Kommunen kan legge til rette for mer fysisk aktivitet

Utgitt i 2021 i forbindelse med Folkehelseprofilene 2021, hvor følgende tekst utgjør temadelen av profilene for kommune, fylke og bydel.

I 2020 la regjeringen frem en ny handlingsplan for fysisk aktivitet (regjeringen.no). Et av hovedmålene i denne handlingsplanen er å øke andelen i befolkningen som oppfyller helsemessige anbefalinger om fysisk aktivitet med 10 prosentpoeng innen 2025 og 15 prosentpoeng innen 2030.

Fysisk aktivitet er viktig for å oppnå flere av FNs bærekraftsmål, deriblant målet om god helse og livskvalitet. Å øke andelen fysisk aktive er samtidig sentralt i arbeidet med å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer.

Les om indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer (fhi.no).

Hvor fysisk aktive bør vi være?

Fysisk aktivitet er ikke kun mosjon og trening, men all bevegelse som fører til et energiforbruk utover hvilenivå. Selv litt fysisk aktivitet gir helsegevinst. Det anbefales imidlertid at en del av aktiviteten skjer med moderat til høy intensitet.

Se anbefalinger for fysisk aktivitet.

For en stor andel av befolkningen kan anbefalingene oppsummeres slik: beveg deg mer og oftere og sitt mindre stille.

Spesielt hos barn bør den fysiske aktiviteten være allsidig. Den bør påvirke kondisjon, muskelstyrke, fart, bevegelighet, reaksjonstid og koordinasjon, og stimulere både fin- og grovmotoriske ferdigheter. Gjennom aktiviteter som inne- og utelek, kroppsøving, idrett, friluftsliv og aktiv transport (gå og sykle), kan barn og unge utfolde og utvikle seg. Aktiviteten bør gi glede, sosialt fellesskap og mestring gjennom alle fire årstider.

Hva vet vi om det fysiske aktivitetsnivået i Norge?

Figur 1, som er basert på objektivt målte data, viser hvor stor andel som oppfyller minimumsanbefalingene om fysisk aktivitet.

I gjennomsnitt oppfyller kun om lag 30 prosent av den voksne befolkningen minimumsanbefalingene om fysisk aktivitet. Andelen har vært stabil på dette nivået de siste årene, men andelen varierer noe med alder og utdanningsnivå [1].

Blant barn og unge er aktivitetsnivået høyere enn blant voksne. De fleste 6-åringer oppfyller minimumsanbefalingene, men andelen faller i løpet av barne- og ungdomsårene. Blant 15-åringene oppfyller kun halvparten anbefalingene [2].

De siste 10–15 årene har aktivitetsnivået blant barn og unge vært relativt stabilt. Unntaket er blant 9–åringer hvor det har vært en nedgang. Nedgangen blant 9-årige gutter tilsvarer 1–2 timer med organisert idrett i uka [2–6].

Hva vet vi om det fysiske aktivitetsnivået i kommunen?

Å måle fysisk aktivitet nøyaktig i en befolkning er utfordrende. Nasjonale kartlegginger av fysisk aktivitet gjøres med aktivitetsmålere og er nøyaktige, men slike objektive målinger gjøres i hovedsak ikke i fylker og kommuner. I stedet benyttes spørreundersøkelser, se tall for fylkene i tabellen nedenfor. Spørreundersøkelser kan gi en pekepinn, men en svakhet er at de som svarer har en tendens til å overrapportere aktivitetsnivået [1]. Derfor bør resultater fra spørreundersøkelser vurderes sammen med nasjonale objektive målinger.

Hvordan kan kommunen stimulere til mer hverdagsaktivitet?

Det andre hovedmålet i handlingsplanen for fysisk aktivitet (2020-2029) er å skape et mer aktivitetsvennlig samfunn der alle, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå og sosial bakgrunn, gis mulighet til bevegelse og fysisk aktivitet.

Kommunen har mange virkemidler i ulike sektorer for å skape et slikt samfunn.

Nærmiljø og fritid

Kommunen kan legge til rette for gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer ved å planlegge for gode boligområder med nærhet til hverdagsarenaer, fritidsaktiviteter, og små og store grøntområder [7, 8] gjennom å:

• Gjøre det trygt og enkelt å gå eller sykle til og fra arbeid, skole, aktiviteter og andre gjøremål.
• Gjøre grøntområder tilgjengelige og attraktive, for eksempel ved å rydde og merke stier, gi turforslag og sørge for god belysning. Nærhet til grøntområder øker sjansen for at barn er tilstrekkelig fysisk aktive [9].
• Legge opp til et inkluderende aktivitetstilbud der alle har mulighet til å delta uavhengig av ressurser, tilknytning til arbeidslivet, funksjonsnivå og kultur. Noen kommuner har gode erfaringer med tiltak som utlån av utstyr, åpne haller og fritidskort [7, 10].

Det finnes gode eksempler på universell utforming fra kommunesektoren

Eksempler på hvordan noen kommuner og fylkeskommuner har arbeidet for å gi bedre tilgang for alle til offentlige uterom, møteplasser og bygninger (PDF, ks.no)

Tilbud for eldre

I mange kommuner øker andelen eldre i befolkningen. Tiltak som øker den fysiske aktiviteten blant eldre, kan kombineres med tiltak for sosial samhandling og gode møteplasser. Å delta i sosialt samvær og fysiske aktiviteter er positivt både for fysisk og psykisk helse og kan forebygge eller utsette funksjonssvikt i eldre år [11].

Barnehage og skole

Barn tilbringer store deler av oppveksten i barnehagen eller på skolen. Derfor er det viktig med god kompetanse i lærerstaben og undervisning som bidrar til bevegelsesglede [12]. Godt utformede uteområder på skoler og i barnehager gir muligheter for lek og fysisk aktivitet og i tillegg sosialt samvær og hvile [8]. Når barn opplever glede og mestring gjennom ulike fysiske aktiviteter inne og ute, året rundt, får de også mange positive erfaringer som de kan ta med seg videre i livet.

I planleggingen av uteområder for barnehager og skoler anbefales det blant annet at det tas hensyn til:

• naturelementer og variert terreng
• mangfoldig bruk og tilgjengelighet for alle
• trafikksikre omgivelser

Uteområdene i barnehager og på skoler kan også være viktige aktivitetsarenaer og møteplasser i nærmiljøet.

Les om utforming av uteområder i skoler og barnehager i rapporten Uteområder i barnehager og skoler – hvordan sikre kvaliteten i utformingen" på NMBUs nettsider (nmbu.no).

Arbeidsplasser

Kommunen kan oppfordre til økt fysisk aktivitet på arbeidsplassen gjennom egne tiltak som arbeidsgiver og som pådriver for å få lokale bedrifter til å gjøre det samme. Et eksempel er tilrettelegging for aktiv transport ved å sørge for garderobefasiliteter og sykkelparkering. Trimrom og oppmuntring til å bruke trapp i stedet for heis er også måter å stimulere til økt fysisk aktivitet på.

Samarbeid

Tilrettelegging for fysisk aktivitet berører de fleste sektorer og tjenester. Samarbeid er avgjørende for å legge til rette for et aktivitetsvennlig lokalsamfunn. Her kan for eksempel frivillige organisasjoner og stiftelser, treningssentre, entreprenører i tillegg til kommunen og fylkeskommunen være sentrale aktører. 

Ti minutter mer hver dag

Med ti minutter mer fysisk aktivitet hver dag, ville 19 prosent ekstra oppfylt WHOs anbefaling om fysisk aktivitet. Da hadde plutselig 51 prosent av den voksne befolkningen nådd anbefalingene, mot dagens 32 prosent. Figuren under viser hvilken effekt ti minutter mer fysisk aktivitet hver dag spiller positivt inn på andelen som oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet i befolkningen.

Referanser

1. Helsedirektoratet, Kan2-rapporten: Fysisk aktivitet og sedat tid blant voksne og eldre i Norge Nasjonal kartlegging 2014-2015. 2015.
2. Norges idrettshøgskole, Nasjonalt overvåkingssystem for fysisk aktivitet og fysisk form. Kartlegging av fysisk aktivitet, sedat tid og fysisk form blant barn og unge 2018 (ungKan3). 2019.
3. Guagliano, J.M., Rosenkranz, R. R., & Kolt, G. S, Girls' physical activity levels during organized sports in Australia. Med Sci Sports Exerc, 2013. 45(1): p. 116-122.
4. Leek, D., Carlson, J. A., Cain, K. L., Henrichon, S., Rosenberg, D., Patrick, K., & Sallis, J. F. , Physical activity during youth sports practices. Arch Pediatr Adolesc Med, 2011. 165(4): p. 294-299.
5. Wickel, E.E., & Eisenmann, J. C., Contribution of youth sport to total daily physical activity among 6- to 12-yr-old boys. Med Sci Sports Exerc, 2007. 39(9): p. 1493-1500.
6. Sacheck, J.M., Nelson, T., Ficker, L., Kafka, T., Kuder, J., & Economos, C. D. , Physical activity during soccer and its contribution to physical activity recommendations in normal weight and overweight children. Pediatr Exerc Sci, 2011. 23(2): p. 281-292.
7. Departementene, Sammen om aktive liv. Handlingsplan for fysisk aktivitet. 2020-2029.
8. 19, M.S., Folkehelsemeldinga — Gode liv i eit trygt samfunn, H.-o. omsorgsdepartementet, Editor. 2019.
9. Nordbø, E.C.A., et al., Neighborhood green spaces, facilities and population density as predictors of activity participation among 8-year-olds: a cross-sectional GIS study based on the Norwegian mother and child cohort study. BMC Public Health, 2019. 19(1): p. 1426.
10. Konsekvenser av fattigdom på ulike områder., B.-u.-o. familiedirektoratet, Editor. 2018.
11. Folkehelseinstituttet, Folkehelserapporten: Helse hos eldre i Norge. 2018.
12. Lillejord, Hvordan fysisk aktivitet i skolen kan fremme elevers helse, læringsmiljø og læringsutbytte. en systematisk kunnskapsoversikt. Oslo. 2016: Kunnskapssenter for utdanning.

---

Teksten er utarbeidet med FHI som ansvarlig redaktør.