Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Hvordan bli Ammekyndig helsestasjon

Hvordan kan helsestasjoner bli godkjent som Ammekyndig helsestasjon? Finn informasjon om prosessen, samt praktisk veiledning. Hvis din helsestasjon ønsker å bli en Ammekyndig helsestasjon, kan du kontakte Helsedirektoratet for oppfølging.

Veiledningen skal være til hjelp for helsestasjoner som ønsker å starte prosessen for å bli godkjent som Ammekyndig helsestasjon. 

Ammekyndig helsestasjon er betegnelsen på en helsestasjon som oppfyller kriteriene for godkjenning. Les om Mor-barn-vennlig standard (MBVS) og Seks trinn for Ammekyndig helsestasjon i artikkelen «Hva er Ammekyndig helsestasjon».

    Prosessen for å bli Ammekyndig helsestasjon

    Kommuner og bydeler som ønsker å starte prosessen kontakter Helsedirektoratet via e-post ammekyndig@helsedir.no, og vil få tildelt en kontaktperson som skal være en støtte i arbeidet på veien mot godkjenning.

    Prosessen frem mot godkjenning er delt inn i syv steg, og varer vanligvis i 1,5 år:

    1. Selvevaluering og kartlegging av ammeforekomst
    2. Faglig oppdatering av personalet
    3. Utarbeidelse av lokal ammeprosedyre
    4. Godkjenning av prosedyren
    5. Brukerundersøkelser
    6. Godkjenning som Ammekyndig helsestasjon
    7. Ny kartlegging av ammestatus i kommunen ett år etter at prosedyren er iverksatt
    Flytskjemaet viser de sju stegene i prosessen som er beskrevet i teksten i denne artikkelen.
    Flytskjema som viser prosessen fram mot godkjenning.

    1. Selvevaluering og kartlegging av ammeforekomst

    Selvevaluering

    De ansatte ved helsestasjonen fyller ut et selvevalueringsskjema for helsestasjoner for å kartlegge kunnskap, rutiner og prosedyrer for ammeveiledning som helsestasjonen/kommunen allerede har. Selvevalueringen vil være en hjelp for å finne ut hva helsestasjonen må arbeide videre med, for å kunne godkjennes som en Ammekyndig helsestasjon.

    Etter selvevalueringen skal det skrives et kort refleksjonsnotat som gjengir de ansattes betraktninger om tjenestens kompetanse og rutiner for ammeveiledning. Notatet bør også beskrive punkter de ansatte ser som spesielt utfordrende. Selvevalueringsskjemaet og refleksjonsnotatet sendes til kontaktpersonen i Helsedirektoratet for en tilbakemelding. Legg også ved eventuell samarbeidsavtale mellom kommunen og helseforetak som omhandler samarbeid om svangerskap, fødsel og barselsomsorgstjenester.

    Kartlegging av ammeforekomst

    Helsestasjonen skal i løpet av én måned registrere og kartlegge ammestatus for alle barn som er inne til 5 måneders- og 1 års-konsultasjon. Minimum 20 barn i hver gruppe skal kartlegges.

    Helsestasjonen gjør dette ved å registrere ammestatus i skjema for registrering av ammestatus. Små kommuner som ikke oppnår 20 barn i hver kategori i løpet av én måned, fortsetter kartleggingen til det er 20 barn i hver gruppe. Kartleggingen går parallelt med det videre arbeidet i prosessen for å bli Ammekyndig helsestasjon.

    I skjemaet for registrering av ammeforekomst skal det også oppgis grunn(er) til at barnet ikke ammes eller delvis ammes, for eksempel tidligere dårlige ammeerfaringer, brystoperasjoner, mor i jobb/studier, ammeproblemer som lite melk, brystbetennelse etc.

    Oppsummer ammeforekomsten i oppsummeringsskjema for registrering av ammestatus.

    Etter registrering av ammestatus skal helsesykepleiere og jordmødre i fellesskap diskutere og utarbeide et refleksjonsnotat om årsaker til tidlig ammeslutt eller delvis amming, og faktorer som kan påvirke ammeforekomsten i kommunen. Er dette faktorer som kan påvirkes av helsestasjonen? Eller er dette årsaker som for eksempel henger sammen med rutiner hos føde- og barselavdelingene?

    Oppsummeringsskjema for ammestatus og refleksjonsnotatet sendes til kontaktpersonen i Helsedirektoratet for en tilbakemelding.

    2. Sikre at personalet har tilstrekkelig og oppdatert kunnskap, kompetanse og ferdigheter for å støtte amming

    Alt helsepersonell som gir ammeveiledning skal ha tilstrekkelig kunnskap, kompetanse og ferdigheter for å støtte amming.  Dette skal være tilpasset den enkelte ansattes ansvarsområde. Nyansattes og vikarers kompetanse skal vurderes og nødvendig opplæring skal væregjennomført innen tre måneder etter ansettelse. Helsestasjonen skal utarbeide en plan for hvordan vurdere kompetanse og plan for opplæring for ansatte med utgangspunkt i WHO/UNICEFs oversikt over nødvendig kompetanse for å iverksette Mor-barn-vennlig standard.

    Kompetanseområder nødvendige for implementering av Mor-barn-vennlig standard

    Alt helsepersonell som jobber med veiledning i amming, skal vurderes på sin kompetanse innenfor følgende kompetanseområder.

    Område 1: Administrativt ansvar for å støtte MBVS-sykehus og Ammekyndig helsestasjon
    1. følge WHO koden i føde-barsel-enheten og på helsestasjonen
    2. gjøre rede for føde-barsel-enhetens/helsestasjonens ammeprosedyre og hvordan kontinuerlig evaluering av standarden for MBVS-sykehus og Ammekyndig helsestasjon gjennomføres 
    Område 2: Grunnleggende ferdigheter: kommunisere på en tillitvekkende og effektiv måte
    1. lytte og observere for å veilede mor
    2. bruke ferdigheter for å bygge opp tillit og gi støtte i alle samtaler med en mor
    Område 3: Prenatal periode
    1. veilede en gravid kvinne om amming
    Område 4: Fødsel og tidlig postpartum periode
    1. legge til rette for umiddelbar og uforstyrret hud-mot-hud-kontakt
    2. legge til rette for at mor kan amme innen den første timen etter fødsel når barnet viser tegn på sult
    Område 5: Viktige spørsmål for en ammende mor
    1. samtale med en mor om hvordan amming fungerer
    2. veilede en mor i hvordan hun best får barnet til brystet
    3. veilede en mor i å svare på barnets tegn på sult
    4. veilede en mor i håndmelking
    Område 6: Veilede mødre og spedbarn med spesielle behov
    1. veilede en mor i å amme et barn med lav fødselsvekt eller et sykt barn
    2. veilede en mor som har et barn som trenger annen næring enn morsmelk
    3. veilede en mor som ikke gir morsmelk direkte fra brystet
    4. veilede en mor i å forebygge og løse ammeproblemer
    Område 7: Oppfølging ved utreise og etter hjemkomst
    1. føde-/barselenheten og kommunehelsetjenesten skal samarbeide om kontinuerlig oppfølging inntil ammingen er etablert og barnet har en god vektutvikling 
    2. bidra til at mødre får den veiledningen de trenger slik at barnet kan ammes i tråd med nasjonale anbefalinger eller så lenge mor og barn ønsker det

    Kilde: Ensuring competency of direct care providers to implement the Baby-Friendly Hospital Initiative WHO, 2020)

    Helsedirektoratet har utarbeidet forslag til hvordan teoretisk og praktisk opplæring og oppdatering kan gjennomføres: Opplærings- og oppdateringsplan for jordmødre og helsesykepleiere.

    Hver enkelt ansatt skal dokumentere gjennomgått opplæring, enten via skjemaet over, eller i egen kommunal opplæringsplattform som leder er ansvarlig for.

    Leger som er tilknyttet helsestasjonen skal være informert om ammeprosedyren, artikler og nettsteder om medisinske brystkomplikasjoner. Helsedirektoratet har laget et forslag til hva helsestasjonsleger bør vite: Dokumentasjon av orientering av leger.

    Kommunens fastleger bør informeres om helsestasjonens ammeprosedyre.

    Helsestasjonen skal ha rutiner som sikrer at de ansatte til enhver tid er oppdatert ved at de har tilgang til ny kunnskap om amming og morsmelk. Helsedirektoratets temaside om amming og spedbarnsernæring inneholder oppdatert kunnskap og har en oversikt over webinarer og kurs for helsepersonell. AmmE-læring revideres fortløpende ved ny kunnskap og er en god kilde til kunnskap.

    Vi oppfordrer ansatte til å melde seg på Helsedirektoratets nyhetsbrev rettet mot helsestasjon- og skolehelsetjenesten (dialogapi.no).

    3. Utarbeidelse av lokal ammeprosedyre

    Ammekyndig helsestasjon er en tilpasning av Mor-barn- vennlig standard “Ti trinn for vellykket amming, og beskriver seks trinn som samlet utgjør en kvalitetsstandard for å støtte, fremme og beskytte amming i helsestasjon.

    Helsestasjonen får tilsendt en mal for ammeprosedyren, som tilpasses lokale forhold slik at den beskriver hvordan helsestasjonen følger de seks trinnene. Helsestasjonen nedsetter en arbeidsgruppe med ansvar for lokal tilpasning av prosedyren, men alt aktuelt helsepersonell bør involveres og informeres om fremdriften underveis. I prosedyren skal ansvarsforhold og lokale rutiner for ammeveiledning i kommunen beskrives.

    Et av målene med arbeidet er å sikre kvalitet og ensartethet ved all veiledning om amming til gravide og ammende mødre. Et annet mål er å utvikle gode rutiner for oppfølging av barn og familie etter hjemkomst fra sykehuset. Dette er også i tråd med Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen.

    4. Godkjenning av prosedyren

    Ammeprosedyren, inkludert vedlegg som samarbeidsavtaler og eventuelt lokalproduserte skriv, oversendes kontaktpersonen i Helsedirektoratet via ammekyndig@helsedir.no.

    Helsedirektoratet vurderer og godkjenner den skriftlige prosedyren. Før implementering av den godkjente ammeprosedyren, beskriver arbeidsgruppen hvordan dette er tenkt utført i eget refleksjonsnotat, som sendes til kontaktperson i Helsedirektoratet.

    5. Brukerundersøkelser

    Fire til seks måneder etter at prosedyren er implementert, skal det gjennomføres brukerundersøkelser ved helsestasjonen som en del av evalueringen. Det skal utføres brukerundersøkelser både i kommunens helsestasjonstjeneste og svangerskapsomsorg (dersom kommunen har dette).

    Hensikten er å evaluere informasjonen og oppfølgingen som gravide og spedbarnsforeldre har fått på helsestasjonen.

    Målgruppe

    Gravide som er i 32. svangerskapsuke (og som har vært til 2 eller flere svangerskapskontroller
    hos jordmor på helsestasjonen) samt mødre med 6 uker gamle spedbarn.

    Format på undersøkelsen

    Helsedirektoratet benytter et elektronisk spørreskjema. Helsestasjonen får tilsendt informasjonsskriv med en lenke/QR-kode til undersøkelsen, som kvinnene får utdelt.

    Krav til antall svar fra brukerundersøkelsen

    • Helsestasjoner med mer enn 400 gravide/fødsler per år: 20 svar
    • Helsestasjoner med 50-400 gravide/fødsler per år: 10 svar
    • Helsestasjoner med færre enn 50 gravide/fødsler per år: 5 svar

    Hvordan gjennomføre undersøkelsen?

    • Vi foreslår at én person ved svangerskapsomsorgen/helsestasjonstjenesten er ansvarlig for gjennomføring av brukerundersøkelsen.
    • Når dere er klare for å sette i gang med brukerundersøkelsen mottar dere en e-post fra oss med informasjonsskriv til gravide og mødre som dere kan dele ut.
    • De som deler ut informasjonsskriv bør oppfordre kvinnene til å gjennomføre og levere undersøkelsen før de forlater helsestasjonen (ufullstendige brukerundersøkelser kan ikke brukes og vil dermed bli slettet).
    • Lag gjerne en liste som gir dere oversikt over antall inviterte kvinner og svar.
    • Når dere har fått inn mange nok svar så sender dere en e-post til kontaktperson deres i Helsedirektoratet.
    • Kontaktpersonen gjennomgår svarene og gir dere en tilbakemelding på resultatene, samt kommer med forslag til forbedring av rutiner dersom det er behov for det. I noen tilfeller er det nødvendig at helsestasjonen forbedrer sine rutiner før man oppfyller kravene til å bli Ammekyndig helsestasjon. Dersom Helsedirektoratet  kommer med forslag til forbedringer, vil helsestasjonen få tid til å arbeide med forslagene før det eventuelt gjøres en ny brukerundersøkelse.

    Oppfølging av undersøkelsen

    Helsedirektoratet oppsummerer og vurderer resultatene fra brukerundersøkelsene.

    6. Godkjenning som Ammekyndig helsestasjon

    Endelig godkjenning som  Ammekyndig helsestasjon bygger på godkjenning av den skriftlige ammeprosedyren og resultatene fra brukerundersøkelsen.

    7. Ny kartlegging av ammestatus i kommunen ett år etter at prosedyren er iverksatt

    Kommunen utfører en ny kartlegging av ammeforekomst, på samme måte som ved oppstart. Når registreringen er fullført, utarbeider jordmødre og helsesykepleiere i fellesskap et refleksjonsnotat med betraktninger om ammeforekomsten i kommunen.

    Ammeregistreringsskjema, oppsummeringsskjema og refleksjonsnotatet sendes Helsedirektoratet.

    Skjema, notater og informasjonsskriv

    Oversikt over skjema og skriv som inngår i prosessen for å få godkjenning som Ammekyndig helsestasjon.

      Skjema:

      Notater:

      Informasjonsskriv og -sider:

      Velkomstbrev:

        Oversikt over helsestasjoner godkjent som Ammekyndig helsestasjon

        Ammekyndige helsestasjoner per desember 2024
        KommunenavnÅr godkjent
        Alstahaug 2020
        Alver 2013-2016
        Arendal 2015
        Asker kommune (deler av kommunen: tidligere Asker)2012
        Askøy 2021
        Aukra 2018
        Austevoll 2022
        Bamble 2013
        Bergen 2011-2019
        Bjerkheim 2022
        Bjørnafjorden 2016-2017
        Bodø 2012
        Bykle 2013
        Bærum 2015
        Båtsfjord 2012
        Dovre 2012
        Drammen 2012-2020
        Eigersund 2022
        Enebakk 2016
        Evje og Hornnes 2013
        Fauske 2014
        Flekkefjord 2010
        Fredrikstad 2013
        Frogn 2013
        Froland 2014
        Gamvik 2013
        Gausdal 2013
        Giske 2014
        Gjerstad 2010
        Gjesdal 2017
        Gloppen 2022
        Grimstad 2009
        Hadsel 2023
        Hareid 2010
        Harstad 2015
        Heim 2017
        Hemnes 2021
        Hemsedal 2022
        Hjelmeland 2014
        Horten 2012
        Hustadvika (deler av kommunen: tidligere Fræna)2013
        Hægebostad 2012
        Hå 2023
        Høylandet 2012
        Indre Fosen 2011-2012
        Indre Østfold 2024
        Karmøy 2014
        Klepp 2018
        Kragerø 2019
        Kristiansand 2010
        Kristiansund 2016
        Kvinesdal 2015
        Kvinnherad 2020
        Kviteseid 2016
        Larvik2014
        Lesja 2013
        Lier 2014
        Lierne 2013
        Lillehammer 2014
        Lillesand 2021
        Lillestrøm (deler av kommunen: tidligere Skedsmo)2013
        Lindesnes 2016
        Lom 2017
        Lørenskog 2023
        Løten2022
        Malvik 2024
        Masfjorden 2016
        Midt-Telemark 2012
        Molde (deler av kommunen: tidligere Molde og Midtsund)2019
        Modum 2012
        Narvik 2021
        Nes 2017
        Nesbyen 2023
        Nesodden 2010
        Nittedal 2015
        Nome 2016
        Nordre Follo 2012
        Notodden 2013
        Nærøysund (deler av kommunen: tidligere Vikna)2012
        Oppdal 2013
        Oslo, Bydel Frogner2009
        Oslo, Bydel Grünerløkka2019
        Oslo, Bydel Nordre Aker2013
        Oslo, Bydel St. Hanshaugen2021
        Oslo, Bydel Ullern2013
        Oslo, Bydel Vestre Aker2016
        Oslo, Bydel Østensjø2013
        Porsgrunn 2019
        Rakkestad 2013
        Rana 2013
        Rauma 2014
        Rennebu 2014
        Risør 2010
        Rælingen 2020
        Saltdal 2012
        Sande2024
        Sandnes (deler av kommunen: tidligere Sandnes)2011
        Sel 2013
        Selbu 2017
        Seljord 2012
        Skaun 2023
        Skjåk 2014
        Snåsa 2013
        Sokndal2023
        Sola 2011
        Stange 2009
        Stavanger (deler av kommunen: tidligere Stavanger)2012
        Stryn 2022
        Sula 2019
        Sunndal 2018
        Sykkylven2024
        Time2012
        Tinn 2020
        Tromsø 2012
        Trondheim 2015-23
        Trysil 2020
        Tvedestrand 2010
        Tydal 2018
        Tysnes 2013
        Ullensvang (deler av kommunen: tidligere Ullensvang)2015
        Ulstein 2013
        Valle 2013
        Vegårdshei 2010
        Vennesla 2011
        Vestby 2021
        Vestnes 2019
        Vestre Toten 2019
        Vestvågøy 2012
        Volda (deler av kommunen: tidligere Volda)2013
        Vågan 2022
        Vågå 2013
        Våler (Østfold)2021
        Ørsta 2013
        Øvre Eiker 2014
        Øygarden (deler av kommunen: tidligere Fjell)2017
        Ålesund (deler av kommunen: tidligere Ålesund og Skodje2011-13
        Åmli 2011
        Ås 2010

        Først publisert: 17.12.2024 Siste faglige endring: 17.12.2024 Se tidligere versjoner