Utgitt i 2023 i forbindelse med Folkehelseprofilene 2023, hvor følgende tekst utgjør temadelen av profilene for kommune, fylke og bydel.
I Norge er det et mål at alle skal bo trygt og godt (Husbanken 2021). Boligen må være tilpasset den enkeltes behov og være i et bomiljø som gir mulighet for å delta i samfunnet, knytte kontakt med andre og å utvikle og utfolde seg, se figur 1. Et bomiljø som gir mulighet for deltakelse og aktivitet, for eksempel med tilgang på grøntområder, er viktig for alle og særlig for barn og eldre (Helsedirektoratet 2014, WHO Europe 2016).
Nærmiljøkvaliteter
En rekke kommuner vil i årene fremover få flere og en økende andel eldre, se figur 2. Dette må kommunene planlegge for. Kvaliteter ved boligene og nærmiljøet som gjør det godt å leve i for eldre, er også godt for andre. Å utvikle et aldersvennlig samfunn kan derfor være et nyttig prinsipp i samfunnsutviklingen generelt.
Aldersfordeling i Norge
Mange kommuner arbeider aktivt med FNs bærekraftsmål, og utjevning av sosiale helseforskjeller, økt livskvalitet og aldersvennlig samfunnsutvikling står høyt på agendaen. Målsetningene innenfor disse innsatsområdene kan overlappe, og synergier kan skapes gjennom samarbeid om felles mål på tvers av sektorer. Gode boliger og bomiljøer kan bidra til en gunstig utvikling og måloppnåelse på flere av innsatsområdene.
Tilgjengelighet til goder og ressurser
Nærhet til hverdagsarenaer og tilgjengelige tilbud og tjenester kan bidra til opplevelse av tilhørighet og god bo-opplevelse i alle faser av livet (Helliwell, Aknin et al. 2017, Twohig-Bennett and Jones 2018, Husbanken 1 2022, Husbanken 2 2022). God utebelysning, sitteplasser og godt vedlikehold er for eksempel viktig for eldre (WHO 2002, Helse- og omsorgsdepartementet 2016).
Boligområder som utvikles ved knutepunkt med kort avstand til hverdagsarenaer bidrar til redusert transportbehov (Millstein and Hofstad 2017). I spredtbygde områder kan imidlertid gode transportmuligheter bidra til å gjøre tilbud og tjenester lettere tilgjengelig. Fortetting kan øke attraktivitet, men kan samtidig prise ut grupper med lav inntekt (Millstein and Hofstad 2017). I utviklingen av boligområder er det også nødvendig å ta hensyn til dagens og fremtidens miljøutfordringer, for eksempel støy, luftforurensning, flom, overvann og ras (Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2019).
Stabile og varierte bomiljøer – en verdi i seg selv
Et stabilt bomiljø gir trygghet og mulighet for å knytte kontakt og delta aktivt i nærmiljøet (Husbanken 2018). Forhold som kan ha betydning for stabiliteten i et bomiljø er befolkningssammensetning, andel som leier bolig, variasjon i boligtyper, fysiske og sosiale miljøfaktorer og hvor attraktivt området er (Husbanken 2018, Andersen, Gerell et al. 2021).
I områder med et variert boligtilbud er det ofte enklere å bytte bolig, og dermed kunne bli boende i samme område, når behovet endrer seg gjennom livet – som når en får barn, blir alene eller får behov for tilrettelagt bolig (Husbanken 2018). At selve boligen er egnet for, eller kan tilpasses ulike livsfaser, vil også bidra til at en kan bli boende når livet endrer seg.
Variasjon i boligsammensetningen kan bidra positivt til at ulike grupper av befolkningen kan bosette seg i området (Schmidt 2014).
I Norge eier de fleste sin egen bolig, men andelen varierer mellom ulike grupper av befolkningen (Revold and With 2022). Det er for eksempel en lavere andel boligeiere blant familier med lav inntekt og i innvandrerbefolkningen enn blant andre grupper. Leietakere flytter oftere enn boligeiere, og mye utleie reduserer stabiliteten i bomiljøene (Andersen, Gerell et al. 2021). Se figur 3 for blant annet andel som leier bolig.
Levekår i fylkene
Figur 4 viser befolkningsendring i fylkene fra 2021 til 2022. I årene framover vil mange distriktskommuner oppleve en nedgang i folketallet og en aldrende befolkning, mens byene og områdene rundt vil kunne få sterk befolkningsvekst (Leknes 2020). Dette gir distriktsområder og byer ulike boligutfordringer.
Befolkningsendring i fylkene
Utfordringer i distriktskommuner
De fleste distriktskommuner har «tynne boligmarkeder». Det vil si lite omsetning, lave boligpriser og lite nybygging (Hatling and Dahl 2020). Dette gir utfordringer både med å finne en egnet bolig og å få solgt nåværende bolig til en pris som gjør det mulig å kjøpe en ny. Byggekostnadene er ofte høyere enn boligverdien, noe som gjør nybygging lite attraktivt. Det kan også være utfordringer med ensartet boligmasse med mange usentralt plasserte eneboliger og mangel på egnede boliger for eldre (Norman, Bønå et al. 2020). I slike områder er tilpasning av bolig et ekstra viktig tiltak i boligpolitikken.
Utfordringer i byer
I byer har mange stadig flere utfordringer med å etablere seg på boligmarkedet på grunn av høye boligpriser (Asplan Viak 2018), og i større byer er det derfor vanligere å leie bolig. Boliger til en overkommelig pris og en langsiktig boligplanlegging kan bidra til at blant andre førstegangsetablerere, barnefamilier og personer med lav til middels inntekt, kan bosette seg i byområder.
Over tid har det vært en økende tendens til opphopning av levekårsutfordringer i enkelte byområder (Oslo Economics and NIBR 2021). Andelen barn som vokser opp i lavinntektsfamilier er høy i noen av disse områdene, der flere bor trangt, leier og har ustabile boforhold (Andersen, Gerell et al. 2021). Personer som leier bolig har oftere levekårsproblemer og dårligere boforhold enn personer som eier egen bolig (Revold and With 2022). I tettbebygde strøk kan også miljøfaktorer som luftforurensning og støy være utfordringer som reduserer bokvalitet og attraktivitet. Støy er en miljøfaktor som ofte rammer skjevt med tanke på sosioøkonomisk tilhørighet (Helgesen, Holm et al. 2014) .
Kommunens virkemidler
Kommunen kan legge til rette for egnede boliger og helsefremmende bomiljøer gjennom sin rolle som tomteeier og tjenesteyter, og gjennom en overordnet og langsiktig samfunns- og arealplanlegging. Oversikt over befolkningssammensetning, boligsammensetning, boligmarked og behov for ulike type boliger, er et viktig utgangspunkt for at kommunen, gjennom sin samfunns- og arealplanlegging, kan møte alle innbyggernes boligbehov.
For mange vil det være utfordrende å skaffe seg og beholde en egnet bolig på grunn av økonomiske forhold. Det finnes ulike ordninger som kommunen kan formidle til innbyggerne. Bostøtte og startlån til å kjøpe bolig, tilpasse boligen eller refinansiere boligen, er eksempler på slike ordninger. Disse ordningene kan for eksempel bidra til at en barnefamilie kan få en stabil og trygg bolig, eller at en person med nedsatt funksjonsevne får mulighet til å tilpasse boligen sin.
Les mer om bomiljø
Referanser
Andersen, B., et al. (2021). NOU 16: Levekår i byer. Gode lokalsamfunn for alle. Oslo, Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Asplan Viak (2018). Kommunen som aktiv boligpolitisk aktør. Oslo, Kommunesektorens organisasjon.
Hatling, L. and I. Dahl (2020). Tilflytting-og rekrutteringsarbeid i distriktene-en oppsummering av kunnskap. Steinkjer, Distriktssenteret.
Helgesen, M. K., et al. (2014). Bolig og folkehelse–hva er sammenhengen? Oslo, NIBR.
Helliwell, J. F., et al. (2017). Social capital and prosocial behaviour as sources of well-being. Cambridge, MA, National Bureau of Economic Research.
Helse- og omsorgsdepartementet (2016). Flere år – flere muligheter. Regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn. Oslo, Helse- og omsorgsdepartementet.
Helsedirektoratet (2014). Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet. Innspill til departementets videre arbeid for økt fysisk aktivitet og redusert inaktivitet i befolkningen. Oslo, Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet (2021). Sektorrapport om folkehelse 2021 kap. 3.1 Helsefremmende miljø og lokalsamfunnsutvikling. Oslo, Helsedirektoratet.
Husbanken 1 (2022). "Bo- og nærmiljø i nye fortettingsområder." Retrieved 11 jan, 2023
Husbanken 2 (2022, 5 jan 2022). Tilgang på fellesgoder. Retrieved 19 jan, 2023
Husbanken (2018). Stabilitet i bomiljøet. Retrieved 11 jan, 2023
Husbanken (2021). Boligsosialt arbeid. Retrieved 11 jan, 2023
Kommunal-og moderniseringsdepartementet (2019). Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023, Kommunal-og moderniseringsdepartementet Oslo.
Leknes, S. (2020). Voksende byer og aldrende bygder. Retrieved 11 jan, 2023, from
Millstein, M. and H. Hofstad (2017). Fortetting og folkehelse. Oslo, NIBR.
Norman, V., et al. (2020). NOU 15: Det handler om Norge. Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene. Oslo, Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Oslo Economics and NIBR (2021). Utredning om sosial bærekraft og planbestemmelser om boligsammensetning. Oslo, Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Revold, M. K. and M. L. With (2022). "Leietakere mindre fornøyd med livet." Retrieved 12 jan, 2023.
Schmidt, L. (2014). Kompakt by, bokvalitet og sosial bærekraft. OSLO, NIBR.
Twohig-Bennett, C. and A. Jones (2018). "The health benefits of the great outdoors: A systematic review and meta-analysis of greenspace exposure and health outcomes." Environmental Research 166: 628-637.
WHO (2002). Active ageing: A policy framework, World Health Organization.
WHO Europe (2016). Urban green spaces and health. A review of evidence. København, WHO Europe.
Teksten er utarbeidet med FHI som ansvarlig redaktør og bidrag fra Helsedirektoratet og Husbanken.