Vennskap og fellesskap med jevnaldrende er viktig for barn og unge

Utgitt i 2024 i forbindelse med Oppvekstprofilene 2024, hvor følgende tekst utgjør temadelen av profilene for kommune, fylke og bydel.

Vennskap er viktig

Vennskap er viktig for utviklingen av:

• Sosiale ferdigheter: Gjennom samtale og lek trener barn og unge seg på ferdigheter knyttet til å forstå og mestre sosiale situasjoner (1,2). Slike ferdigheter er viktige for å kunne samarbeide og etablere vennskap (3,4).
• Sosial identitet og tilhørighet: Barnets følelse av hvem de er, og deres rolle i samfunnet blir påvirket av hvordan de blir møtt av likesinnede (1). Opplevelse av tilhørighet og fellesskap formes i møte med andre barn og unge med felles interesser og verdier.
• Selvtillit og selvfølelse: Aksept fra venner er med på å styrke barn og unges selvtillit og følelse av egenverd (4). Emosjonell støtte kan gi barn og unge styrke til å tåle stress, og dermed motvirke psykiske vansker (6).
• Kognitive ferdigheter: Gjennom samvær med venner blir de unge eksponert for ulike synspunkter, noe som kan være med på å fremme toleranse og kritisk tenkning (1). Felles interesser, diskusjoner og kunnskapsutveksling kan bedre språkutvikling og oppmuntre til nysgjerrighet, innhenting av ny kunnskap, og utvikling av nye ferdigheter.
• Fysiske ferdigheter: Lek er en viktig arena for å tilegne seg og utvikle fysiske ferdigheter (1). Samvær med venner kan være en viktig motivasjon for å delta i organiserte og uorganiserte fritidsaktiviteter.

Se figur 1 for andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de har en fortrolig venn eller som opplever ensomhet.

Nye møteplasser på nett

Dataspill og sosiale medier er en integrert del av de unges liv, og påvirker barn og unges vennskap og sosiale relasjoner (7,8,9,10), se figur 2. Sosiale medier gjør det mulig for barn og unge å få kontakt med jevnaldrende med stor variasjon i interesser og væremåter. Denne formen for sosialisering bidrar trolig til at dagens barn og unge i større grad enn tidligere får prøvd ut ulike roller og identiteter (7). Digital sosialisering kan også bidra til at barrierer som for eksempel bosted, og psykisk og fysisk funksjonsevne, får mindre betydning for barn og unges utfoldelsesmuligheter (11).

Dataspill og sosiale medier kan imidlertid også ha negative effekter. Plattformene for sosiale medier kan gi større risiko for mobbing fordi det er enklere å være anonym og vanskeligere å se konsekvensene av mobbingen (12). Trakassering, utestenging og ryktespredning på nett kan påvirke barn og unges trivsel og psykiske helse negativt (12). Overdreven bruk av dataspill og andre sosiale medier kan også føre til avhengighet og fysisk sosial isolasjon (13). Det er derfor viktig å bevisstgjøre og veilede barn og unge når det gjelder de mulige negative aspekter ved sosiale medier.

Hva med barn som ikke har venner?

Enkelte barn og unge kan av ulike grunner ha problemer med å mestre sosiale ferdigheter, noe som kan føre til utfordringer med å danne og opprettholde vennskap (4). Hvis barn og unge ikke opplever vennskap og positivt samvær med jevnaldrende kan det få langvarige negative konsekvenser (4). Vennskap kan være viktig for utvikling av tillit og tilhørighet, som kan ha betydning for senere deltagelse i samfunns- og arbeidsliv. Barn og unge som blir utsatt for vedvarende mobbing og ekskludering har betydelig risiko for å utvikle alvorlige psykiske lidelser (14), og et bekymringsfullt fravær fra skolen (15). Det er derfor viktig at kommunen bidrar til å skape miljøer rundt barna som fremmer inkluderende og støttende relasjoner. Viktige arenaer for forebygging av utenforskap er barnehage, skole, organiserte fritidsaktiviteter, og andre tilrettelagte møteplasser hvor barn og unge kan møtes. Etter pandemien har det vært en økning i andelen barn som oppgir at de blir mobbet, se figur 3.

I løpet av tenårene er det normalt at venner gradvis får større betydning som rollemodeller og kilde for støtte og omsorg enn familien, se figur 4. Det er imidlertid stor variasjon i hvor mye tid det enkelte barn eller ungdom faktisk ønsker å tilbringe med venner på fritiden. Det å ha få venner eller det å trives alene trenger ikke nødvendigvis å være grunn til bekymring (16). Det er kvaliteten på relasjonene og de unges ønsker som er viktig.

Hva kan kommunen gjøre?

Lage en helhetlig forebyggende oppvekstplan for hvordan kommunen kan sikre inkludering og forebygge mobbing: i barnehagen, på skolen, i fritiden, og på nettet.

Sikre at de som jobber med barn og unge har nødvendig kunnskap og rutiner for å fange opp og gi støtte og veiledning til barn og unge som av ulike grunner sliter med å etablere vennskapsrelasjoner.

Sørge for at det finnes tilgjengelige fritidsaktiviteter og sosiale arenaer for alle barn og unge, uavhengig av foreldrenes ressurser, eller andre barrierer. Barn fra familier med få sosioøkonomiske ressurser deltar sjeldnere i organiserte fritidsaktiviteter enn de med mange ressurser, se figur 5. Det er derfor viktig å sikre at også ungdom fra familier med færre ressurser får et tilbud.

Legge til rette for inkluderende barne- og ungdomsmiljøer ved å fremme aksept og positive holdninger til mangfold, via kunnskapsformidling og felles aktiviteter på tvers av ulike grupperinger.

Engasjere foreldrene til å bidra til organiserte foreldre-barn-aktiviteter. Dette kan fremme utviklingen av sosiale bånd mellom familier, og oppmuntre til vennskap mellom barn.

Barn og unge skal bli hørt. Medvirkning kan skje gjennom ulike etablerte råd og prosesser.

Forslag om tiltak rettet mot barn og unge og deres familier finnes på www.kunnskapombarn.no og Nasjonal veileder for psykisk helsearbeid barn og unge.

Om tall fra elevundersøkelsen og ungdataundersøkelsen 2020-2023

Ungdata-tall fra 2020 er innhentet i perioden før pandemien brøt ut 12. mars, tall for 2021 er innhentet under pandemien og tall for 2022 innhentet etter at de nasjonale pandemitiltakene opphørte 12 februar. Les mer om begrunnelsen for årlige lands- og fylkestall fra ungdata for 2021 og 2022.

Elevundersøkelsen gjennomføres hver høst. Tall fra 2020 og 2021 er dermed innhentet under pandemien.

Presentasjon om Oppvekstprofilene

Her er presentasjonen som seniorrådgiver Hanna Helgeland holdt under webinaret 17. april 2024:

• Oppvekstprofiler 2024 (PDF)

Opptak av lanseringsseminar

Gikk du glipp av lanseringsseminaret «Oppvekstprofiler 2024 - Vennskap og felleskap blant barn og unge», se det her:

Referanser

1. Tetzchner Sv (2012), Utviklingspsykologi, Gyldendal Norsk forlag.
2. Bagwell CL & Bukowski WM (2018), Friendship in childhood and adolescence: Features, effects, and processes. In Bukowski VW, Laursen B, & Rubin KH (Eds.), Handbook of peer interactions, relationships, and groups (2nd ed., pp. 371–390), Guilford.
3. Rubin K, Bukowski W, Parker JM (2006), Peer interactions, relationships, and groups. In: Damon W, Lerner R, Eisenberg N (eds) Handbook of child psychology, vol 3. Social, emotional, and personality development. New York: Wiley.
4. Rubin K, Bowker JC, McDonald KL, et al. (2013), Peer relationships in childhood. In: Zelazo PD (ed) The Oxford handbook of developmental psychology, vol. 2. Self and other. Oxford: Oxford University 
5. Scardera SBA, Perret LC, Ouellet-Morin I, Gariépy G, Juster R, Boivin M, Turecki G, Tremblay RE, Côté S, Geoffroy M (2020), Association of Social Support During Adolescence With Depression, Anxiety, and Suicidal Ideation in Young Adults, AMA Network Open, 3(12).
6. Rubin, KH, Bukowski W, & Bowker J (2015), Children in peer groups. In Bornstein M, Leventhal T (Vol. Eds.), & Lerner RM (Series Ed.), Handbook of child psychology and developmental science: Vol. 4. Ecological settings and processes, (pp. 175–222), Wiley.
7. Nesi J, Choukas-Bradley S, & Prinstein MJ (2018), Transformation of adolescent peer relations in the social media context: Part 1—A theoretical framework and application to dyadic peer relationships, Clinical Child and Family Psychology Review, 21(3), 267–294.
8. Uhls YT, Ellison NB, & Subrahmanyam K (2017), Benefits and costs of social media in adolescence. Pediatrics, 140 (Suppl. 2), S67– S70. 
9. Valkenburg PM, & Piotrowski JT (2017), Plugged in: How media attract and affect youth. Yale University Press. 
10. Yau JC, & Reich SM (2020), Buddies, friends, and followers: The evolution of online friendships. In Zalk Nv & Monks CP(Eds.), Online peer engagement in adolescence: Positive and negative aspects of online social interaction, Routledge.
11. Sweet KS, LeBlanc JK, Stough LM, Sweany NW (2020), Community building and knowledge sharing by individuals withdisabilities using social media, J Comput Assist Learn, 36:1–11.
12. Craig W, Boniel-Nissim M, King N, Walsh SD, Boer M, Donnelly PD, Harel-Fisch Y, Malinowska-Cieślik M, Matos MGd, Cosma A, Eijnden RVd, Vieno A, Elgar FJ, Molcho M, Bjereld Y, Pickett W (2020) Social Media Use and Cyber-Bullying: A Cross-National Analysis of Young People in 42 Countries, Journal of Adolescent Health, Volume 66, Issue 6, Supplement, pp S100-S108.
13. Rosendo-Rios V, Trott S, Shukla P (2022), Systematic literature review online gaming addiction among children and young adults: A framework and research agenda, Addictive Behaviors, Vol. 129.
14. McKay MT, Kilmartin L, Meagher A, Cannon M, Healy C, Clarke MC (2022) A revised and extended systematic review and meta-analysis of the relationship between childhood adversity and adult psychiatric disorder, Journal of Psychiatric Research, Vol 156, pp 268-283.
15. Laith R & Vaillancourt T (2022) The temporal sequence of bullying victimization, academic achievement, and school attendance: A review of the literature, Aggression and Violent Behavior, Vol 64.
16. Rubin KH, Coplan R J, & Bowker JC (2009). Social withdrawal in childhood, Annual Review of Psychology, 60, pp 141–171.

---

Utarbeidet med FHI som ansvarlig redaktør i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Helsedirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV), Utdanningsdirektoratet og KS – kommunesektorens interesseorganisasjon.