Utgitt i 2025 i forbindelse med Oppvekstprofilene 2025, hvor følgende tekst utgjør temadelen av profilene for kommune og bydel.
Én av fem barn har innvandrerbakgrunn
Av 1,1 millioner barn og unge i aldersgruppen 0–17 år i Norge, er 90 000 født i et annet land enn Norge. Barna kommer på grunn av flukt, foreldrenes studier eller arbeid, eller for å bli gjenforent med familie. I tillegg er det ca 155 000 barn og unge som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Til sammen utgjør dette 245 000 barn, og 22 prosent av alle barn i alderen 0–17 år i Norge (2024)3. Figur 1 viser fordelingen innen ulike aldersgrupper i kommunen.
Med innvandringen fra Ukraina har det kommet flere barn og unge i alle kommuner. Nesten halvparten av barn og unge med innvandrerbakgrunn i Norge har bakgrunn fra Europa, en tredjedel har bakgrunn fra Asia og 20 prosent fra Afrika 2, 3, 4. Figur 2 viser andelen fra ulike verdensregioner i kommunen.
De fleste klarer seg bra
De aller fleste barn som vokser opp i Norge klarer seg veldig godt i oppveksten og gjennom utdanningsløpet, enten de har innvandret eller ikke5. Det er stor sosial mobilitet når vi ser på norskfødte med innvandrerforeldre opp mot foreldregenerasjonen 6. Barn og unge med innvandrerbakgrunn representerer en stor ressurs for det norske samfunnet, med stort utdanningsdriv, og ulike perspektiver og erfaringer 7, 4.
Norskfødte med innvandrerforeldre har utdanning, inntekt og sysselsetting omtrent på nivå med befolkningen ellers 4, 6, 8, 9, 10, 11. På flere utdanningsindikatorer, som fullføring i videregående skole (Figur 3), er det på landsbasis ingen forskjell mellom norskfødte jenter med innvandrerforeldre og jenter med norskfødte foreldre 12, 13.
Likevel noen forskjeller
Barn og unge med innvandrerbakgrunn bor oftere i hjem der foreldre har utfordringer knyttet til økonomi, arbeidsliv, helse og boforhold 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23. Utfordringene henger ofte sammen med lite utdanning hos foreldrene, fluktbakgrunn, og kort botid i Norge. Det kan ha negativ påvirkning på barn og unges livskvalitet, levekår og livsmuligheter 24, 25, 26 , 27, 28.
En lavere andel barn med innvandrerbakgrunn går i barnehage, og flere har svakere resultater på nasjonale prøver og gjennomsnittskarakter på 10. trinn 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35, 36, 37,38, 39, 40, 41. Blant gutter med innvandrerbakgrunn er det færre som fullfører videregående opplæring, og flere unge innvandrere står utenfor utdanning og arbeid (Figur 4) 6, 15, 26, 42, 43, 44, 45.
Enkelte barn og unge med innvandrerbakgrunn, som nyankomne, med fluktbakgrunn, i utsatte byområder, og enslige mindreårige flyktninger, trenger ekstra hjelp, oppfølging og støtte 46, 47, 48, 49, 50, 51, 52. Tidlig innsats er viktig for at barn og unge skal få utvikle seg, bli inkludert, og for å forebygge sosiale vansker og utenforskap (jf. prinsippet om at ingen skal utelates i FNs bærekraftsmål 53, 54, 55, 56, 57, 58, 59, 60, 61.
Økonomi er en barriere for å kunne delta i fritidsaktiviteter
Å oppleve tilhørighet og inkludering, og ha mulighet for sosial deltakelse og utfoldelse er viktig for barn og unges helse og utvikling 62, 63. En del barn og unge med innvandrerbakgrunn opplever at de ikke får delta på linje med andre barn og unge 64, 65, 26, 66.
Færre barn med innvandrerbakgrunn deltar i fritidsaktiviteter, og for mange handler det om økonomi 66, 67. Flere barn med innvandrerbakgrunn lever i lavinntektsfamilier (Figur 5) 68, 69, 70, 71, 72, særlig i familier med fluktbakgrunn 68, 73. Å vokse opp med vedvarende lavinntekt og dårlige levekår skaper en form for stress, som over tid kan påvirke barnets læring og helse 74, 75, 76.
Andre barrierer for deltakelse er helse, språk og mangel på nettverk 77, 78. Flere barn og unge opplever dessuten å bli utsatt for mobbing, diskriminering og rasisme 79, 80. For noen er negativ sosial kontroll et hinder for å leve frie liv, med like muligheter og egne livsvalg 81, 82, 83, 84, 85, 86. Manglende tilhørighet, inkludering og anerkjennelse kan føre til ensomhet og utenforskap.
Hva kan og bør kommunen gjøre?
Kommunene har en viktig oppgave med å tilrettelegge gode tjenester og tilbud for å gjøre det lettere for barn og unge som strever, så alle får en god oppvekst, med god inkludering og deltakelse og like muligheter i livet87. God integrering og inkludering krever at mange jobber sammen – innbyggere, stat, fylke og kommune, frivillige organisasjoner m.m. 88, 89.
- Kommunens forebyggende plan bør ha konkrete mål og tiltak for inkludering og integrering av barn og unge med innvandrerbakgrunn (jf. barnevernsloven) 59, 90.
- Ivareta barn og unges medvirkning i planlegging og gjennomføring av tiltak, med god representasjon av barn og unge med innvandrerbakgrunn i råd og prosesser 91, 92, 93.
- Ha god kartlegging, samordnet, helhetlig og lavterskel oppfølging av barn og unge med innvandrerbakgrunn, særlig nyankomne, levekårsutsatte, enslige mindreårige flyktninger, barn og unge i lukkede miljøer, og ungdom i risiko for frafall/kriminalitet 62, 63, 94, 95, 96, 97, 98, 99, 100, 101, 102, 103, 104, 105, 106, 107, 108, 109, 110,111, 112, 113, 114, 115, 116, 117, 118, 119, 120, 121, 122.
- God faglig oppfølging av barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnehage og skole, og i overgangen til videregående opplæring, med tilrettelegging, tilpasset opplæring og støtte for barn med svake norskferdigheter og svake skoleresultater 28, 29, 31, 32, 33, 123, 124 .
- Sikre at alle barn og unge lever trygge og frie liv, og jobbe aktivt mot vold i nære relasjoner, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll 125 , 126, 127, 128, 129.
- Redusere språkbarrierer med tilpasset informasjon og kvalifisert tolk i alle tjenester.
- Sikre mangfoldskompetanse og faglig kompetanse i alle tjenester 130, 131.
- Vektlegge vurderinger av barns beste i alle sammenhenger 132.
- Mobilisere foreldreressurser, og tilby foreldreveiledning og foreldrestøtte133, 134, 135.
- Forebygge fordommer, rasisme og diskriminering, og bygge tillitt mellom grupper og til tjenestene.
- Samarbeide med frivilligheten om inkluderende møteplasser, brobyggende aktiviteter, holdningskampanjer m.m. 77, 78, 136.
- Tilrettelegge for møteplasser og deltakelse i fritidstilbud for alle barn og unge, blant annet ferie- og fritidstilbud for barn i lavinntektsfamilier 137, 138, 139.
Referanser
1 Utgangspunktet er SSBs definisjoner: Innvandrere er definert som personer som selv har innvandret til Norge, og som er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. SSB (2019) Slik definerer SSB innvandrere – SSB. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/slik-definerer-ssb-innvandrere#:~:text=Innvandrere%20er%20definert%20som%20personer%20som%20selv%20har,utlandet%20av%20utenlandsf%C3%B8dte%20foreldre%20og%20fire%20utenlandsf%C3%B8dte%20besteforeldre. (lest 04.12.2024).
2 SSB (2025) «Tabell: 13055: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn, alder, landbakgrunn, statistikkvariabel og år. Per 1. januar 2025.» Statistikkbanken. (https://www.ssb.no/statbank/table/13055) (lest 25.03.2025)
3 SSB (2024a) «Tabell: 13055: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn, alder, landbakgrunn, statistikkvariabel og år. Per 1. januar 2024.» Statistikkbanken. (https://www.ssb.no/statbank/table/13055) (lest 04.12.2024)
4 Steinkellner, Alice, Linn Krokedal og Espen Andersen (2023) Innvandrerne og deres barn – en mangfoldig gruppe. (https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/innvandrerne-og-deres-barn-- en-mangfoldig-gruppe)
5 Proba (2019). Hvordan måle integrering? Forslag til et helhetlig indikatorsett for måling av integrering i Norge. Rapport 2019:3. Oslo: Proba samfunnsanalyse.
6 SSB (2024b) Monitor for norskfødte med innvandrerforeldre. En analyse av demografi, utdanning, arbeid og inntekt. Rapporter 2024/43. Oslo 3. desember 2024
7 Friberg, Jon Horgen (2016) Assimilering på norsk - Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom med innvandrerbakgrunn. Fafo-rapport 2016:43 Assimilering på norsk | Fafo-rapport 2016:43
8 SSB (2024c) «Tabell 12423: Bosatte personer 15 år og eldre, etter statistikkvariabel, kjønn, alder, innvandringskategori, prioritert arbeidsstyrkestatus. Statistikkbanken. Hentet 18. juni 2024 (https://www.ssb.no/statbank/table/12423)
9 ISF (2019). Etterkommere av innvandrere i Norge. Mobilitet, assimilering, diskriminering.
10 Kalcic, Maja og Ye Jiaying (2023). Utdanningsløp blant innvandrerne og norskfødte med innvandrerforeldre. (https://www.ssb.no/utdanning/utdanningsniva/artikler/utdanningslop-blantinnvandrerne-i-norge)
11 Molstad og Barstad (2023) Sosial mobilitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Rapporter 2023/28. SSB https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/sosial-mobilitet-blant-innvandrere-og-norskfodte-med-innvandrerforeldre/_/attachment/inline/8ee82bd0-2427-4a3a-98d9-06354f489262:240af548a339935a68f1cf4f83f8cb432f546e1c/RAPP2023-28.pdf
12 SSB (2024e) «Tabell 12969: Gjennomføring i videregående opplæring, etter fullføringsgrad, statistikkvariabel, intervall (år) og innvandringskategori». Statistikkbanken. (https://www.ssb.no/statbank/table/12969/).
13 SSB (2024f) «Tabell 13009: Gjennomføring i videregående opplæring for elever med innvandringsbakgrunn, etter fullføringsgrad, statistikkvariabel, intervall (år) og botid». Statistikkbanken. (https://www.ssb.no/statbank/table/13009/).
14 Arnesen, Petter Kristiansen (2020). Innvandrere bor trangere. SSB Analyse 2020/18. Oslo Kongsvinger: SSB.
15 Aarland og Brattbakk (2020) Analyser av levekår og demografi for levekårsutsatte byområder. Fase 2 av analyseoppdrag for By- og levekårsutvalget, 2020. Utrykt vedlegg til NOU 2020:16 Levekår i byer - Gode lokalsamfunn for alle NOVA & AFI - OsloMet. https://nettsteder.regjeringen.no/byoglevekarsutvalget/
16 Brattbakk m. fl. (2021) Byområder med levekårsutfordringer. Tidsskriftsartikkel. Universitetsforlaget. https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/ISSN1504-3045-2021-01-03
17 NAV (2022), Lavinntekt og levekår i Norge. Tilstand og utviklingstrekk 2022. Nav-rapport nr. 5-2022. https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/analyser-sosiale-tjenester/lavinntekt-og-levekar-i-norge.tilstand-og-utviklingstrekk-2022.
18 Strand, Anne Hege og Marianne Takvam Kindt (2019) Unge i utsatte boområder – en kunnskapsoversikt. Delrapport. Fafo-notat 2019:24. 10314.pdf (fafo.no)
19 Van Lancker, Wim og Emmanuelle Pavolini (2023). Understanding the immigrant-native gap in childcare use: An empirical exploration for 21 European Countries. Acta Sosiologica 66(1):74–95.
20 Vrålstad, Signe og Kjersti Stabell Wiggen (2017). Levekår blant innvandrere i Norge 2016. Oslo-Kongsvinger: SSB.
21 Aarland, Kristin (2020) Levekårsanalyse Fase 1 – En oppdatert analyse av delområders levekår i 26 kommuner, NOVA-OsloMet Utrykt vedlegg til NOU 2020:16 Levekår i byer – Gode lokalsamfunn for alle.
22 NOU 2020:16. Levekår i byer — Gode lokalsamfunn for alle. Avgitt til Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra By- og levekårsutvalget 16. desember 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-16/id2798280/
23 Fløtten, T., Kavli, H. C., & Trygstad, S. (2023). Ulikhetens drivere og dilemmaer. Ulikhetens drivere og dilemmaer (universitetsforlaget.no)
24 Dalen, Håvard Bergesen og Marius R. Larsson (2022). Store forskjeller i innvandreres livskvalitet SSB analyse 2022/2. Oslo-Kongsvinger: SSB.
25 Ekren, Rachel og Hanna Stangebye Arnesen (2022). Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? https://www.ssb.no/utdanning/grunnskoler/statistikk/karakterer-ved-avsluttetgrunnskole/artikler/hvordan-pavirker-foreldres-utdanning-og-inntekt-barnaskarakterer.
26 Ekren, Rachel og Ola N. Grendal (2021). Barn i vedvarende lavinntekt klarer seg litt dårligere i utdanning og arbeid. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-ogformue/artikler/barn-i-vedvarende-lavinntekt-klarer-seg-litt-darligere-i-utdanning-ogarbeid
27 SSB. 2023d. «Tabell 13805: Livskvalitet. Andel personer, etter landbakgrunn, statistikkvariabel og år». Statistikkbanken. (https://www.ssb.no/statbank/table/13805).
28 Hyggen, C., Brattbakk, I. og Borgeraas, E. (2018). Muligheter og hindringer for barn i lavinntektsfamilier: En kunnskapsoppsummering. (NOVA-rapport 11/2018). Oslo: Velferdsforskningsinstituttet NOVA.
29 Drange, Nina og Tarjei Havnes (2015). Child care before age two and the development of language and numeracy. Evidence from a lottery. Discussion Papers 808. OsloKongsvinger: SSB.
30 Drange, Nina (2018). Gratis kjernetid i barnehage i Oslo. Rapport 2: Oppfølging av barna på femte trinn. Oslo-Kongsvinger: Statistisk Sentralbyrå.
31 Drange, Nina (2021). Gratis kjernetid i barnehage i Oslo. Rapport 3: Oppfølging av barna på åttende trinn. Oslo-Kongsvinger: Statistisk Sentralbyrå.
32 Drange, Nina og Kjetil Telle (2015). Promoting integration of immigrants: Effects of free child care on child enrollment and parental employment. Labour Economics 34:26– 38.
33 NFR (2021) Et jevnere utdanningsløp - Barnehage og skole/SFO som innsats mot ulikhet blant barn. Norges Forskningsråd. (03.02.2021)
34 Ekspertgruppe om barn i fattige familier (2023). En barndom for livet - Økt tilhørighet, mestring og læring for barn i fattige familier (2023-10) Barne- og familiedepartementet. (17.10.2023).
35 Ekspertgruppen om betydningen av barnehage, skole og SFO for sosial utjevning og sosial mobilitet (2024). (15.02.2024).
36 IMDi (2024). Statistikk. Barnehagedeltakelse etter alder. ((https://www.imdi.no/omintegrering-i-norge/statistikk/F00/skole-og-utdanning).
37 SSB (2024d). «Tabell 12272: Minoritetsspråklige barn i barnehager 1-5 år (K) 2015 - 2023». Statistikkbanken. (https://www.ssb.no/statbank/table/12272/).
38 SSB (2023a). «Tabell 07499: Standpunktkarakterer, etter statistikkvariabel, fag, innvandringskategori og år». Statistikkbanken. (https://www.ssb.no/statbank/table/07499/).
39 SSB (2023b). «Tabell 10793: Gjennomsnittlig skalapoeng på nasjonale prøver, etter klassetrinn, prøve, innvandringskategori, statistikkvariabel og år». Statistikkbanken. (https://www.ssb.no/statbank/sq/10081173).
40 SSB (2023c). «Tabell 13715: Grunnskolepoeng, etter innvandringskategori, statistikkvariabel, år og kjønn». Statistikkbanken. (https://www.ssb.no/statbank/table/13715/).
41 Perlic, Biljana, Emmie Stolpe Foss og Hossein Moafi. 2020. Grunnskoleresultaters betydning for gjennomføring av videregående opplæring. Oslo-Kongsvinger: Statistisk Sentralbyrå.
42 Bergene, A. C., Vika, K. S., Vonen, M. N. & Samuelsen, Ø. A. (2023). Fravær som vekker bekymring: Skoleeieres og skolelederes inntrykk og forståelse av fraværssituasjonen i Skole-Norge (Rapport 2023:14). NIFU. https://hdl.handle.net/11250/3087762
43 OECD (2023). Education at a Glance 2023: OECD Indicators. Paris: Organisation for Economic Co-operation and Development.
44 Falch m.fl. (2009) Kostnader av frafall i videregående opplæring. Senter for økonomisk forskning AS.
45 Fyhn, T., R. L. Radlick og V. Sveinsdottir (2021). Unge som står utenfor arbeid, opplæring og utdanning. En analyse av unge i NEET-kategorien NORCE Rapport 2:2021. NORCE.
46 Lidén, H. B. Aasen, M.L Seeberg & A.B. Staver (2020) Fra bosetting til voksenliv - Den kommunale tjenestekjeden for enslige mindreårige flyktninger. Rapport 2020:1. Institutt for samfunnsforskning
47 Oslo Economics (2023) Barn med fluktbakgrunn – tiltak for inkludering og tilhørighet. Delrapport 1: Gjennomgang av virkemiddelapparat rettet mot flyktningfamilier med barn. Oslo: Oslo Economics, 2023 (osloeconomics.no)
48 Choy, B, K. Arunachalam, Gupta S, M. Taylor, A. Lee (2021) Systematic review: Acculturation strategies and their impact on the mental health of migrant populations. Public Health in Practice, Volume 2, November 2021, 100069
49 Clausen, S. (2010) «Registerdata i analyser av familier i barnevernet» i Befring, E., Frønes, I. og Sørlie, M. (red) (2010) Sårbare unge: nye perspektiver og tilnærminger. Oslo: Gyldendal akademisk.
50 Dybdahl, Ragnhild m.fl. (2019) Asylsøkere og flyktninger: psykisk helse og livsmestring. Universitetsforlaget.
51 Langdal, Sveaas og Dybdahl (2019) Psykososiale persektiver i arbeid med flyktningbarn. I Dybdahl m.fl. 2019, Asylsøkere og flyktninger: Psykisk helse. Universitetsforlaget
52 Eide, Ketil, m.fl. (2020) Barn på flukt. Psykososialt arbeid med enslige mindreårige flyktninger. Gyldendal
53 Meld. St. 6 (2019-2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Kunnskapsdepartementet
54 NOU 2010:7 Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. KD, 2010
55 Berg et al. (2016) Kostnader ved mangelfull utdanning av barn med innvandrerbakgrunn. Samfunnsøkonomisk analyse AS. Rapport nr. 36-2016, for Kunnskapsdepartementet
56 Oslo Economics, ved Christer Hyggen (OsloMet) og Tyra Ekhaugen (2021) Samfunnsøkonomisk vurdering av marginalisering og utenforskap blant barn og unge. Rapport 2021-42. På vegne av Barne- og familiedepartementet
57 Frøyland, Kjetil (2020) Arbeidsinkludering av utsett ungdom. Tidsskrift for velferdsforskning volum 23. Universitetsforlaget. https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.0809-2052-2020-03-03
58 Rasmussen, Dyb, Heldal og Strøm (2010). Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom. Vista Analyse rapport nr. 2010/07. Oslo: Vista Analyse
59 Regjeringen (2024). Barn og unge først – vårt felles ansvar. barn-og-unge-forst-vart-felles-ansvar.pdf (regjeringen.no)
60 FN-Sambandet (u.år) FNs bærekraftsmål. https://fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal (hentet 24.03.2025)
61 Vrålstad, Signe og Kjersti Stabell Wiggen (2016). Levekår blant innvandrere i Norge 2016. Oslo-Kongsvinger: SSB.
62 Mathisen, T.; Seeberg, M.L.; Fretheim, I.S.; Harsheim, I.G.; Falch, N,.S. (2024). Barn i familier med fluktbakgrunn. Sluttrapport: tiltak for inkludering, medvirkning og tilhørighet. NOVA Rapport 3/24 (oda.oslomet.no)
63 Mathisen, T.; Seeberg, M.L. & Skiple, A. (2023). Barn og unge i familier med fluktbakgrunn. Erfaringer med inkludering og tilhørighet. NOVA rapport 12/23 (oda.oslomet.no)
64 Dalen, Kristin, Hedda Flatø og Jon Horgen Friberg (2022). Hverdagsintegrering. Fafo-rapport 2022:15. Oslo: Fafo.
65 Dalen, Kristin, Erika Braanen Sterri, Hedda Flatø og Jon Horgen Friberg (2024). Hverdagsliv og integrering: Deltakelse, tilhørighet og diskriminering blant personer med innvandrerbakgrunn. Oslo: Fafo.
66 Jacobsen, Sigurd Eid, Patrick Lie Andersen, Mira Sletten og Daniel Arnesen (2021). Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter. Betydningen av sosioøkonomiske ressurser, geografi og landbakgrunn. Rapport 2021/1. Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
67 Fløtten, T. og Skog-Hansen, I.L. (2018). Fra deltakelse til mestring. Evaluering av nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom. Fafo-rapport 2018:04.
68 SSB (u.år) Høyere risiko for fattigdom blant barn i Norge. (u.å.). SSB. Hentet 28. november 2023, fra Høyere risiko for fattigdom blant barn i Norge – SSB
69 Epland, Jon, og Tor Morten Normann (2021). «115 000 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt». (https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/115- 000-barn-i-husholdninger-med-vedvarende-lavinntekt)
70 SSB (2023e). «Tabell 09572: Personer under 18 år i husholdninger med innvandrerbakgrunn med vedvarende lavinntekt (EU- og OECD-skala), etter landbakgrunn. Treårsperiode. Prosent 2006-2008 - 2020-2022 (https://www.ssb.no/statbank/table/09572/)
71 SSB (2023f) Færre barn med vedvarende lavinntekt i 2021 – SSB (https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/faerre-barn-med-vedvarende-lavinntekt-i-2021)
72 Fløtten, Tone & Roy A. Nielsen (2020). Barnefattigdom – en kunnskapsoppsummering. Vedlegg til Like muligheter i oppveksten. Regjeringens samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier (2020-2023). Hentet fra: https://fafo.no/zoo-publikasjoner/eksterne-rapporter/item/barnefattigdom-en-kunnskapsoppsummering-2
73 Eika, Lasse og Langøren, A. (SSB 2025b) Drivere bak utviklingen i fattigdom blant barn. SSB, Rapport 2025/7
74 Duncan, G. J., Magnuson, K., Kalil, A., og Ziol-Guest, K. (2012). The importance of early childhood poverty. Social Indicators Research 108. https://doi.org/10.1007/s11205-011-9867-9
75 Brooks-Gunn, J., og Duncan, G. J. (1997). The Effects of Poverty on Children. The Future of Children. 7. https://doi.org/10.2307/1602387
76 From, Käte (2020). Når stress blir giftig for hjernen. I K. From, Vår sårbare hjerne: omsorgssvikt i et nevropsykologisk og nevropedagogisk perspektiv (s. 64-76). Gyldendal Akademisk.
77 Haraldsvik, M. og Wold, M.F (ikke publisert, 2023) En kartlegging av fritidsklubbfeltets rammevilkår. SØF-rapport nr. 08/23.
78 Eimhjellen, Ivar, Myksvol, T, Espegren, A., Hansen, V., og Guribye, E. (2023). Rekruttering og inkludering i organisasjonslivet. Rapport nr. 25-2023, NORCE Helse og samfunn. norce-hs-rapport-nr.-25-2023.pdf
79 Lynnebakke, Brit, Takvam Kindt, M., Hjellset Alne, R., og Borgan Reiling, R. (2024). Forskjellsbehandling, diskriminering og rasisme i norsk grunnskole. 2024:14 NIFU-rapport. Forskjellsbehandling, diskriminering og rasisme i norsk grunnskole
80 Nadim, Marjan og Audun Fladmoe. 2021. Mobbing Og Hatytringer Blant Skoleungdom i Oslo: Betydningen Av Elevenes Minoritetsbakgrunn Og Skolekonteksten. Nordisk Tidsskrift for Ungdomsforskning (2021:2). doi: https://doi.org/10.18261/issn.2535- 8162-2021-02-03.
81 Friberg, Jon Horgen og Bjørnset, Matilde (2019). Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll. Fafo-rapport 2019:01. https://www.imdi.no/contentassets/44fb73a7be5b43dcb9c5725b73823e65/migrasjon-foreldreskap-og-sosial-kontroll.pdf
82 Friberg, Jon Horgen og Erika Braanen Sterri (2023). Sosial kontroll og integrasjon. Fafo-rapport 2023:14. Oslo: Fafo.
83 NOU 2024:13 Lov og frihet. Negativ sosial kontroll, æresmotivert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, psykisk vold og ufrivillig utenlandsopphold – juridiske problemstillinger og forslag til regelverksendringer. AID.
84 Proba (2021). Omfang av negativ sosial kontroll. Rapport 2021:10. Oslo: Proba samfunnsanalyse.
85 Proba (2024a). Barn og unges erfaringer med rasisme og diskriminering. Oslo: Proba samfunnsanalyse.
86 Proba (2024b). Negativ sosial kontroll på skolen. Rapport 20243. Oslo: Proba samfunnsanalyse.
87 Rambøll (2024) Undersøkelse av kommunenes arbeid med forebygging for gode oppvekstvilkår. Rapport, 10.12.2024
88 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2019 a). Barn og unge som begår, eller står i fare for å begå kriminelle handlinger. Kartlegging og vurdering av sektorenes ansvar og tilbud til målgruppen. Deloppdrag A, https://www2.bufdir.no/Bibliotek/Bufdirs_publikasjoner/Dokumentside/?docId=BUF00005368
89 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2019 b). Barn og unge som begår, eller står i fare for å begå kriminelle handlinger. Vurdering av utfordringsbildet og anbefalinger til departementenes videre arbeid. Deloppdrag C i felles oppdrag til direktoratene sommeren 2019 Officemal, Bufdir, rapport (dfo.no)https://kudos.dfo.no/documents/32757/files/29156.pdf
90 NOU 2017:12 Svikt og svik — Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. BLD 2017
91 Hagen, A. L., & Lyng, S. T. (2019). Barn og unges deltakelse i forskning: Muligheter og utfordringer. Norsk sosiologisk tidsskrift, 3(1), 6-12. doi:10.18261/issn.2535-2512-2019- 01-01
92 Hagen, Aina Landsverk; Andersen, Bengt (2021 a). Ung medvirkning: Kreativitet og konflikt i planlegging. ISBN: 9788202748821. 311 s. Cappelen Damm Akademisk.
93 Hagen, Aina Landsverk; Andersen, Bengt (2021 b). Introduksjon til ung medvirkning, kreativitet og konflikt i planlegging.
94 Dons, Carl Fredrik, Marlen Faannessen, Else Brit Gaupset, Per Tore Granrusten, Astrid Mogstad Høivik, Tore Skandsen (2024). Lederskap i oppvekstsektoren - Sammen skaper vi kapasitet for fremtiden. FK
95 Collett, Daniel & Bragdø, Annlaug (2016). Lindesneslosen - et individuelt oppfølgingsprosjekt blant utsatt ungdom. Tidsskrift for psykisk helsearbeid. 12. 171-177. 10.18261/issn.1504-3010-2016-01-02-22.
96 Barneombudet (2023). Hvordan styrke laget rundt barn og unge? Barneombudet.
https://www.barneombudet.no/vart-arbeid/publikasjoner/hvordan-styrke-laget-rundt-barn-og-unge
97 Halogen (2023). Utfordringer og behov knyttet til helhetlig innsats for inkludering av barn og unge. Rapport på oppdrag fra Samfunnsoppdraget.
98 Hansen, Inger Lise Skog, Ragnhild Steen Jensen og Tone Fløtten (2020a). Trøbbel i grenseflatene - Samordnet innsats for utsatte barn og unge. Fafo-rapport 2020:02. Trøbbel i grenseflatene | Fafo-rapport 2020:02
99 Hansen, Inger Lise Skog, Ragnhild Steen Jensen and Helle Cathrine Hansen (2020b). Mind the gap! Nordic 0–24 collaboration on improved services to vulnerable children and young people. Final report. Fafo-rapport 2020:21. https://0-24-samarbeidet.udir.no/wp-content/uploads/2020/11/Mind-the-gap_Fafo-report.pdf
100 Oslo kommune (2020). Oslostandard for oppsøkende arbeid med utsatt ungdom. Oslo kommune, Byråd for eldre helse og arbeid.
101 Thorbjørnsrud.T, Hjort, J.L, Valvatne. K.M, Plathe.J og Vestøl, Gro (2024) Negativ sosial kontroll på skolen. Proba. rapport-2024-negativ-sosial-kontroll-pa-skolen.pdf
102 Tøssebro, Jan, Berit Berg, Rebekka Bruteig, Joakim Caspersen, Ingrid Holmedahl Hermstad, Christian Wendelborg (2023). Bedre tjenester til barn og unge med sammensatte behov? Delrapport 1: Utgangspunktet da lovendringene trådte i kraft. NTNU Samfunnsforskning.
103 Helsetilsynet (2009). Utsatte barn og unge – behov for bedre samarbeid. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2008 med kommunale helse-, sosial og barneverntjenester til utsatte barn. Rapport 5/2009.
104 Helsedirektoratet (2022). Veileder for samarbeidsplikten. Sist oppdatert 2023. Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier - Helsedirektoratet
105 Wollscheid, Sabine, Brit Lynnebakke, Marianne Takvam Kindt, Henrik Karlstrøm og Lone Wanderås Fossum (2022). Konsekvenser av rasisme og diskriminering for integrering innen utdanning. Rapport 2022:22. NIFU.
106 Hernes, Vilde, m.fl. (2023) Reception, settlement and integration of Ukrainian refugees in Norway: Experiences and perceptions of Ukrainian refugees and municipal stakeholders (2022-2023). NIBR rapport 2023:11
107 Kjeøy, I. & Lysvik, R. R. (2023). Kunnskapsstatus om bekymringsfullt fravær i skolen (Fafo-rapport 2023:13). Fafo. https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/kunnskapsstatus-om-bekymringsfullt-fravaer-i-skolen.
108 Kojan, B. og Storhaug, A.S (2021) Barnevern og sosioøkonomisk ulikhet – sammenhenger, forståelser og ansvar. Rapportserie for sosialt arbeid, rapport nr. 6, Institutt for sosialt arbeid, NTNU.
109 Riksrevisjonen, 2007: Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til barn og unge med psykiske problemer. Dokument nr. 3:7 (2006 – 2007).
110 Skogen, J.C., Smith ORF, Aarø LE, Siqveland J, Øverland S. (2018) Barn og unges psykiske helse: Forebyggende og helsefremmende folkehelsetiltak. En kunnskapsoversikt. Mental health among children and adolescents. Health-promoting and preventive public health interventions. A summary of evidence about effects. Rapport 2018. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2018.
111 Fylkesmannen i Hordaland, Rogaland og Troms (2016): «Dei forstod meg ikkje. dei-forsto-meg-ikkje---tilsynsrapport.pdf (statsforvalteren.no)
112 Vik, E. (2018). Helseprofesjoners samhandling – en litteraturstudie. Tidsskrift for velferdsforskning, 21(02), 119–147. DOI: https://doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2018-02-03
113 Thorbjørnsrud m.fl. (2020) Erfaringer fra tre utsatte byområder - Hvilke erfaringer har personer som bor eller jobber i byområder med levekårsutfordringer? Proba Rapport 2020 – 07. Utarbeidet for Kunnskapsdepartementet
114 Aase, H., Lønnum, K., Sørlie, M.A., Hagen, K.A., Gustavson, K. og Utgarden, I.H. (2020): Barn, unge og kriminalitet. Hvordan forhindre at barn og unge kommer inn i eller fortsetter med en kriminell løpebane? Oppsummering og vurdering av virksomme tiltak, behandling og organisering. Rapport Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/publ/2020/barn-unge-og-kriminalitet/
115 Oslo Economics (2022): Kjennetegn ved barn og unge som begår kriminelle handlinger og virkninger av straff. På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/e8f0236bb0784a83911537df3d1fb9f2/rapport-ungdomskriminalitet.pdf
116 Hølaas, I. I. (2022). Temanotat: Unge som begår kriminalitet: bekymringsverdige tendenser blant de aller yngste. Norges Røde Kors. Temanotat: unge som begår kriminalitet (rodekors.no)
117 Straiton, Melanie L., Anne Reneflot og Esperanza Diaz (2017) Mental health of refugees and non-refugees from war-conflict countries: data from primary healthcare services and the Norwegian prescription database. Journal of Immigrant and Minority Health 19:582–89.
118 Svendsen, S,B, V. Paulsen, M. Garvik & V. Marko (2018) Kunnskapsoppsummering om enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. NTNU Samfunnsforskning AS.
119 NOU 2024: 3 Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-3/id3027182/?ch=1 2
120 Vollebæk, Line Ruud (2024) Ungdom utnyttet til kriminalitet – Kunnskap og praktiske råd for fagpersoner som jobber med utsatt ungdom. RVTS Øst og SaLTo
121 NORCE (2021) Unge som står utenfor arbeid, opplæring og utdanning (NEET) - En analyse av unge i NEET-kategorien. (2021-2): 5. NORCE Helse. Microsoft Word - IM Sluttrapport NEET 204025.docx (unit.no)
122 Oslo Kommune (2021). SaLTo Handlingsprogram 2021. Oslo Kommune/Politiet (2020). Politirådsavtale Oslo kommune og Oslo politidistrikt 2020-2022.
123 Etnan, R. (2023). Derfor er jeg her: Læreren i møte med barn og unge i vanskelige livssituasjoner (1. utgave.). Cappelen Damm akademisk. Derfor er jeg her av Randi Etnan | Cappelen Damm
124 Nøkleberg, M., Gundhus, Dyb og Lid (2022) Evaluering av SaLTo-samarbeidet: Forutsetninger for effektivt tverretatlig og tverrfaglig samarbeid. UiO, Institutt for kriminologi og rettsosiologi evaluering-salto-uio-2023.pdf
125 NKVTS (2023). «Hva er vold i nære relasjoner?» Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner Hentet 1. august 2023 (https://voldsveileder.nkvts.no/hva-er-vold-naere-relasjoner/).
126 Aarset M.F, Smette, I. og Bruland, S. (2024) Mangfoldsrådgivere i ungdomsskoler og voksenopplæringssentre. Nova rapport 8/2024 https://www.imdi.no/contentassets/a09521570512461bbd518cb49ce55952/nova-rapport-8-24.pdf
127 Naper. A.A, Staalesen.P.D, Hjort. J.L, Kullerud.H og Solvoll.L (2022). Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold gjennom sosiale medier. Proba. Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold gjennom sosiale medier
128 Hafstad, G.S., Augusti, E.M. (2019) Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten, NKVTS rapport nr. 4/2019.
129 Friberg, Jon Horgen og Mathilde Bjørnset (2019). Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll. Fafo-rapport 2019:1. Oslo: Fafo.
130 NOU 2022:13: Med videre betydning. Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole NOU 2022: 13 - regjeringen.no
131 NOU 2023: 24 Med barnet hele vegen – Barnevernsinstitusjoner som har barnets tillit. Barne- og familiedepartementet.
132 Barneombudet (u.år) Barnets beste vurderinger. https://www.barneombudet.no/barns-rettigheter/barnets-beste. (hentet 24.03.2025)
133 Høy-Petersen m. fl. (2023) Følgeevaluering av ICDP veiledning for foreldre med ungdommer. FHI Følgeevaluering av ICDP veiledning for foreldre med ungdommer - FHI
134 Smette, Ingrid, Christer Hyggen og Anja Bredal (2021). Foreldrerestriksjoner blant minoritetsungdom: Omfang og mønstre i og utenfor skolen. Tidsskrift for samfunnsforskning, 62(1), 5–26.
135 Smette, Ingrid og Monika G. Rosten (2019). Et iakttatt foreldreskap. Om å være foreldre og minoritet i Norge. NOVA Rapport 3/19 (oda.oslomet.no)
136 Vista analyse (2014). Ferd Sosiale entreprenører - Effekter og verdier. Ingeborg Rasmussen og Kristine von Simson, i Vista analyse. Rapport 2014/9. https://www.vista-analyse.no/site/as-sets/files/5689/va-rapport_2014-09_effekter_og_verdier.pdf
137 Walseth, Kristin og Åse Strandbu (2014). «Young Norwegian-Pakistani women and sport: How does culture and religiosity matter?» European Physical Education Review 20(4):489–507. doi: 10.1177/1356336X14534361.
138 Tøge, A. G., Ulland, E., & Andersen, B. (2024). Effekter av ungdomsklubber på lokalmiljøet? En forskjell-i-forskjeller-analyse av etableringen av en ny ungdomsklubb i Oslo. Nordic Journal of Urban Studies, 4(1), 1–16. Effekter av ungdomsklubber på lokalmiljøet? En forskjell-i-forskjeller-analyse av etableringen av en ny ungdomsklubb i Oslo: Impact of Youth Clubs on the Local Community? A Difference-in-Differences Analysis of the Establishment of a New Youth Club in Oslo: Nordic Journal of Urban Studies: Vol 4, No 1 (idunn.no)
139 Strandbu, Åse, Anders Bakken og Mira Sletten (2019) Exploring the minority-majority gap in sport participation: different patterns for boys and girls? Sports in Society 22(4):606–24.