Helsedirektoratets og Folkehelseinstituttets roller
Helsedirektoratet forvalter regelverket for legionellaforebygging. Helsedirektoratet har også ansvar for legionellaveilederen (fhi.no) siden 2024. Veilederen retter seg mot kommunene som tilsynsorgan, samt byggeiere og ansvarlige for virksomheter med innretninger som kan spre legionella via aerosol.
Folkehelseinstituttet har ansvar for sykdomsovervåkning og gir smittevernfaglige råd og bistand til helsepersonell, kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter i forbindelse med oppfølging av smittetilfeller og utbrudd av legionellose. Se kontaktinformasjon til FHI.
Forebygging av legionella
Krav i regelverket
Forskrift om miljørettet helsevern (lovdata.no) kapittel 3a regulerer krav om å hindre spredning av legionella via aerosol. Virksomheter med innretninger som kan spre legionella, skal sørge for tilfredsstillende beskyttelse mot spredning, gjennom risikovurderinger, driftsrutiner og internkontroll. Bassengbadforskriften (lovdata.no) stiller krav om renholds- og desinfeksjonsrutiner for å forebygge vekst og spredning av legionella. Kommunen er tilsynsmyndighet for forskriftene.
Etter folkehelseloven (lovdata.no) skal kommunen føre tilsyn med miljøfaktorer som kan ha innvirkning på helsen, deriblant legionella, jf. § 9. Kommunen skal også gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom, jf.§ 7.
Legionellaforebygging omfattes også av bl.a. plan- og bygningsloven, smittevernloven og arbeidsmiljøloven (lovdata.no) med tilhørende forskrifter.
Veiledere
Legionellaveilederen (fhi.no) gir anbefalinger om tiltak knyttet til forebygging av legionella i bygg og innretninger som kan spre legionella via aerosol. Hovedmålgruppen er virksomheter og eiendommer, men veilederen er også til nytte for kommunen som tilsynsorgan.
Veileder for kommunens tilsyn med miljørettet helsevern gir støtte til kommunen i tilsynsarbeidet.
Folkehelseinstituttets smittevernhåndbok (fhi.no) er et oppslagsverk om forebygging og kontroll av smittsomme sykdommer, herunder legionellose. Hovedmålgruppen er helsepersonell. Her beskrives blant annet sykdomsforløp, forekomst, diagnostikk, forebyggende tiltak, melde- og varslingsplikt mv.
Andre ressurser innen legionellahåndtering
Flere laboratorier har god kompetanse på legionellaanalyser og fremgangsmåte for prøvetaking. Noen firmaer f.eks. innen VVS, bygg og anlegg og legionellaforebygging, kan bistå virksomhetene med gjennomføring av risikokartlegging, utarbeidelse av driftsrutiner og bygningsmessige tiltak mv.
For virksomheter med bedriftshelsetjeneste, er de en viktig bidragsyter i arbeidet med biologiske faktorer i arbeidsmiljøet, spesielt i forbindelse med forebyggende tiltak som risikokartlegging og -vurdering, men også ved håndtering av hendelser.
Funn av legionella i bygg og innretninger
Risikovurdering
Ved funn av legionella må virksomheten vurdere om det foreligger smitterisiko. Tilfeldige funn av legionella sier ikke noe om smitterisiko, og medfører ikke automatisk plikt til å varsle kommunen. En risikovurdering skal baseres på flere forhold, se avsnittet om Risikokartlegging og forebyggende tiltak (fhi.no) i Legionellaveilederen.
Det er ikke satt grenseverdier for legionella, da det ikke er påvist sammenheng mellom sykdom og antall legionellabakterier i et system.
Opplysningsplikt og melding til kommunen
Opplysningsplikten ved funn av legionellabakterier er regulert i forskrift om miljørettet helsevern § 13. Virksomheten har plikt til å informere kommunen om forhold som åpenbart kan ha negativ innvirkning på helsen.
Virksomheten har også meldeplikt til kommunen ved mistanke om alvorlig feil ved kjøletårn eller luftskrubber som kan spre legionellasmitte, jf. § 11c første ledd b.
Oppfølging av legionellafunn
Legionellaveilederen (fhi.no) gir anbefalinger knyttet til funn av legionella, herunder fremgangsmåter for prøvetaking og analyser, risikovurderinger og bekjempelsesmetoder. Veilederen er et verktøy for både virksomheter og tilsynsmyndighet i vurderingen av om det er behov for tiltak mot legionella.
Kommunen kan benytte virkemidlene i folkehelseloven kapittel 3, deriblant pålegge retting og stansing av virksomheten. Kommunen bør veilede virksomhetene med sikte på å oppnå helsemessig tilfredsstillende forhold.
Smittevernloven gir kommunestyret myndighet til å fatte en rekke vedtak, som for eksempel stenging av virksomhet, når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom, som legionellose.
Helsedirektoratet vurderer ikke enkeltsaker
Helsedirektoratet gir kun generelle råd basert på Legionellaveilederen, og tar ikke stilling til enkeltsaker, som vurdering av helserisiko eller stengning. Kommunen kan søke råd hos for eksempel private firmaer med kompetanse på legionella.
Når sykdomstilfeller av legionellose har oppstått
Smittebegrensning og varsling
Ved mistanke om utbrudd av sykdom knyttet til legionella, skal kommunen iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, håndtere og begrense negative helsekonsekvenser, jf. forskrift om miljørettet helsevern § 5 andre ledd. Etter smittevernloven kan kommunen fatte vedtak for å begrense smittespredning.
Når helsetjenesten mistenker eller påviser et tilfelle av legionellose, skal de umiddelbart varsle kommuneoverlegen, som varsler videre til Folkehelseinstituttet. Smittevernhåndboka omtaler varslingsrutiner ved enkelttilfeller av sykdom og sykdomsutbrudd (flere syke) i kapittelet Varsling av smittsomme sykdommer (fhi.no).
FHI bistår ved utbrudd
Folkehelseinstituttet har ansvar for sykdomsovervåkning og gir råd og bistand til helsepersonell, kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter i forbindelse med oppklaring og kontroll ved utbrudd av legionellose. Smittevernhåndbokas (fhi.no) kapittel om legionellose gir blant annet anbefalinger til kommunehelsetjenesten om oppfølging av sykdomstilfeller, smittesporing mv.
Prøvetaking
Ved mistanke om forekomst av legionellose, skal det tas mikrobiologiske prøver av alle innretninger som direkte eller indirekte kan ha forårsaket smitten, jf. forskrift om miljørettet helsevern § 11e. Prøvene skal tas forut for rengjøring og desinfeksjon. Hvis en virksomhet har grunn til å tro at sykdomstilfeller har oppstått i virksomheten, inntrer opplysningsplikten til kommunen om forhold som åpenbart kan ha negativ innvirkning på helsen, jf. § 13.