Digital hjemmeoppfølging

Kommunikasjon mellom pasient og helsetjeneste

Ved hjelp av teknologi kan pasienten overføre helseinformasjon til kommunen, fastlegen og sykehuset. Helsetjenesten tar kontakt med pasienten ved tegn til forverring eller dersom målingene er utenfor normalverdien. Det gir medisinskfaglig støtte og veiledning utfra pasientens behov.

Det er identifisert fire ulike former for digital hjemmeoppfølging. Disse kan benyttes hver for seg eller i kombinasjon med hverandre:

Kommunikasjon mellom pasient og behandler
- video- og telefon (sanntid)
- meldinger (asynkron)
Oppfølging basert på data fra pasienten
Nettbasert behandlingsprogram
Pasientopplæring

For pasienten kan digital hjemmeoppfølging bety:

at jeg kan møte mine behandlere uten å reise til sykehus/legekontor – gjennom video, telefon eller meldinger
at mine data brukes til å gjøre min behandling bedre
at jeg kan gjennomføre hele eller deler av behandlingen digitalt

For helsepersonell kan digital hjemmeoppfølging bidra til:

at de har god oversikt og fanger opp forverringer
at pasienter blir mer bevisst på egen sykdom og at dialogen i legekonsultasjonen blir bedre
bedre beslutningsstøtte med pasientrapporterte opplysninger og målinger
bedre samhandling med kommunehelsetjeneste og sykehus, særlig gjennom felleskonsultasjoner med spesialisthelsetjenesten
at egenbehandlingsplan blir et godt verktøy for økt involvering og ansvarliggjøring av pasienenten

Hentet fra Digital hjemmeoppfølging – sluttrapport

Digital hjemmeoppfølging – video

Spredning av digital hjemmeoppfølging

Spredning av digital hjemmeoppfølging skal bidra til at kommuner, herunder fastleger, i samarbeid med helseforetak tar i bruk digital hjemmeoppfølging. Dette skal sikre et godt tjenestetilbud for kronisk syke og bedre ressursutnyttelse på tvers av tjenestenivåer og sektorer. Målgruppen er pasienter som har betydelig behov for koordinering på tvers av sektorer eller har forventet nytte knyttet til mestring, pasientopplevelse og ressursbruk. I utprøvingen har dette hovedsakelig vært pasienter med KOLS, diabetes, hjertesvikt, psykiske lidelser og kreft. I mange tilfeller hadde pasientene flere diagnoser.

Digital hjemmeoppfølging skal bidra til helhetlige og sammenhengende tjenester. Videre skal det bidra til økt mestring og selvstendighet for brukeren, tidlig oppdagelse av tegn til forverring, bedre helse og lavere ressursbruk for tjenestene. I tillegg skal helse- og omsorgstjenestene bli bedre rustet til å håntere bærekraftutfordringene de står overfor.

Stadig flere kommuner tar i bruk digital hjemmeoppfølging. Målet er at det skal være etablert tilbud om digital hjemmeoppfølging i alle 19 helsefellesskap innen utgangen av 2024. Spredning av digital hjemmeoppfølging tar utgangspunkt i nasjonale faglige råd for digital hjemmeoppfølging, som er basert på utprøvingen som ble gjennomført i 2018–2021.

Ønsker din kommune å komme i gang med DHO?

Alle helsefellesskapene har prosjekt for spredning av digital hjemmeoppfølging.I tillegg skal kommunenettverket for velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging bistå kommuner i oppstarten. Ta kontakt med representant i kommunenettverket (ks.no) og eventuelt regional prosjektleder for mer informasjon om hvordan dere kan komme i gang med digital hjemmeoppfølging.