Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Hvordan bli Ammekyndig helsestasjon

Hvordan kan helsestasjoner bli godkjent som Ammekyndig helsestasjon? Finn informasjon om prosessen, samt praktisk veiledning. Hvis din helsestasjon ønsker å bli en Ammekyndig helsestasjon, kan du kontakte Helsedirektoratet for oppfølging.

Veiledningen skal være til hjelp for helsestasjoner som ønsker å starte prosessen for å bli godkjent som Ammekyndig helsestasjon. 

Ammekyndig helsestasjon er betegnelsen på en helsestasjon som oppfyller kriteriene for godkjenning. Les om Mor-barn-vennlig standard (MBVS) og Seks trinn for Ammekyndig helsestasjon i artikkelen «Hva er Ammekyndig helsestasjon».

Prosessen for å bli Ammekyndig helsestasjon

Kommuner og bydeler som ønsker å starte prosessen kontakter Helsedirektoratet via e-post ammekyndig@helsedir.no, og vil få tildelt en kontaktperson som skal være en støtte i arbeidet på veien mot godkjenning.

Prosessen frem mot godkjenning er delt inn i syv steg, og varer vanligvis i 1,5 år:

  1. Selvevaluering og kartlegging av ammeforekomst
  2. Faglig oppdatering av personalet
  3. Utarbeidelse av lokal ammeprosedyre
  4. Godkjenning av prosedyren
  5. Brukerundersøkelser
  6. Godkjenning som Ammekyndig helsestasjon
  7. Ny kartlegging av ammestatus i kommunen ett år etter at prosedyren er iverksatt
Flytskjemaet viser de sju stegene i prosessen som er beskrevet i teksten i denne artikkelen.
Flytskjema som viser prosessen fram mot godkjenning.

1. Selvevaluering og kartlegging av ammeforekomst

Selvevaluering

De ansatte ved helsestasjonen fyller ut et selvevalueringsskjema for helsestasjoner for å kartlegge kunnskap, rutiner og prosedyrer for ammeveiledning som helsestasjonen/kommunen allerede har. Selvevalueringen vil være en hjelp for å finne ut hva helsestasjonen må arbeide videre med, for å kunne godkjennes som en Ammekyndig helsestasjon.

Etter selvevalueringen skal det skrives et kort refleksjonsnotat som gjengir de ansattes betraktninger om tjenestens kompetanse og rutiner for ammeveiledning. Notatet bør også beskrive punkter de ansatte ser som spesielt utfordrende. Selvevalueringsskjemaet og refleksjonsnotatet sendes til kontaktpersonen i Helsedirektoratet for en tilbakemelding. Legg også ved eventuell samarbeidsavtale mellom kommunen og helseforetak som omhandler samarbeid om svangerskap, fødsel og barselsomsorgstjenester.

Kartlegging av ammeforekomst

Helsestasjonen skal i løpet av én måned registrere og kartlegge ammestatus for alle barn som er inne til 5 måneders- og 1 års-konsultasjon. Minimum 20 barn i hver gruppe skal kartlegges.

Helsestasjonen gjør dette ved å registrere ammestatus i skjema for registrering av ammestatus. Små kommuner som ikke oppnår 20 barn i hver kategori i løpet av én måned, fortsetter kartleggingen til det er 20 barn i hver gruppe. Kartleggingen går parallelt med det videre arbeidet i prosessen for å bli Ammekyndig helsestasjon.

I skjemaet for registrering av ammeforekomst skal det også oppgis grunn(er) til at barnet ikke ammes eller delvis ammes, for eksempel tidligere dårlige ammeerfaringer, brystoperasjoner, mor i jobb/studier, ammeproblemer som lite melk, brystbetennelse etc.

Oppsummer ammeforekomsten i oppsummeringsskjema for registrering av ammestatus.

Etter registrering av ammestatus skal helsesykepleiere og jordmødre i fellesskap diskutere og utarbeide et refleksjonsnotat om årsaker til tidlig ammeslutt eller delvis amming, og faktorer som kan påvirke ammeforekomsten i kommunen. Er dette faktorer som kan påvirkes av helsestasjonen? Eller er dette årsaker som for eksempel henger sammen med rutiner hos føde- og barselavdelingene?

Oppsummeringsskjema for ammestatus og refleksjonsnotatet sendes til kontaktpersonen i Helsedirektoratet for en tilbakemelding.

2. Sikre at personalet har tilstrekkelig og oppdatert kunnskap, kompetanse og ferdigheter for å støtte amming

Alt helsepersonell som gir ammeveiledning skal ha tilstrekkelig kunnskap, kompetanse og ferdigheter for å støtte amming.  Dette skal være tilpasset den enkelte ansattes ansvarsområde. Nyansattes og vikarers kompetanse skal vurderes og nødvendig opplæring skal væregjennomført innen tre måneder etter ansettelse. Helsestasjonen skal utarbeide en plan for hvordan vurdere kompetanse og plan for opplæring for ansatte med utgangspunkt i WHO/UNICEFs oversikt over nødvendig kompetanse for å iverksette Mor-barn-vennlig standard.

Kompetanseområder nødvendige for implementering av Mor-barn-vennlig standard

Alt helsepersonell som jobber med veiledning i amming, skal vurderes på sin kompetanse innenfor følgende kompetanseområder.

Område 1: Administrativt ansvar for å støtte MBVS-sykehus og Ammekyndig helsestasjon
  1. følge WHO koden i føde-barsel-enheten og på helsestasjonen
  2. gjøre rede for føde-barsel-enhetens/helsestasjonens ammeprosedyre og hvordan kontinuerlig evaluering av standarden for MBVS-sykehus og Ammekyndig helsestasjon gjennomføres 
Område 2: Grunnleggende ferdigheter: kommunisere på en tillitvekkende og effektiv måte
  1. lytte og observere for å veilede mor
  2. bruke ferdigheter for å bygge opp tillit og gi støtte i alle samtaler med en mor
Område 3: Prenatal periode
  1. veilede en gravid kvinne om amming
Område 4: Fødsel og tidlig postpartum periode
  1. legge til rette for umiddelbar og uforstyrret hud-mot-hud-kontakt
  2. legge til rette for at mor kan amme innen den første timen etter fødsel når barnet viser tegn på sult
Område 5: Viktige spørsmål for en ammende mor
  1. samtale med en mor om hvordan amming fungerer
  2. veilede en mor i hvordan hun best får barnet til brystet
  3. veilede en mor i å svare på barnets tegn på sult
  4. veilede en mor i håndmelking
Område 6: Veilede mødre og spedbarn med spesielle behov
  1. veilede en mor i å amme et barn med lav fødselsvekt eller et sykt barn
  2. veilede en mor som har et barn som trenger annen næring enn morsmelk
  3. veilede en mor som ikke gir morsmelk direkte fra brystet
  4. veilede en mor i å forebygge og løse ammeproblemer
Område 7: Oppfølging ved utreise og etter hjemkomst
  1. føde-/barselenheten og kommunehelsetjenesten skal samarbeide om kontinuerlig oppfølging inntil ammingen er etablert og barnet har en god vektutvikling 
  2. bidra til at mødre får den veiledningen de trenger slik at barnet kan ammes i tråd med nasjonale anbefalinger eller så lenge mor og barn ønsker det

Kilde: Ensuring competency of direct care providers to implement the Baby-Friendly Hospital Initiative WHO, 2020)

Helsedirektoratet har utarbeidet forslag til hvordan teoretisk og praktisk opplæring og oppdatering kan gjennomføres: Opplærings- og oppdateringsplan for jordmødre og helsesykepleiere.

Hver enkelt ansatt skal dokumentere gjennomgått opplæring, enten via skjemaet over, eller i egen kommunal opplæringsplattform som leder er ansvarlig for.

Leger som er tilknyttet helsestasjonen skal være informert om ammeprosedyren, artikler og nettsteder om medisinske brystkomplikasjoner. Helsedirektoratet har laget et forslag til hva helsestasjonsleger bør vite: Dokumentasjon av orientering av leger.

Kommunens fastleger bør informeres om helsestasjonens ammeprosedyre.

Helsestasjonen skal ha rutiner som sikrer at de ansatte til enhver tid er oppdatert ved at de har tilgang til ny kunnskap om amming og morsmelk. Helsedirektoratets temaside om amming og spedbarnsernæring inneholder oppdatert kunnskap og har en oversikt over webinarer og kurs for helsepersonell. AmmE-læring revideres fortløpende ved ny kunnskap og er en god kilde til kunnskap.

Vi oppfordrer ansatte til å melde seg på Helsedirektoratets nyhetsbrev rettet mot helsestasjon- og skolehelsetjenesten (dialogapi.no).

3. Utarbeidelse av lokal ammeprosedyre

Ammekyndig helsestasjon er en tilpasning av Mor-barn- vennlig standard “Ti trinn for vellykket amming, og beskriver seks trinn som samlet utgjør en kvalitetsstandard for å støtte, fremme og beskytte amming i helsestasjon.

Helsestasjonen får tilsendt en mal for ammeprosedyren, som tilpasses lokale forhold slik at den beskriver hvordan helsestasjonen følger de seks trinnene. Helsestasjonen nedsetter en arbeidsgruppe med ansvar for lokal tilpasning av prosedyren, men alt aktuelt helsepersonell bør involveres og informeres om fremdriften underveis. I prosedyren skal ansvarsforhold og lokale rutiner for ammeveiledning i kommunen beskrives.

Et av målene med arbeidet er å sikre kvalitet og ensartethet ved all veiledning om amming til gravide og ammende mødre. Et annet mål er å utvikle gode rutiner for oppfølging av barn og familie etter hjemkomst fra sykehuset. Dette er også i tråd med Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen.

4. Godkjenning av prosedyren

Ammeprosedyren, inkludert vedlegg som samarbeidsavtaler og eventuelt lokalproduserte skriv, oversendes kontaktpersonen i Helsedirektoratet via ammekyndig@helsedir.no.

Helsedirektoratet vurderer og godkjenner den skriftlige prosedyren. Før implementering av den godkjente ammeprosedyren, beskriver arbeidsgruppen hvordan dette er tenkt utført i eget refleksjonsnotat, som sendes til kontaktperson i Helsedirektoratet.

5. Brukerundersøkelser

Fire til seks måneder etter at prosedyren er implementert, skal det gjennomføres brukerundersøkelser ved helsestasjonen som en del av evalueringen. Det skal utføres brukerundersøkelser både i kommunens helsestasjonstjeneste og svangerskapsomsorg (dersom kommunen har dette).

Hensikten er å evaluere informasjonen og oppfølgingen som gravide og spedbarnsforeldre har fått på helsestasjonen.

Målgruppe

Gravide som er i 32. svangerskapsuke (og som har vært til 2 eller flere svangerskapskontroller
hos jordmor på helsestasjonen) samt mødre med 6 uker gamle spedbarn.

Format på undersøkelsen

Helsedirektoratet benytter et elektronisk spørreskjema. Helsestasjonen får tilsendt informasjonsskriv med en lenke/QR-kode til undersøkelsen, som kvinnene får utdelt.

Krav til antall svar fra brukerundersøkelsen

  • Helsestasjoner med mer enn 400 gravide/fødsler per år: 20 svar
  • Helsestasjoner med 50-400 gravide/fødsler per år: 10 svar
  • Helsestasjoner med færre enn 50 gravide/fødsler per år: 5 svar

Hvordan gjennomføre undersøkelsen?

  • Vi foreslår at én person ved svangerskapsomsorgen/helsestasjonstjenesten er ansvarlig for gjennomføring av brukerundersøkelsen.
  • Når dere er klare for å sette i gang med brukerundersøkelsen mottar dere en e-post fra oss med informasjonsskriv til gravide og mødre som dere kan dele ut.
  • De som deler ut informasjonsskriv bør oppfordre kvinnene til å gjennomføre og levere undersøkelsen før de forlater helsestasjonen (ufullstendige brukerundersøkelser kan ikke brukes og vil dermed bli slettet).
  • Lag gjerne en liste som gir dere oversikt over antall inviterte kvinner og svar.
  • Når dere har fått inn mange nok svar så sender dere en e-post til kontaktperson deres i Helsedirektoratet.
  • Kontaktpersonen gjennomgår svarene og gir dere en tilbakemelding på resultatene, samt kommer med forslag til forbedring av rutiner dersom det er behov for det. I noen tilfeller er det nødvendig at helsestasjonen forbedrer sine rutiner før man oppfyller kravene til å bli Ammekyndig helsestasjon. Dersom Helsedirektoratet  kommer med forslag til forbedringer, vil helsestasjonen få tid til å arbeide med forslagene før det eventuelt gjøres en ny brukerundersøkelse.

Oppfølging av undersøkelsen

Helsedirektoratet oppsummerer og vurderer resultatene fra brukerundersøkelsene.

6. Godkjenning som Ammekyndig helsestasjon

Endelig godkjenning som  Ammekyndig helsestasjon bygger på godkjenning av den skriftlige ammeprosedyren og resultatene fra brukerundersøkelsen.

7. Ny kartlegging av ammestatus i kommunen ett år etter at prosedyren er iverksatt

Kommunen utfører en ny kartlegging av ammeforekomst, på samme måte som ved oppstart. Når registreringen er fullført, utarbeider jordmødre og helsesykepleiere i fellesskap et refleksjonsnotat med betraktninger om ammeforekomsten i kommunen.

Ammeregistreringsskjema, oppsummeringsskjema og refleksjonsnotatet sendes Helsedirektoratet.

Skjema, notater og informasjonsskriv

Oversikt over skjema og skriv som inngår i prosessen for å få godkjenning som Ammekyndig helsestasjon.

Skjema:

Notater:

Informasjonsskriv og -sider:

Velkomstbrev:

    Oversikt over helsestasjoner godkjent som Ammekyndig helsestasjon

    Ammekyndige helsestasjoner per desember 2024
    KommunenavnÅr godkjent
    Alstahaug 2020
    Alver 2013-2016
    Arendal 2015
    Asker kommune (deler av kommunen: tidligere Asker)2012
    Askøy 2021
    Aukra 2018
    Austevoll 2022
    Bamble 2013
    Bergen 2011-2019
    Bjerkheim 2022
    Bjørnafjorden 2016-2017
    Bodø 2012
    Bykle 2013
    Bærum 2015
    Båtsfjord 2012
    Dovre 2012
    Drammen 2012-2020
    Eigersund 2022
    Enebakk 2016
    Evje og Hornnes 2013
    Fauske 2014
    Flekkefjord 2010
    Fredrikstad 2013
    Frogn 2013
    Froland 2014
    Gamvik 2013
    Gausdal 2013
    Giske 2014
    Gjerstad 2010
    Gjesdal 2017
    Gloppen 2022
    Grimstad 2009
    Hadsel 2023
    Hareid 2010
    Harstad 2015
    Heim 2017
    Hemnes 2021
    Hemsedal 2022
    Hjelmeland 2014
    Horten 2012
    Hustadvika (deler av kommunen: tidligere Fræna)2013
    Hægebostad 2012
    Hå 2023
    Høylandet 2012
    Indre Fosen 2011-2012
    Indre Østfold 2024
    Karmøy 2014
    Klepp 2018
    Kragerø 2019
    Kristiansand 2010
    Kristiansund 2016
    Kvinesdal 2015
    Kvinnherad 2020
    Kviteseid 2016
    Larvik2014
    Lesja 2013
    Lier 2014
    Lierne 2013
    Lillehammer 2014
    Lillesand 2021
    Lillestrøm (deler av kommunen: tidligere Skedsmo)2013
    Lindesnes 2016
    Lom 2017
    Lørenskog 2023
    Løten2022
    Malvik 2024
    Masfjorden 2016
    Midt-Telemark 2012
    Molde (deler av kommunen: tidligere Molde og Midtsund)2019
    Modum 2012
    Narvik 2021
    Nes 2017
    Nesbyen 2023
    Nesodden 2010
    Nittedal 2015
    Nome 2016
    Nordre Follo 2012
    Notodden 2013
    Nærøysund (deler av kommunen: tidligere Vikna)2012
    Oppdal 2013
    Oslo, Bydel Frogner2009
    Oslo, Bydel Grünerløkka2019
    Oslo, Bydel Nordre Aker2013
    Oslo, Bydel St. Hanshaugen2021
    Oslo, Bydel Ullern2013
    Oslo, Bydel Vestre Aker2016
    Oslo, Bydel Østensjø2013
    Porsgrunn 2019
    Rakkestad 2013
    Rana 2013
    Rauma 2014
    Rennebu 2014
    Risør 2010
    Rælingen 2020
    Saltdal 2012
    Sande2024
    Sandnes (deler av kommunen: tidligere Sandnes)2011
    Sel 2013
    Selbu 2017
    Seljord 2012
    Skaun 2023
    Skjåk 2014
    Snåsa 2013
    Sokndal2023
    Sola 2011
    Stange 2009
    Stavanger (deler av kommunen: tidligere Stavanger)2012
    Stryn 2022
    Sula 2019
    Sunndal 2018
    Sykkylven2024
    Time2012
    Tinn 2020
    Tromsø 2012
    Trondheim 2015-23
    Trysil 2020
    Tvedestrand 2010
    Tydal 2018
    Tysnes 2013
    Ullensvang (deler av kommunen: tidligere Ullensvang)2015
    Ulstein 2013
    Valle 2013
    Vegårdshei 2010
    Vennesla 2011
    Vestby 2021
    Vestnes 2019
    Vestre Toten 2019
    Vestvågøy 2012
    Volda (deler av kommunen: tidligere Volda)2013
    Vågan 2022
    Vågå 2013
    Våler (Østfold)2021
    Ørsta 2013
    Øvre Eiker 2014
    Øygarden (deler av kommunen: tidligere Fjell)2017
    Ålesund (deler av kommunen: tidligere Ålesund og Skodje2011-13
    Åmli 2011
    Ås 2010

    Først publisert: 17.12.2024 Siste faglige endring: 17.12.2024 Se tidligere versjoner