Veiledningen skal være til hjelp for helsestasjoner som ønsker å starte prosessen for å bli godkjent som Ammekyndig helsestasjon.
Ammekyndig helsestasjon er betegnelsen på en helsestasjon som oppfyller kriteriene for godkjenning. Les om Mor-barn-vennlig standard (MBVS) og Seks trinn for Ammekyndig helsestasjon i artikkelen «Hva er Ammekyndig helsestasjon».
Prosessen for å bli Ammekyndig helsestasjon
Kommuner og bydeler som ønsker å starte prosessen kontakter Helsedirektoratet via e-post ammekyndig@helsedir.no, og vil få tildelt en kontaktperson som skal være en støtte i arbeidet på veien mot godkjenning.
Prosessen frem mot godkjenning er delt inn i syv steg, og varer vanligvis i 1,5 år:
- Selvevaluering og kartlegging av ammeforekomst
- Faglig oppdatering av personalet
- Utarbeidelse av lokal ammeprosedyre
- Godkjenning av prosedyren
- Brukerundersøkelser
- Godkjenning som Ammekyndig helsestasjon
- Ny kartlegging av ammestatus i kommunen ett år etter at prosedyren er iverksatt
1. Selvevaluering og kartlegging av ammeforekomst
Selvevaluering
De ansatte ved helsestasjonen fyller ut et selvevalueringsskjema for helsestasjoner for å kartlegge kunnskap, rutiner og prosedyrer for ammeveiledning som helsestasjonen/kommunen allerede har. Selvevalueringen vil være en hjelp for å finne ut hva helsestasjonen må arbeide videre med, for å kunne godkjennes som en Ammekyndig helsestasjon.
Etter selvevalueringen skal det skrives et kort refleksjonsnotat som gjengir de ansattes betraktninger om tjenestens kompetanse og rutiner for ammeveiledning. Notatet bør også beskrive punkter de ansatte ser som spesielt utfordrende. Selvevalueringsskjemaet og refleksjonsnotatet sendes til kontaktpersonen i Helsedirektoratet for en tilbakemelding. Legg også ved eventuell samarbeidsavtale mellom kommunen og helseforetak som omhandler samarbeid om svangerskap, fødsel og barselsomsorgstjenester.
Kartlegging av ammeforekomst
Helsestasjonen skal i løpet av én måned registrere og kartlegge ammestatus for alle barn som er inne til 5 måneders- og 1 års-konsultasjon. Minimum 20 barn i hver gruppe skal kartlegges.
Helsestasjonen gjør dette ved å registrere ammestatus i skjema for registrering av ammestatus. Små kommuner som ikke oppnår 20 barn i hver kategori i løpet av én måned, fortsetter kartleggingen til det er 20 barn i hver gruppe. Kartleggingen går parallelt med det videre arbeidet i prosessen for å bli Ammekyndig helsestasjon.
I skjemaet for registrering av ammeforekomst skal det også oppgis grunn(er) til at barnet ikke ammes eller delvis ammes, for eksempel tidligere dårlige ammeerfaringer, brystoperasjoner, mor i jobb/studier, ammeproblemer som lite melk, brystbetennelse etc.
Oppsummer ammeforekomsten i oppsummeringsskjema for registrering av ammestatus.
Etter registrering av ammestatus skal helsesykepleiere og jordmødre i fellesskap diskutere og utarbeide et refleksjonsnotat om årsaker til tidlig ammeslutt eller delvis amming, og faktorer som kan påvirke ammeforekomsten i kommunen. Er dette faktorer som kan påvirkes av helsestasjonen? Eller er dette årsaker som for eksempel henger sammen med rutiner hos føde- og barselavdelingene?
Oppsummeringsskjema for ammestatus og refleksjonsnotatet sendes til kontaktpersonen i Helsedirektoratet for en tilbakemelding.
2. Sikre at personalet har tilstrekkelig og oppdatert kunnskap, kompetanse og ferdigheter for å støtte amming
Alt helsepersonell som gir ammeveiledning skal ha tilstrekkelig kunnskap, kompetanse og ferdigheter for å støtte amming. Dette skal være tilpasset den enkelte ansattes ansvarsområde. Nyansattes og vikarers kompetanse skal vurderes og nødvendig opplæring skal væregjennomført innen tre måneder etter ansettelse. Helsestasjonen skal utarbeide en plan for hvordan vurdere kompetanse og plan for opplæring for ansatte med utgangspunkt i WHO/UNICEFs oversikt over nødvendig kompetanse for å iverksette Mor-barn-vennlig standard.
Kompetanseområder nødvendige for implementering av Mor-barn-vennlig standard
Alt helsepersonell som jobber med veiledning i amming, skal vurderes på sin kompetanse innenfor følgende kompetanseområder.
Område 1: Administrativt ansvar for å støtte MBVS-sykehus og Ammekyndig helsestasjon
- følge WHO koden i føde-barsel-enheten og på helsestasjonen
- gjøre rede for føde-barsel-enhetens/helsestasjonens ammeprosedyre og hvordan kontinuerlig evaluering av standarden for MBVS-sykehus og Ammekyndig helsestasjon gjennomføres
Område 2: Grunnleggende ferdigheter: kommunisere på en tillitvekkende og effektiv måte
- lytte og observere for å veilede mor
- bruke ferdigheter for å bygge opp tillit og gi støtte i alle samtaler med en mor
Område 3: Prenatal periode
- veilede en gravid kvinne om amming
Område 4: Fødsel og tidlig postpartum periode
- legge til rette for umiddelbar og uforstyrret hud-mot-hud-kontakt
- legge til rette for at mor kan amme innen den første timen etter fødsel når barnet viser tegn på sult
Område 5: Viktige spørsmål for en ammende mor
- samtale med en mor om hvordan amming fungerer
- veilede en mor i hvordan hun best får barnet til brystet
- veilede en mor i å svare på barnets tegn på sult
- veilede en mor i håndmelking
Område 6: Veilede mødre og spedbarn med spesielle behov
- veilede en mor i å amme et barn med lav fødselsvekt eller et sykt barn
- veilede en mor som har et barn som trenger annen næring enn morsmelk
- veilede en mor som ikke gir morsmelk direkte fra brystet
- veilede en mor i å forebygge og løse ammeproblemer
Område 7: Oppfølging ved utreise og etter hjemkomst
- føde-/barselenheten og kommunehelsetjenesten skal samarbeide om kontinuerlig oppfølging inntil ammingen er etablert og barnet har en god vektutvikling
- bidra til at mødre får den veiledningen de trenger slik at barnet kan ammes i tråd med nasjonale anbefalinger eller så lenge mor og barn ønsker det
Helsedirektoratet har utarbeidet forslag til hvordan teoretisk og praktisk opplæring og oppdatering kan gjennomføres: Opplærings- og oppdateringsplan for jordmødre og helsesykepleiere.
Hver enkelt ansatt skal dokumentere gjennomgått opplæring, enten via skjemaet over, eller i egen kommunal opplæringsplattform som leder er ansvarlig for.
Leger som er tilknyttet helsestasjonen skal være informert om ammeprosedyren, artikler og nettsteder om medisinske brystkomplikasjoner. Helsedirektoratet har laget et forslag til hva helsestasjonsleger bør vite: Dokumentasjon av orientering av leger.
Kommunens fastleger bør informeres om helsestasjonens ammeprosedyre.
Helsestasjonen skal ha rutiner som sikrer at de ansatte til enhver tid er oppdatert ved at de har tilgang til ny kunnskap om amming og morsmelk. Helsedirektoratets temaside om amming og spedbarnsernæring inneholder oppdatert kunnskap og har en oversikt over webinarer og kurs for helsepersonell. AmmE-læring revideres fortløpende ved ny kunnskap og er en god kilde til kunnskap.
Vi oppfordrer ansatte til å melde seg på Helsedirektoratets nyhetsbrev rettet mot helsestasjon- og skolehelsetjenesten (dialogapi.no).
3. Utarbeidelse av lokal ammeprosedyre
Ammekyndig helsestasjon er en tilpasning av Mor-barn- vennlig standard “Ti trinn for vellykket amming, og beskriver seks trinn som samlet utgjør en kvalitetsstandard for å støtte, fremme og beskytte amming i helsestasjon.
Helsestasjonen får tilsendt en mal for ammeprosedyren, som tilpasses lokale forhold slik at den beskriver hvordan helsestasjonen følger de seks trinnene. Helsestasjonen nedsetter en arbeidsgruppe med ansvar for lokal tilpasning av prosedyren, men alt aktuelt helsepersonell bør involveres og informeres om fremdriften underveis. I prosedyren skal ansvarsforhold og lokale rutiner for ammeveiledning i kommunen beskrives.
Et av målene med arbeidet er å sikre kvalitet og ensartethet ved all veiledning om amming til gravide og ammende mødre. Et annet mål er å utvikle gode rutiner for oppfølging av barn og familie etter hjemkomst fra sykehuset. Dette er også i tråd med Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen.
4. Godkjenning av prosedyren
Ammeprosedyren, inkludert vedlegg som samarbeidsavtaler og eventuelt lokalproduserte skriv, oversendes kontaktpersonen i Helsedirektoratet via ammekyndig@helsedir.no.
Helsedirektoratet vurderer og godkjenner den skriftlige prosedyren. Før implementering av den godkjente ammeprosedyren, beskriver arbeidsgruppen hvordan dette er tenkt utført i eget refleksjonsnotat, som sendes til kontaktperson i Helsedirektoratet.
5. Brukerundersøkelser
Fire til seks måneder etter at prosedyren er implementert, skal det gjennomføres brukerundersøkelser ved helsestasjonen som en del av evalueringen. Det skal utføres brukerundersøkelser både i kommunens helsestasjonstjeneste og svangerskapsomsorg (dersom kommunen har dette).
Hensikten er å evaluere informasjonen og oppfølgingen som gravide og spedbarnsforeldre har fått på helsestasjonen.
Målgruppe
Gravide som er i 32. svangerskapsuke (og som har vært til 2 eller flere svangerskapskontroller
hos jordmor på helsestasjonen) samt mødre med 6 uker gamle spedbarn.
Format på undersøkelsen
Helsedirektoratet benytter et elektronisk spørreskjema. Helsestasjonen får tilsendt informasjonsskriv med en lenke/QR-kode til undersøkelsen, som kvinnene får utdelt.
Krav til antall svar fra brukerundersøkelsen
- Helsestasjoner med mer enn 400 gravide/fødsler per år: 20 svar
- Helsestasjoner med 50-400 gravide/fødsler per år: 10 svar
- Helsestasjoner med færre enn 50 gravide/fødsler per år: 5 svar
Hvordan gjennomføre undersøkelsen?
- Vi foreslår at én person ved svangerskapsomsorgen/helsestasjonstjenesten er ansvarlig for gjennomføring av brukerundersøkelsen.
- Når dere er klare for å sette i gang med brukerundersøkelsen mottar dere en e-post fra oss med informasjonsskriv til gravide og mødre som dere kan dele ut.
- De som deler ut informasjonsskriv bør oppfordre kvinnene til å gjennomføre og levere undersøkelsen før de forlater helsestasjonen (ufullstendige brukerundersøkelser kan ikke brukes og vil dermed bli slettet).
- Lag gjerne en liste som gir dere oversikt over antall inviterte kvinner og svar.
- Når dere har fått inn mange nok svar så sender dere en e-post til kontaktperson deres i Helsedirektoratet.
- Kontaktpersonen gjennomgår svarene og gir dere en tilbakemelding på resultatene, samt kommer med forslag til forbedring av rutiner dersom det er behov for det. I noen tilfeller er det nødvendig at helsestasjonen forbedrer sine rutiner før man oppfyller kravene til å bli Ammekyndig helsestasjon. Dersom Helsedirektoratet kommer med forslag til forbedringer, vil helsestasjonen få tid til å arbeide med forslagene før det eventuelt gjøres en ny brukerundersøkelse.
Oppfølging av undersøkelsen
Helsedirektoratet oppsummerer og vurderer resultatene fra brukerundersøkelsene.
6. Godkjenning som Ammekyndig helsestasjon
Endelig godkjenning som Ammekyndig helsestasjon bygger på godkjenning av den skriftlige ammeprosedyren og resultatene fra brukerundersøkelsen.
7. Ny kartlegging av ammestatus i kommunen ett år etter at prosedyren er iverksatt
Kommunen utfører en ny kartlegging av ammeforekomst, på samme måte som ved oppstart. Når registreringen er fullført, utarbeider jordmødre og helsesykepleiere i fellesskap et refleksjonsnotat med betraktninger om ammeforekomsten i kommunen.
Ammeregistreringsskjema, oppsummeringsskjema og refleksjonsnotatet sendes Helsedirektoratet.
Skjema, notater og informasjonsskriv
Oversikt over skjema og skriv som inngår i prosessen for å få godkjenning som Ammekyndig helsestasjon.
Skjema:
- Selvevalueringsskjema for helsestasjoner (PDF)
- Skjema for registrering av ammestatus (PDF)
- Oppsummeringsskjema for registrering av ammestatus (PDF)
Notater:
- Refleksjonsnotat etter selvevaluering (PDF)
- Refleksjonsnotat ved registrering av ammestatus (PDF)
- Refleksjonsnotat ved implementering av ammeprosedyre (PDF)
Informasjonsskriv og -sider:
- Opplærings- og oppdateringsplan for jordmødre og helsesykepleiere (PDF)
- Dokumentasjon av orientering av leger (PDF)
- Oversikt over ulike hjelperessurser og verktøy for ammeveiledning
Velkomstbrev:
Oversikt over helsestasjoner godkjent som Ammekyndig helsestasjon
Kommunenavn | År godkjent |
---|---|
Alstahaug | 2020 |
Alver | 2013-2016 |
Arendal | 2015 |
Asker kommune (deler av kommunen: tidligere Asker) | 2012 |
Askøy | 2021 |
Aukra | 2018 |
Austevoll | 2022 |
Bamble | 2013 |
Bergen | 2011-2019 |
Bjerkheim | 2022 |
Bjørnafjorden | 2016-2017 |
Bodø | 2012 |
Bykle | 2013 |
Bærum | 2015 |
Båtsfjord | 2012 |
Dovre | 2012 |
Drammen | 2012-2020 |
Eigersund | 2022 |
Enebakk | 2016 |
Evje og Hornnes | 2013 |
Fauske | 2014 |
Flekkefjord | 2010 |
Fredrikstad | 2013 |
Frogn | 2013 |
Froland | 2014 |
Gamvik | 2013 |
Gausdal | 2013 |
Giske | 2014 |
Gjerstad | 2010 |
Gjesdal | 2017 |
Gloppen | 2022 |
Grimstad | 2009 |
Hadsel | 2023 |
Hareid | 2010 |
Harstad | 2015 |
Heim | 2017 |
Hemnes | 2021 |
Hemsedal | 2022 |
Hjelmeland | 2014 |
Horten | 2012 |
Hustadvika (deler av kommunen: tidligere Fræna) | 2013 |
Hægebostad | 2012 |
Hå | 2023 |
Høylandet | 2012 |
Indre Fosen | 2011-2012 |
Indre Østfold | 2024 |
Karmøy | 2014 |
Klepp | 2018 |
Kragerø | 2019 |
Kristiansand | 2010 |
Kristiansund | 2016 |
Kvinesdal | 2015 |
Kvinnherad | 2020 |
Kviteseid | 2016 |
Larvik | 2014 |
Lesja | 2013 |
Lier | 2014 |
Lierne | 2013 |
Lillehammer | 2014 |
Lillesand | 2021 |
Lillestrøm (deler av kommunen: tidligere Skedsmo) | 2013 |
Lindesnes | 2016 |
Lom | 2017 |
Lørenskog | 2023 |
Løten | 2022 |
Malvik | 2024 |
Masfjorden | 2016 |
Midt-Telemark | 2012 |
Molde (deler av kommunen: tidligere Molde og Midtsund) | 2019 |
Modum | 2012 |
Narvik | 2021 |
Nes | 2017 |
Nesbyen | 2023 |
Nesodden | 2010 |
Nittedal | 2015 |
Nome | 2016 |
Nordre Follo | 2012 |
Notodden | 2013 |
Nærøysund (deler av kommunen: tidligere Vikna) | 2012 |
Oppdal | 2013 |
Oslo, Bydel Frogner | 2009 |
Oslo, Bydel Grünerløkka | 2019 |
Oslo, Bydel Nordre Aker | 2013 |
Oslo, Bydel St. Hanshaugen | 2021 |
Oslo, Bydel Ullern | 2013 |
Oslo, Bydel Vestre Aker | 2016 |
Oslo, Bydel Østensjø | 2013 |
Porsgrunn | 2019 |
Rakkestad | 2013 |
Rana | 2013 |
Rauma | 2014 |
Rennebu | 2014 |
Risør | 2010 |
Rælingen | 2020 |
Saltdal | 2012 |
Sande | 2024 |
Sandnes (deler av kommunen: tidligere Sandnes) | 2011 |
Sel | 2013 |
Selbu | 2017 |
Seljord | 2012 |
Skaun | 2023 |
Skjåk | 2014 |
Snåsa | 2013 |
Sokndal | 2023 |
Sola | 2011 |
Stange | 2009 |
Stavanger (deler av kommunen: tidligere Stavanger) | 2012 |
Stryn | 2022 |
Sula | 2019 |
Sunndal | 2018 |
Sykkylven | 2024 |
Time | 2012 |
Tinn | 2020 |
Tromsø | 2012 |
Trondheim | 2015-23 |
Trysil | 2020 |
Tvedestrand | 2010 |
Tydal | 2018 |
Tysnes | 2013 |
Ullensvang (deler av kommunen: tidligere Ullensvang) | 2015 |
Ulstein | 2013 |
Valle | 2013 |
Vegårdshei | 2010 |
Vennesla | 2011 |
Vestby | 2021 |
Vestnes | 2019 |
Vestre Toten | 2019 |
Vestvågøy | 2012 |
Volda (deler av kommunen: tidligere Volda) | 2013 |
Vågan | 2022 |
Vågå | 2013 |
Våler (Østfold) | 2021 |
Ørsta | 2013 |
Øvre Eiker | 2014 |
Øygarden (deler av kommunen: tidligere Fjell) | 2017 |
Ålesund (deler av kommunen: tidligere Ålesund og Skodje | 2011-13 |
Åmli | 2011 |
Ås | 2010 |