og behandling

  • lindre smerter og andre symptomer

  • redusere lymfødem

  • lindre angst og uro

  • bedre styrke og utholdenhet etter sykehusopphold

Undersøkelser og tester

Det er ofte hensiktsmessig å bruke standardiserte kartleggingsskjema og tester, for å dokumentere pasientens status og for å måle endring. Aktuelle redskaper for å kartlegge og gradere funksjonsnivå og ADL er:

Hvilke fysiske undersøkelser som er relevante, vil variere og må vurderes i hvert enkelt tilfelle ut fra faglig skjønn. Aktuelle aspekter i en fysioterapeutisk undersøkelse hos kreftpasienter kan være:
  • Generell funksjonsevne
o Evne til forflytning, gangfunksjon, ADL
o Årsak til ev. redusert funksjon
o Kartlegging av hjelpemidler og hjelpemiddelbehov
  • Spesiell funksjonsevne
o Etter behov testes muskelstyrke, bevegelsesutslag, balanse/fallrisiko og ev. nevrologiske utfall
  • ​Smerte
  • Lungefunksjon og respirasjon
  • Ødem/lymfødem
  • Andre symptomer og forhold
o Fatigue
o Kvalme
o Depresjon og angst
o Avspenningsevne
o Kroppsopplevelse
o Kognitiv svikt
 
Aktuelle tester og måleredskap for funksjonsevne er:

Gangtester

Balanse og funksjon

Muskelstyrke

Utholdenhet

Det fins også redskaper og tester for mer spesifikk gradering og kartlegging av plager ved ulike symptomer og diagnoser som f.eks. lymfødem, smerte, nevrologiske utfall, brystkreft mm.

Fysioterapi – behandling og rehabilitering av kreftpasienter

Leger som møter kreftpasienter under og etter behandling bør kartlegge relevante problemstillinger og eventuelt henvise til fysioterapibehandling og/eller rehabilitering, i tråd med helsepersonelloven (lovdata.no) og veileder for rehabilitering og habilitering

I behandling av kreftpasienter brukes et stort spekter av fysioterapitiltak. Valg av tiltak baseres på mål som er satt sammen med pasienten og vil blant annet avhenge av faktorer som sykdomsfase, tidligere og pågående medisinsk behandling, hvor man møter pasienten, pasientens motivasjon og ressurser, samt dagsform. Fysioterapibehandlingen retter seg i hovedsak mot symptomer og ikke diagnoser. 

Tilfeller der fysiot​erapi bør vurderes

  • ​Ved større kirurgiske inngrep der det er risiko for postoperative komplikasjoner
  • Etter inngrep som medfører ulike funksjonsproblemer, for eksempel ortopedisk kirurgi og kirurgi i hjerne/CNS, prostata, bryst med mer

  • Etter truende tverrsnittslesjon, ved frakturer, nevrologiske utfall og andre forhold som innebærer funksjonsforstyrrelser og/eller smerter

  • Hos pasienter med høy grad av fatigue og/eller funksjonstap, eller som er spesielt utsatt for dette

  • Ved lymfødem

  • Ved respirasjonsproblemer

  • Ved immobilisering

  • Ved smerte

  • Ved angst/uro og muskulære spenninger

  • Ved behov for langvarig rehabilitering og oppfølging

Aktuelle fysioterapitiltak 

  • Pre- og postoperativ fysioterapi for å forebygge lungekomplikasjoner, DVT og funksjonstap 

  • Opptrening/rehabilitering etter inngrep som medfører ulike funksjonsproblemer som ortopedisk kirurgi og kirurgi i hjerne/CNS, prostata, bryst med mer

  • Informasjon om betydningen av fysisk aktivitet/trening under og etter kreftbehandling

  • Tilpasset trening og fysisk aktivitet, individuelt og i gruppe, for å optimalisere funksjon og lindre symptomer

  • Forebygging og behandling av lymfødem

  • Smertelindrende tiltak

  • Respirasjonsfremmende og sekretmobiliserende tiltak

  • Veiledning og informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell

  • Kartlegging og tilpasning av hjelpemidler 

  • Samarbeid og samhandling –  sikre behandlingsflyt mellom nivåene, initiere individuell plan ved behov

Fysioterapi ved kreft i palliativ fase

Hovedmål for all palliasjon er økt livskvalitet. Undersøkelser viser at både ivaretakelse av fysisk funksjon og smertelindring er viktige faktorer for livskvalitet hos de fleste.

Pasienter i en palliativ fase kan ha mange symptomer. Følgende problemstillinger kan være aktuelle og er relevante for fysioterapitilnærmingen:

  • Redusert fysisk funksjon som følge av sykdom, behandling og immobilisering knyttet til sykdom og behandling
  • Ulike symptomer som smerte, dyspné, fatigue, kvalme, angst og uro
  • Spesielle problemstillinger som skjelettmetastaser, truende tverrsnittslesjon, dyp venetrombose, lymfødem/ødemer, nevrologiske symptomer og annet
  • Muskulære spenninger som følge av angst og usikkerhet, kroppslige forandringer og et endret bevegelsesmønster
  • Endret opplevelse av egen kropp

I nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen defineres fysioterapeuten som en del av kjerneteamet som skal være tilgjengelig for pasienter i palliativ fase.

Kartlegging og undersøkelse

Pasienter i palliativ fase kan ha svært redusert allmenntilstand, og kartlegging og undersøkelse bør være minst mulig belastende for pasienten. Før første møte med pasienten bør man så langt som mulig skaffe seg god bakgrunnsinformasjon om sykdom og behandling, se på utført ESAS-registrering og eventuell klassifisering av funksjonsnivå (ECOG/WHO score og Karnofsky score), samt innhente informasjon om sykdomsfase og antatt prognose. Funksjonsnivå er en viktig prognostisk faktor. Det er viktig med en samtale om pasientens opplevelse av sin situasjon, motivasjon og ønsker. Gode spørsmål kan være: Hva er viktig for deg nå? Hva opplever du som ditt største problem? Undersøkelsen bør kartlegge generell og spesiell funksjonsevne, smerte, respirasjon, sirkulatoriske forhold (ødem/lymfødem), kroppsbevissthet og avspenningsevne, samt psykososiale faktorer. Man må også være oppmerksom på symptomer som fatigue, kvalme, smerte og angst/depresjon, samt deres innvirkning på funksjon. I en del situasjoner vil det være aktuelt å kartlegge hjelpemiddelbehov. I en sen palliativ fase kan tiltakene baseres hovedsakelig bakgrunnskunnskap, observasjon og samtale med pasient og eventuelt pårørende.

Aktuelle kartleggingsredskap:

Aktuelle fysioterapitiltak

Fysioterapi har ofte fokus på ressurser og har en viktig rolle i å fremme håp og mestring. Pasientrelasjonen og alle tiltak må underbygge pasientens opplevelse av verdighet, mestring og kontroll, og fremme pasientens ressurser, muligheter og deltakelse. 

Behandlingen i en palliativ fase skal oppleves positiv og meningsfull. Det er derfor særlig viktig å:

  • tilpasse den enkelte pasients tilstand og ønsker
  • evaluere og justere tiltakene kontinuerlig
  • sikre en god balanse mellom aktivitet og hvile
  • kontinuerlig vurdere når behandlingen skal avsluttes, i samråd med pasient, pårørende og teamet

I en sen palliativ fase vil kontraindikasjonene være mer relative og pasientens opplevelse av lindring være mer styrende.

Følgende fysioterapitiltak vil være aktuelle:

  • Bevegelse og trening på ulike nivå, individuelt og i gruppe, for å forebygge komplikasjoner og lindre symptomer, samt fremme optimal funksjon og selvstendighet
  • Smertelindrende og smerteforebyggende tiltak
  • Tiltak for å optimalisere respirasjonen
  • Ødem-/lymfødembehandling
  • Tiltak for å fremme avspenning, gi gode kroppsopplevelser og lindre angst og uro
  • Tilpasning av hjelpemidler/tilrettelegging
  • Råd og veiledning til pasient, pårørende og helsepersonell

Ved trening må det tas hensyn til pasientens situasjon og sykdomsforhold, og valg av tiltak og dosering må tilpasses kontinuerlig . Treningen bør være positiv, oppleves meningsfull og foregå helt på pasientens premisser. Treningen skal ikke fremprovosere smerter.

Vær spesielt forsiktig ved:

  • lavt hemoglobinnivå
  • lave blodplateverdier
  • uttalt kakeksi
  • symptomer på infeksjon
  • frakturfare ved skjelettmetastaser

Aktiviteten bør ikke trøtte ut pasienten. Ved høy grad av fatigue må aktiviteten tilpasses. Tiltak og råd for energiøkonomisering og mestring vil da være viktig.

Fysioterapi for barn med kreft

Kreftsykdom hos barn medfører vanligvis et langvarig behandlingsforløp med store endringer i barnets liv. Fysioterapi startes i utgangspunktet etter henvisning fra behandlende lege, i tråd med helsepersonelloven (lovdata.no) og veileder for rehabilitering og habilitering. I videre sykdomsforløp og rehabiliteringsperiode er det vanlig at fysioterapeuter får henvendelser fra både foreldre, skole, barnehage, helsestasjon, PPT og andre.

Indikasjoner for henvisning til fysioterapi kan være:

  • Lungekomplikasjoner
  • Langvarig sengeleie med tap av muskelmasse og motoriske ferdigheter
  • Nedsatt funksjon grunnet omfattende kirurgisk inngrep
  • Fare for kontrakturer
  • Ledd- og muskelsmerter
  • Magesmerter
  • Redusert fysisk funksjon
  • Fatigue
  • Psykiske reaksjoner
  • Pareser og andre nevrologiske utfall
  • Cellegiftindusert polynevropatier

Kartlegging og undersøkelse

Hvor og når i sykdomsforløpet man møter pasienten vil innvirke på hvilke undersøkelser som er aktuelle og nødvendig å foreta. Ved undersøkelse må det tas hensyn til barnets alder, evne til samarbeid og allmenntilstand. Hos yngre barn kan observasjon av spontanbevegelser og lek, bevegelsesmønster, avvergestillinger, respirasjonsmønster og mimikk gi infomasjon om både motorisk funksjon, nevrologisk status og smerte.

Innhent opplysninger om diagnose, behandlingsforløp, restriksjoner, kontraindikasjoner og prognose, samt skader og utfordringer som kan forventes 

Aktuelle vurderinger:

  • Motorisk funksjon – anamnese og klinisk undersøkelse, eventuelt ved hjelp av standardiserte, validerte tester for normal motorisk utvikling, som f.eks. Peabody Developmental Motor Scales (PDMS) (Folio et al 2000), Nevromotorisk undersøkelse for barn og ungdom (NUBU) (Andrup et al 2009) og Movement ABC (Henderson et al 2007). Unngå tester/oppgaver som kan gi en stor grad av tapsfølelse hos barnet.

  • Nevrologisk status - muskeltonus, muskelstyrke, balanse, koordinasjon, ataksi, apraksi, postural symmetri, motorisk planlegging, leddutslag, visuell persepsjon, kognitive ferdigheter og atferd (Campbell et al 2006, Gjerstad et al 2007). Fokus på forflytning, håndfunksjon, tygge- og svelgfunksjon og balanse.

  • Smerte – aktuelle kartleggingsredskap er Visuell analog skala (VAS) og The Faces Pain Scale–Revised  (FPS-R), tidligere Bieri ansiktsskala (Hicks et al 2001).

  • Selvhjulpenhet i daglige aktiviteter (ADL)

  • Hjelpemiddelbehov

Aktuelle fysioterapitiltak

Behandlingen må være tilpasset funksjonsnivå og alder, være lystbetont og gi mestringsopplevelse.

  • Tilpasset lek, fysisk aktivitet og trening for å forebygge/behandle tap av muskelmasse og muskelkraft, samt fatigue
  •  Smertelindrende tiltak
  • Respirasjonsfremmende og sekretmobiliserende tiltak
  • Tiltak rettet mot cellegiftindusert polynevropati
  • Tidlig rehabilitering etter gjeldende retningslinjer ved CNS-affeksjon
  • Samarbeid og samhandling – delta i tverrfaglig og helhetlig habilitering/rehabilitering, sikre behandlingsflyt mellom nivåer

Referanser 

  • Folio MR, Fewell RR. Peabody developmental motor scales (PDMS-2).  2000.12; 79(9): 3
  • Andrup G, Janson H, Gjærum B. NUBU 4-16 Nevromotorisk undersøkelse for barn og ungdom fra 4 til 16 år. Oslo: Universitetsforlaget; 2009.0-2.
  • Henderson SE, Sugden DA, Barnett A. Movement assessment battery for children (Movement ABC-2).  2007.
  • Campbell SK, Palisano RJ, Linden DWV, red. Physical therapy for children. 3 utg. St. Louis, MI: Elsevier Saunders; 2006.
  • Gjerstad L, Skjeldal OH, Helseth E, red. Nevrologi og nevrokirurgi. Fra barn til voksen: undersøkelse, diagnose, behandling. Oslo: Vett & Viten; 2007.
  • Hicks CL, von Baeyer CL, Spafford P, van Korlaar I, Goodenough B. The Faces Pain Scale – Revised: Toward a common metric in pediatric pain measurement. Pain 2001;93:173-183.

Prosessen med utarbeiding av Fysioterapi ved kreft

De faglige rådene er utarbeidet av en arbeidsgruppe med fysioterapeuter fra helseforetakene i samarbeid med Helsedirektoratet. Gruppen har i denne prosessen utarbeidet et større kompendium som omhandler fysioterapi ved ulike symptomer, problemstillinger og diagnoser. Dette dokumentet utgis av Norsk Fysioterapeytforbunds faggruppe for onkologi og lymfologi og ligger på faggruppens nettside på http://fysio.no/

Bruk av verktøy

Helseforetakene og den enkelte helsearbeider som anvender et verktøy, må selv sørge for at bruken av verktøyet er innen rammen for «god klinisk praksis» og innenfor de rettighetsrammene som finnes.

Helseforetakene har egne systemer i henhold til norsk lov om lagring av data, personvern osv., som må følges når bruk av tester medfører innsamling og lagring av data.

Private aktører er også ansvarlig for å følge norsk lov ved innsamling og lagring av data.

 

 

Sist faglig oppdatert: 20. mars 2017