Fysioterapi – kartlegging og undersøkelse av kreftpasienter
Kartlegging og undersøkelse av pasienten danner grunnlag for valg av mål og tiltak for fysioterapibehandlingen.
Skaffe bakgrunnsinformasjon før møte med pasienten
Man bør så langt som mulig skaffe seg god bakgrunnsinformasjon før det første møtet med pasienten. Relevant informasjon er:
- Diagnose, sykehistorie, tidligere og pågående behandling
- Bildediagnostiske funn og andre relevante prøvesvar
- Sykdomsfase og prognose
- Restriksjoner og kontraindikasjoner
Skjema for selvrapportering
Det vil ofte være nyttig å innhente kunnskap om hvordan pasienten selv vurderer sine plager eller sin situasjon. Aktuelle skjema kan være:
- EORTC-QLQ-C30 (The European Organization for Research and Treatment of Cancer) - kreftspesifikt spørreskjema som kartlegger livskvalitet.
- Fatigue Questionnaire (FQ) og Fatigue severity scale (FSS).
- Kroppskart til smertekartlegging og VAS/NRS – redskap for beskrivelse, lokalisering og gradering av smerter.
- Edmonton symptom assesment scale (ESAS) – redskap for selvrapportering av subjektive symptomer, hovedsaklig i palliativ fase.
- Pasient spesifikk funksjonsskala (PSFS)
- Fall efficacy scale - International (FES-I) – registrerer pasientens frykt for å falle
- SF-36 – kartlegger blant annet livskvalitet, kroppssmerte, fysisk funksjon m.m. Ikke spesifikt for kreftpasienter, men har vist å gi nyttig informasjon for denne pasientgruppen. Brukes mest i forskning. Siste versjon er lisensbelagt.
Tema i samtale med pasienten
Følgende tema er særlig aktuelle som del av den fysioterapeutiske anamnesen:
- Opplevelse av sykdomsrelaterte plager og symptomer
- Tidligere og pågående aktiviteter og funksjonsnivå
- Forventninger, motivasjon og mål for behandlingen
- Ressurser og nettverk
Målsetting er viktig i all rehabilitering. Pasienten må få bistand til å formulere egne realistiske og oppnåelige mål og delmål. Mål for behandlingen / rehabiliteringen vil bygge på pasientens motivasjon, ønsker og ressurser, funn ved undersøkelsen og vil variere i ulike faser av sykdommen. Målene som settes vil være styrende for hvilke tiltak som iverksettes.
Eksempler på overordnede mål er:
- best mulig livskvalitet
- optimal funksjonsnivå
- opplevelse av mestring
Aktuelle delmål kan være:
- forebygge komplikasjoner og eventuelt funksjonstap som følge av inaktivitet, sykdom og behandling
- lindre smerter og andre symptomer
- redusere lymfødem
- lindre angst og uro
- bedre styrke og utholdenhet etter sykehusopphold
Undersøkelser og tester
Fysioterapi – behandling og rehabilitering av kreftpasienter
Leger som møter kreftpasienter under og etter behandling bør kartlegge relevante problemstillinger og eventuelt henvise til fysioterapibehandling og/eller rehabilitering, i tråd med helsepersonelloven (lovdata.no) og veileder for rehabilitering og habilitering.
I behandling av kreftpasienter brukes et stort spekter av fysioterapitiltak. Valg av tiltak baseres på mål som er satt sammen med pasienten og vil blant annet avhenge av faktorer som sykdomsfase, tidligere og pågående medisinsk behandling, hvor man møter pasienten, pasientens motivasjon og ressurser, samt dagsform. Fysioterapibehandlingen retter seg i hovedsak mot symptomer og ikke diagnoser.
Tilfeller der fysioterapi bør vurderes
- Ved større kirurgiske inngrep der det er risiko for postoperative komplikasjoner
- Etter inngrep som medfører ulike funksjonsproblemer, for eksempel ortopedisk kirurgi og kirurgi i hjerne/CNS, prostata, bryst med mer
- Etter truende tverrsnittslesjon, ved frakturer, nevrologiske utfall og andre forhold som innebærer funksjonsforstyrrelser og/eller smerter
- Hos pasienter med høy grad av fatigue og/eller funksjonstap, eller som er spesielt utsatt for dette
- Ved lymfødem
- Ved respirasjonsproblemer
- Ved immobilisering
- Ved smerte
- Ved angst/uro og muskulære spenninger
- Ved behov for langvarig rehabilitering og oppfølging
Aktuelle fysioterapitiltak
- Pre- og postoperativ fysioterapi for å forebygge lungekomplikasjoner, DVT og funksjonstap
- Opptrening/rehabilitering etter inngrep som medfører ulike funksjonsproblemer som ortopedisk kirurgi og kirurgi i hjerne/CNS, prostata, bryst med mer
- Informasjon om betydningen av fysisk aktivitet/trening under og etter kreftbehandling
- Tilpasset trening og fysisk aktivitet, individuelt og i gruppe, for å optimalisere funksjon og lindre symptomer
- Forebygging og behandling av lymfødem
- Smertelindrende tiltak
- Respirasjonsfremmende og sekretmobiliserende tiltak
- Veiledning og informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell
- Kartlegging og tilpasning av hjelpemidler
- Samarbeid og samhandling – sikre behandlingsflyt mellom nivåene, initiere individuell plan ved behov
Fysioterapi ved kreft i palliativ fase
Hovedmål for all palliasjon er økt livskvalitet. Undersøkelser viser at både ivaretakelse av fysisk funksjon og smertelindring er viktige faktorer for livskvalitet hos de fleste.
Pasienter i en palliativ fase kan ha mange symptomer. Følgende problemstillinger kan være aktuelle og er relevante for fysioterapitilnærmingen:
- Redusert fysisk funksjon som følge av sykdom, behandling og immobilisering knyttet til sykdom og behandling
- Ulike symptomer som smerte, dyspné, fatigue, kvalme, angst og uro
- Spesielle problemstillinger som skjelettmetastaser, truende tverrsnittslesjon, dyp venetrombose, lymfødem/ødemer, nevrologiske symptomer og annet
- Muskulære spenninger som følge av angst og usikkerhet, kroppslige forandringer og et endret bevegelsesmønster
- Endret opplevelse av egen kropp
I nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen defineres fysioterapeuten som en del av kjerneteamet som skal være tilgjengelig for pasienter i palliativ fase.
Kartlegging og undersøkelse
Pasienter i palliativ fase kan ha svært redusert allmenntilstand, og kartlegging og undersøkelse bør være minst mulig belastende for pasienten. Før første møte med pasienten bør man så langt som mulig skaffe seg god bakgrunnsinformasjon om sykdom og behandling, se på utført ESAS-registrering og eventuell klassifisering av funksjonsnivå (ECOG/WHO score og Karnofsky score), samt innhente informasjon om sykdomsfase og antatt prognose. Funksjonsnivå er en viktig prognostisk faktor. Det er viktig med en samtale om pasientens opplevelse av sin situasjon, motivasjon og ønsker. Gode spørsmål kan være: Hva er viktig for deg nå? Hva opplever du som ditt største problem? Undersøkelsen bør kartlegge generell og spesiell funksjonsevne, smerte, respirasjon, sirkulatoriske forhold (ødem/lymfødem), kroppsbevissthet og avspenningsevne, samt psykososiale faktorer. Man må også være oppmerksom på symptomer som fatigue, kvalme, smerte og angst/depresjon, samt deres innvirkning på funksjon. I en del situasjoner vil det være aktuelt å kartlegge hjelpemiddelbehov. I en sen palliativ fase kan tiltakene baseres hovedsakelig bakgrunnskunnskap, observasjon og samtale med pasient og eventuelt pårørende.
Aktuelle kartleggingsredskap:
- Edmonton Symptom Assessment Scale (ESAS) - kartlegger pasientens subjektive symptomer og anbefales til bruk ved alle avdelinger med palliative pasienter
- VAS/NRS
- Oxford Scale - for gradering av muskelstyrke
- ECOG/WHO Performance Scale og Karnofsky Performance Scale (KPS) - funksjonskategorisering
- Edmonton Functional Assesment Tool (EFAT) - kartlegger funksjonsnivå, er utarbeidet til bruk for fysio- og ergoterapeuter
- Barthel ADL-Indeks - kartlegger ADL-funksjon
- Aktuelle funksjonstester: Shuttle Walk Test, 3- eller 6 minutters gangtest, Sit to Stand, Timed up and og (TUG), Bergs balanse skala (BBS), Short Physical Performance Battery (SPPB) eller deler av denne, Hand Grip Strength Test (gir mål på generell muskelstyrke)
Aktuelle fysioterapitiltak
Fysioterapi for barn med kreft
Kreftsykdom hos barn medfører vanligvis et langvarig behandlingsforløp med store endringer i barnets liv. Fysioterapi startes i utgangspunktet etter henvisning fra behandlende lege, i tråd med helsepersonelloven (lovdata.no) og veileder for rehabilitering og habilitering. I videre sykdomsforløp og rehabiliteringsperiode er det vanlig at fysioterapeuter får henvendelser fra både foreldre, skole, barnehage, helsestasjon, PPT og andre.
Indikasjoner for henvisning til fysioterapi kan være:
- Lungekomplikasjoner
- Langvarig sengeleie med tap av muskelmasse og motoriske ferdigheter
- Nedsatt funksjon grunnet omfattende kirurgisk inngrep
- Fare for kontrakturer
- Ledd- og muskelsmerter
- Magesmerter
- Redusert fysisk funksjon
- Fatigue
- Psykiske reaksjoner
- Pareser og andre nevrologiske utfall
- Cellegiftindusert polynevropatier
Kartlegging og undersøkelse
Hvor og når i sykdomsforløpet man møter pasienten vil innvirke på hvilke undersøkelser som er aktuelle og nødvendig å foreta. Ved undersøkelse må det tas hensyn til barnets alder, evne til samarbeid og allmenntilstand. Hos yngre barn kan observasjon av spontanbevegelser og lek, bevegelsesmønster, avvergestillinger, respirasjonsmønster og mimikk gi informasjon om både motorisk funksjon, nevrologisk status og smerte.
Innhent opplysninger om diagnose, behandlingsforløp, restriksjoner, kontraindikasjoner og prognose, samt skader og utfordringer som kan forventes
Aktuelle vurderinger:
- Motorisk funksjon – anamnese og klinisk undersøkelse, eventuelt ved hjelp av standardiserte, validerte tester for normal motorisk utvikling, som f.eks. Peabody Developmental Motor Scales (PDMS) (Folio et al 2000), Nevromotorisk undersøkelse for barn og ungdom (NUBU) (Andrup et al 2009) og Movement ABC (Henderson et al 2007). Unngå tester/oppgaver som kan gi en stor grad av tapsfølelse hos barnet.
- Nevrologisk status - muskeltonus, muskelstyrke, balanse, koordinasjon, ataksi, apraksi, postural symmetri, motorisk planlegging, leddutslag, visuell persepsjon, kognitive ferdigheter og atferd (Campbell et al 2006, Gjerstad et al 2007). Fokus på forflytning, håndfunksjon, tygge- og svelgfunksjon og balanse.
- Smerte – aktuelle kartleggingsredskap er Visuell analog skala (VAS) og The Faces Pain Scale–Revised (FPS-R), tidligere Bieri ansiktsskala (Hicks et al 2001).
- Selvhjulpenhet i daglige aktiviteter (ADL)
- Hjelpemiddelbehov
Aktuelle fysioterapitiltak
Behandlingen må være tilpasset funksjonsnivå og alder, være lystbetont og gi mestringsopplevelse.
- Tilpasset lek, fysisk aktivitet og trening for å forebygge/behandle tap av muskelmasse og muskelkraft, samt fatigue
- Smertelindrende tiltak
- Respirasjonsfremmende og sekretmobiliserende tiltak
- Tiltak rettet mot cellegiftindusert polynevropati
- Tidlig rehabilitering etter gjeldende retningslinjer ved CNS-affeksjon
- Samarbeid og samhandling – delta i tverrfaglig og helhetlig habilitering/rehabilitering, sikre behandlingsflyt mellom nivåer
Referanser
- Folio MR, Fewell RR. Peabody developmental motor scales (PDMS-2). 2000.12; 79(9): 3
- Andrup G, Janson H, Gjærum B. NUBU 4-16 Nevromotorisk undersøkelse for barn og ungdom fra 4 til 16 år. Oslo: Universitetsforlaget; 2009.0-2.
- Henderson SE, Sugden DA, Barnett A. Movement assessment battery for children (Movement ABC-2). 2007.
- Campbell SK, Palisano RJ, Linden DWV, red. Physical therapy for children. 3 utg. St. Louis, MI: Elsevier Saunders; 2006.
- Gjerstad L, Skjeldal OH, Helseth E, red. Nevrologi og nevrokirurgi. Fra barn til voksen: undersøkelse, diagnose, behandling. Oslo: Vett & Viten; 2007.
- Hicks CL, von Baeyer CL, Spafford P, van Korlaar I, Goodenough B. The Faces Pain Scale – Revised: Toward a common metric in pediatric pain measurement. Pain 2001;93:173-183.
De faglige rådene er utarbeidet av en arbeidsgruppe med fysioterapeuter fra helseforetakene i samarbeid med Helsedirektoratet. Gruppen har i denne prosessen utarbeidet et større kompendium som omhandler fysioterapi ved ulike symptomer, problemstillinger og diagnoser. Dette dokumentet utgis av Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for onkologi og lymfologi og ligger på faggruppens nettside.
Bruk av verktøy
Helseforetakene og den enkelte helsearbeider som anvender et verktøy, må selv sørge for at bruken av verktøyet er innen rammen for «god klinisk praksis» og innenfor de rettighetsrammene som finnes.
Helseforetakene har egne systemer i henhold til norsk lov om lagring av data, personvern osv., som må følges når bruk av tester medfører innsamling og lagring av data.
Private aktører er også ansvarlig for å følge norsk lov ved innsamling og lagring av data.