Definisjon av velferdsteknologi
NOU 2011:11 legger til grunn en bred definisjon av begrepet:
«Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon».
Begrepet er i NOU 2011:11 gitt fire undergrupper:
- trygghets- og sikkerhetsteknologi: varslingsteknologier som kan utløses ved behov (f.eks.trygghetsalarm) eller utløses ved en spesiell hendelse (f.eks. komfyrvakt, bevegelsessensor, fallalarm, adgangskontroll)
- kompensasjons- og velværeteknologi: tekniske hjelpemidler til forflytning (f.eks. personløftere, krykker, rullestol, rollator ), teknologier som kompenserer for nedsatt funksjonsevne (f.eks. robotdrakt, høreapparat, synshjelpemidlere), teknologier som regulerer lys og varme, husholdningsapparater for underholdning , treningshjelpemidler (f.eks. pulsklokke), teknologisk assistanse i bolig (f.eks. takheis, trappeheis, hev/senkbar seng, robotstøvsuger, toalett med spyl/tørk), teknologier for rehabiliteringsformål (f.eks. VR briller, dataspill for trening av motorikk) og huskehjelpemidler (f.eks. medisindosetter, tids og aktivitetsanvisere)
- teknologi for sosial kontakt: videokommunikasjonsutstyr, webtjenester (f.eks. Facebook,
X osv.) og robotteknologi (f.eks. robotselen «Paro» og kommunikasjonsroboten «giraffroboten») - teknologi for behandling og pleie: teknologi for kommunikasjon mellom helsepersonell (f.eks. smarttelefon, kamera, nettbrett), journal, behandlingsplaner, medisineringsautomater, hjemmedialyseutstyr, sensorteknologi for å måle ulike kroppsverdier (f.eks. vekt, EKG, blodtrykk, SpO2)
Den nasjonale satsningen på velferdsteknologi ivaretas nå primært av Helseteknologiordningen.
Forskningsartikler
- Kunnskapsoppsummering: effekter av trygghets- og mestringsteknologi (ehealthresearch.no)
- Kunnskapsoppsummering: Internasjonal litteraturstudie om velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser (2020)
Erfaringsbasert kunnskap
- Velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser – erfaringsrapport fra 4 års utprøving
- Hele døgnet, hele uka, hele livsløpet (2020)
Velferdsteknologi gir resultater
En rekke gevinstrealiseringsrapporter beskriver resultatene i kommunene som har deltatt i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Rapportene presenterer også statistikk for implementeringsstatus.
Den nyeste gevinstrapporten viser at mange kommuner som har deltatt i programmet har økt sin omsorgskapasitet og er bedre rustet til å møte fremtidsutfordringene. Mange brukere, både unge og eldre, opplever økt livskvalitet etter at de tok i bruk velferdsteknologi. Spesielt for barn og unge, som har hele livsløpet foran seg, er potensialet stort.
I tillegg kan mange kommuner vise til unngått ressursbruk og økonomiske gevinster på aggregert nivå. Selv om flere tusen tjenestemottakere allerede har tatt i bruk ulike former for velferdsteknologi, antas potensialet fremdeles å være høyt.
Videre beskriver rapporten status for implementering og gevinstrealisering i Nasjonalt velferdsteknologiprogram, herunder spredning av trygghets- og mestringsteknologi og utprøving av velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser. Et eget kapittel i rapporten gir råd om hvordan kommuner kan jobbe med gevinstrealisering.
I tillegg redegjør rapporten for en del kostnadskomponenter og barrierer som kan forsinke implementeringstakten for tjenester med velferdsteknologi.
Noen barrierer krever et betydelig nasjonalt løft. Kommunenes pukkelkostnad ved implementering av velferdsteknologi er høy, og det meldes om begrenset handlingsrom i dagens driftsbudsjetter med tanke på de vesentlige endringene som er nødvendige for at velferdsteknologi skal kunne bli en naturlig del av tjenesten.
Forhåpentlig kan gevinstrapporten bidra til å vise verdien av velferdsteknologi, samtidig som den gir nyttige tips på veien.
Se ellers statistikk fra KPR om implementering og utbredelse av velferdsteknologiene (ssb.no) det er opprettet kodeverdier for (lokaliseringsteknologi, trygghetsalarm, elektronisk medisineringsstøtte og digitalt tilsyn).