Klimaendringer og folkehelse

Utgitt i 2025 i forbindelse med Folkehelseprofilene 2025, hvor følgende tekst utgjør temadelen av profilene for kommune, fylke og bydel.

Kommunen har en viktig rolle i klimaarbeidet, både når det gjelder utslippsreduksjon og tilpasning til et klima i endring.

Det vil variere hvilke værhendelser og klimaendringer ulike deler av landet er mest utsatt for, og særlig er det forskjeller mellom innlands- og kystkommuner. Utfordringene i Norge vil hovedsakelig være knyttet til høyere temperatur, mer kraftig nedbør, mer overvann, flere og større regnflommer og økt fare for jord-, flom- og sørpeskred. I tillegg vil en økning i havnivå føre til høye vannstander og at bølger strekker seg høyere opp og lengre inn på land (4). Ekstreme og akutte værhendelser kan føre til skade og sykdom både fysisk og psykisk, i tillegg til skade på infrastruktur, eiendom og bygg (5).

Folkehelsen påvirkes av klimaendringene

Klimaendringene kan bidra til høyere forekomst og større utbredelse av allerede eksisterende sykdommer og helsetrusler. For eksempel kan luftveis- og allergiplager, samt hjerte-, kar- og lungesykdommer øke for enkelte grupper. Høyere temperaturer og mer nedbør kan føre til at smittebærere og sykdommer vi har få eller ingen tilfeller av i dag blir vanligere, og sykdommer som overføres via biologiske bærere som for eksempel mygg og flått kan bli mer utbredt i nye områder i Norge. Fuktigere klima vil også kunne gi bedre vekstvilkår og overlevelse for både virus, bakterier og sopp.

Forurenset drikkevann som følge av flom og tørke kan føre til mage-tarm-infeksjoner. Flom og tørke kan også true matproduksjonen og matsikkerheten (6).

Også den psykiske helsen kan påvirkes negativt. Klimaendringene kan gi bekymring og usikkerhet for fremtiden, og flere vil bo i områder som blir mer utsatt for flom og skred (6;7). I etterkant av ekstremvær og naturkatastrofer er det rapportert om økt forekomst av posttraumatiske stresslidelser, depresjon og angst (6;8).

Figur 1 viser sammenhengen mellom de viktigste klimaendringene i Norge og folkehelsen.

Figuren viser at klimaendringer som flom, nedbør, temperatur, overvann, skred påvirker befolkningen direkte, og også via helseutfall som forurenset drikkevann, luftveis- og allergiplager, truet matproduksjon, hjerte- og karsykdom, respirasjonssykdommer, smittebærere og psykisk helse. — Figur 1: Klimaendringer påvirker folkehelsen (Knowit)

Ulike grupper rammes ulikt

Klimaendringene vil kunne påvirke befolkningsgrupper og samfunn forskjellig. Sårbare grupper vil bli hardest rammet. Dette kan være barn, eldre, personer med underliggende sykdom og personer som er økonomisk sårbare. De mest sårbare har færre ressurser til å beskytte og tilpasse seg, og til gjenoppretting etter hendelser. Se figur 2 for hvor mange dette gjelder i fylkene. Klimaendringene kan dermed forsterke sosiale forskjeller og også føre til økt risiko for sykdom og død (5;6). Personer som bor i områder som er mest utsatt for følgene av ekstremvær kan også være sårbare.

For barn 0-17 år gjelder det om lag 20 prosent med noe variasjon mellom fylker. For eldre 80 år og over gjelder det om lag 5 prosent med beskjeden variasjon mellom fylkene. For folk med vedvarende lavinntekt gjelder det om lag 10 prosent med mer variasjon mellom fylkene, hvor Oslo ligger høyest. — Figur 2: Utvalgte grupper som er ekstra sårbare for klimaendringer (Kilde: SSB)

KlimatilpasningKlimatilpasning innebærer både å iverksette tiltak som hindrer eller reduserer skade, men også utnytte mulighetene som endringer i klimaet kan innebære.

Ved å se klimatilpasning i sammenheng med utslippsreduksjoner kan man:i) identifisere mulige «vinn-vinn»- tiltak, ii) foreta nødvendige avveininger og prioriteringer mellom de ulike tiltakene

^{Figur 3: Hva er klimatilpasning (9–11)?}

Kommunens muligheter i klimaarbeidet

Som myndighet, innkjøper, eier, samfunnsutvikler og tjenesteyter har kommunen virkemidler og stort handlingsrom i det lokale klimaarbeidet (9;12). Figur 4 viser ulike kilders bidrag til klimagassutslipp i fylkene. Les mer om klimagassutslipp i kommuner hos Miljødirektoratet: Hvor store er klimagassutslippene i din kommune? (miljodirektoratet.no).

Kompleks figur som blant annet viser at for fylker som Vestland, Rogaland, Trøndelag, Nordland, Telemark og Finnmark, så er industri, olje og gass den største kilden til klimagassutslipp. Innlandet og fylkene i det sentrale Østlandsområdet har veitrafikk som sin største kilde til klimagassutslipp. — Figur 4: Direkte utslipp av klimagassene karbondioksid, metan og lystgass i fylkene (Miljødirektoratet: Utslipp av klimagasser i Norges kommuner og fylker (miljodirektoratet.no)

Klimaarbeidet må ta hensyn til lokale forhold og geografi, og ivareta naturmangfold og friluftsområder. Hensynet til folkehelsen og at klimaarbeidet ikke forsterker sosial ulikhet er også sentralt (9;12-15). Kunnskap om ressurser og utfordringer og god kommunal planlegging er en forutsetning for å ivareta alle disse hensynene (16-19). Bærekraftsmålene, nasjonale klima- og miljømål, klimaloven og statlige planretningslinjer for klima og energi kan være nyttig grunnlag i arbeidet (10;20;21) . Folkehelseloven understøtter også klimaarbeidet ved at klima og natur er en viktig faktor som påvirker folkehelsen (18).

Klimasmarte valg og folkehelse

Det er mange synergier mellom innsats for å fremme folkehelsen, kutte utslipp og tiltak for å hindre eller redusere skader av klimaendringene, se figur 5. En friskere befolkning vil være mer motstandsdyktig og bedre rustet til å møte klimaendringene. En friskere befolkning vil også redusere behovet for helsehjelp, medisiner og medisinsk utstyr, som ofte har store utslipp av klimagasser (22-24).

Figuren viser et diagram med de samme ordene som bildeteksten. — Figur 5: Innsats for å fremme folkehelsen, utslippskutt eller klimatilpasningstiltak kan gi gevinst også på de andre områdene

Som forvalter av plan- og bygningsloven legger kommunene føringer for bruk av 83% av Norges arealer. Kommunene har derfor en viktig rolle med tanke på å kunne legge til rette for arealbruk som både er klimavennlig og som kan fremme folkehelsen (15;25).

Som et eksempel, er gang- og sykkelveier positivt både for klimaet og for folkehelsen ved at det bidrar til redusert bilbruk og samtidig legger til rette for fysisk aktivitet (26-29). Et annet eksempel er fortetting, som kan bidra til kortere avstander til tjenester og tilbud og redusere transportbehov. I forbindelse med fortetting er det samtidig viktig med gode uteområder, tilgang til grøntstrukturer og gode bomiljøer for alle (30). Klimatilpasning ved bruk av naturbaserte løsninger, som å bevare, restaurere eller etablere natur (31), kan også fremme folkehelsen (32). I tillegg til å ivareta naturmangfold og håndtere klimautfordringer som overvann kan slike naturområder være gode arenaer for sosial kontakt og rekreasjon (31).

Utover det å utforme kommunens fysiske områder kan kommunene også legge til rette for klimasmarte valg som gagner folkehelsen på andre områder. Kosthold er et eksempel der kommunen har virkemidler til å bidra på arenaer som barnehager, skoler, kommunens institusjoner og som arbeidsgiver. Et kosthold i tråd med kostrådene vil også være klima- og miljøvennlig. Innsats for å redusere matsvinn vil også bidra til reduksjon i utslipp av klimagasser (33-36).

Referanser

1. Climate change [nettdokument]. World Health Organization [oppdatert 12.10.23; lest 11.03.25]. Tilgjengelig fra: https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/climate-change-and-health

2. Climate Change and Health [nettdokument]. Pan American Health Organization, PAHO [lest 11.03.25]. Tilgjengelig fra: https://www.paho.org/en/topics/climate-change-and-health

3. Helse- og omsorgsdepartementet. Folkehelsemeldinga. Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Meld. St. 15 (2022-2023). Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/918eb71926fc44c8802fe3c2e0b9a75a/nn-no/pdfs/stm202220230015000dddpdfs.pdf

4. Klimaprofilene - et kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning [nettdokument]. Norsk klimaservicesenter [oppdatert November 2024; lest 11.03.25]. Tilgjengelig fra: https://klimaservicesenter.no/kss/klimaprofiler/om#om-klimaprofilene

5. Klimaendringer og helse [nettdokument]. Miljødirektoratet [oppdatert 27.06.2024; lest 11.03.25]. Tilgjengelig fra: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/for-myndigheter/klimatilpasning/klimatilpasning-i-sektorer/helse/

6. Jore S. Klimaendringer og helse (i Folkehelserapporten) [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet [oppdatert 01.07.2022; lest]. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/miljo/klima-og-helse/?term=

7. Burrows K DC, Hahn J, Schiff JE, Okuzono SS, Randriamady H, et al. . A systematic review of the effects of chronic, slow-onset climate change on mental health. Nature Mental Health 2024;2:228-43.

8. Mental health and climate change: policy brief [nettdokument]. World Health Organization; 2022. ISBN 978-92-4-004512-5. Tilgjengelig fra: https://iris.who.int/bitstream/handle/10665/354104/9789240045125-eng.pdf?sequence=1

9. Klima- og miljødepartementet. Klima i endring - sammen for et klimarobust samfunn. Meld. St. 26 (2022-2023). Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-26-20222023/id2985027/

10. Statlige planretningslinjer for klima og energi. LOV-2008-06-27-71-§6-2. Sist endret i: FOR-2024-12-20-3359. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2024-12-20-3359

11. Kommuneveilederen: Hvordan ta hensyn til klimaendringer i plan? Sentrale prinsipper. [nettdokument]. Oslo: Miljødirektoratet [oppdatert 28.02.2025; lest 11.03.25]. Tilgjengelig fra: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/for-myndigheter/klimatilpasning/veiledning-til-statlige-planretningslinjer-for-klimatilpasning/sentrale-prinsipper/

12. Tandberg BKR, Selseng T. Status for kommunal klimatilpasning i 2024. Sogndal: Vestlandsforskning; 2024. 4/2024. Tilgjengelig fra: https://static1.squarespace.com/static/5bf3e27ed274cb3fb375e5e3/t/6662e09f56905944cc96b40d/1717756066205/VF_rapport+4-2024.pdf

13. Omstilling til lavutslipp. Veivalg for klimapolitikken mot 2050. Oslo: redaksjon. Ds-osT; 2023. NOU 2023: 25. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/20944f0c5bf14bd5b5112ae8aa08e853/no/pdfs/nou202320230025000dddpdfs.pdf

14. Stokstad S, Tønnesen A, Westskog H. Suksessfaktorer for kommuners klima- og energiarbeid. Include. Forskningssenter for sosialt inkluderende energiomstilling.; 2023. 04/2023. Tilgjengelig fra: https://www.sum.uio.no/include/publikasjoner-media/resultater-og-anbefalinger/2023/include-resultater-og-anbefalinger-2023-04-suksessfaktorer-for-kommuners-klima-og-energiarbeid.pdf

15. Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag 2024. Oslo: Miljødirektoratet; 2024. M-2760. Tilgjengelig fra: https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2024/april-2024/klimatiltak-i-norge-kunnskapsgrunnlag-2024/

16. Klimatilpasning i Norge [nettdokument]. Oslo: Miljødirektoratet [oppdatert 24.09.2024; lest 11.03.25]. Tilgjengelig fra: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/for-myndigheter/klimatilpasning/om-klimatilpasningsarbeidet/

17. Nilsen IB HH, Dyrrdal AV, Hanssen-Bauer I, Hennig S. Klimaservicesenterets skolesider [nettdokument]. Norsk klimaservicesenter [oppdatert 13.01.2023; lest 11.03.25]. Tilgjengelig fra: https://nve.maps.arcgis.com/apps/MapSeries/index.html?appid=5763455ea5b1469dbc129f379f945190

18. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). LOV-2011-06-24-29. Sist endret i: LOV-2023-12-20-106. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29

19. Forskrift om kommunal beredskapsplikt. FOR-2011-08-22-894. Sist endret i: FOR-2021-12-17-3723. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-08-22-894

20. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027. Oslo: Kommunal- og distriktsdepartementet; 2023. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/d71a3e61e774485fb4a98cab9255e53f/no/pdfs/nasjonale-forventninger-2023-2027-bokmaal.pdf

21. Lov om klimamål (klimaloven). LOV-2017-06-16-60. Sist endret i: LOV-2023-12-15-90. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-60

22. Adferd, etterspørsel og forbruk [nettdokument]. Oslo: Miljødirektoratet [oppdatert 17.03.2023; lest]. Tilgjengelig fra: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/fns-klimapanel-ipcc/dette-sier-fns-klimapanel/sjette-hovedrapport/atferd-og-forbruk/

23. Bachra S, McLachlan C, Minas AM. The Co-Benefits of Climate Action. Accelerating City-level Ambition. London: CDP Worldwide; 2020. Tilgjengelig fra: https://cdn.cdp.net/cdp-production/cms/reports/documents/000/005/329/original/CDP_Co-benefits_analysis.pdf?1597235231

24. Veikart mot en bærekraftig, lavutslipps og klimatilpassest helse- og omsorgstjeneste [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet [oppdatert 23.01.2025; lest 11.03.25]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/veikart-mot-en-baerekraftig-lavutslipps-og-klimatilpasset-helse-og-omsorgstjeneste

25. Nye tal for opptak og utslepp frå areal i kommunar [nettdokument]. Oslo: Miljødirektoratet [oppdatert 24.10.2024; lest 11.03.25]. Tilgjengelig fra: https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2024/oktober-2024/nye-tal-for-opptak-og-utslepp-fra-areal-i-kommunar/

26. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Nasjonale faglige råd. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet [oppdatert 01.11.2024; lest 11.03.25]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling

27. Dalene KE, Nystad W, Ekelund U. Helseeffekter av fysisk aktivitet [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet [oppdatert 11.12.2019; lest 11.03.25]. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/le/aktivitet/helseeffekter-av-fysisk-aktivitet/

28. Kommuneveilederen: Transport: Tiltak for å redusere bilbruk [nettdokument]. Oslo: Miljødirektoratet [oppdatert 08.12.2023; lest 11.03.25]. Tilgjengelig fra: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/for-myndigheter/kutte-utslipp-av-klimagasser/klima-og-energitiltak/transport/trafikkreduserende-tiltak/

29. Walkmore. Hvordan få flere til å gå i små norske byer? [nettdokument]. Oslo: Transportøkonomisk institutt [lest 11.03.25]. Tilgjengelig fra: https://www.toi.no/walkmore/

30. Statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet. LOV-2008-06-27-71-§6-2. Sist endret i: FOR-2024-12-20-3512. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2025-01-24-69

31. Kommuneveilederen: Hvordan ta hensyn til klimaendringer i plan? Vurdere naturbaserte løsninger. [nettdokument]. Oslo: Miljødirektoratet [oppdatert 28.02.2025; lest 11.03.25]. Tilgjengelig fra: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/for-myndigheter/klimatilpasning/veiledning-til-statlige-planretningslinjer-for-klimatilpasning/vurdere-naturbaserte-losninger/

32. Sektorrapport om folkehelse 2021 [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet [oppdatert 20.10.2021; lest 11.03.25]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/sektorrapport-om-folkehelse#referere

33. Gode valg for klima og miljø innen kostrådene [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet [oppdatert 15.08.2024; lest 11.03.25]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/forebygging-diagnose-og-behandling/forebygging-og-levevaner/kosthold-og-ernaering/gode-valg-for-klima-og-miljo-innen-kostradene

34. Kostrådene. Nasjonale faglige råd. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet [oppdatert 15.08.2024; lest 11.03.25]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/kostrad-for-befolkningen

35. Oldertrøen JO. Hårete tiltakspakke for redusert matsvinn [nettdokument]. Ås: NIBIO [oppdatert 03.01.2024; lest 11.03.25]. Tilgjengelig fra: https://www.nibio.no/nyheter/harete-tiltakspakke-for-redusert-matsvinn

36. Prestrud K, Lyng K-A. Virkemidler for matdonasjon og arbeid med reduksjon av matsvinn i norske kommuner. Fredrikstad: Østfoldforskning; 2020. OR.46.19, M-1602. Tilgjengelig fra: https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1602/m1602.pdf

Først publisert: 03.04.2025 Siste faglige endring: 03.04.2025 Se tidligere versjoner

Informasjonskapsler