Utgitt i 2023 i forbindelse med Oppvekstprofilene 2023, hvor følgende tekst utgjør temadelen av profilene for kommune, fylke og bydel.
I perioden fra mars 2020 til februar 2022 (heretter referert til som «under pandemien») ble det iverksatt flere nasjonale og regionale tiltak for å bremse spredning av SARS-CoV-2 viruset, som ga opphav til COVID-19-pandemien. Dette førte til perioder med stengte skoler, stopp i organiserte fritidsaktiviteter og et generelt krav om begrensninger i sosial omgang med andre. Hva vet vi om hvordan pandemien og tiltakene har påvirket barn og unge?
Elevenes grunnleggende skoleferdigheter har ifølge Utdanningsdirektoratet ikke endret seg vesentlig under og etter pandemien, verken på nasjonalt nivå eller i kommuner med mange tiltak. Det var ingen nedgang i antall elever som fullførte videregående skole, og ingen økning i andelen som ikke fikk bestått i sine fag. Unntaket var noen av de mest smitteutsatte bydelene i Oslo og blant elever med svake norskferdigheter, hvor læringsutbyttet var noe dårligere under pandemien sammenlignet med perioden før (Udir, 2022a).
De senere årene har stadig færre ungdommer deltatt i organiserte fritidsaktiviteter. I 2021 ble det rapportert et ytterligere fall i deltagelsen (Bakken, 2021, 2022). Samtidig så vi en økning i skjermtid, uorganiserte fritidsaktiviteter og egentrening. Figur 1 viser tall for landet. Resultatene fra Ungdata tyder på at pandemien ikke bidro i noen særlig grad til å påvirke andelen unge som trener på fritiden.
Offentlig statistikk viser at barnefamilienes økonomi ikke ble dårligere under det første pandemiåret (SSB, 2022). Unge fra lavinntektsfamilier og unge med innvandrerbakgrunn oppga likevel at de var mer bekymret for familiens økonomi under pandemien, sammenlignet med annen ungdom (Bakken et al, 2020).
Psykisk helse og trivsel
Pandemien førte til store endringer i de unges liv. De aller fleste elevene på ungdoms- og videregående skole rapporterte om negative konsekvenser ett år inn i pandemien, med savn av venner og fritidsaktiviteter som det viktigste (Bakken, 2021). Samtidig mente to av tre elever at pandemien også hadde påvirket livet deres i positiv retning, med mindre stress og mer tid til å gjøre noe hyggelig sammen med familien (Bakken, 2021). Det siste var tydeligst for unge med innvandrerbakgrunn og unge fra lavinntektsfamilier (bakken et al, 2020).
Ungdatarapporten fra 2022, som inkluderer data innhentet etter at pandemirestriksjonene ble opphevet, konkluderer med at de fleste ungdommene har kommet seg gjennom pandemien på en god måte, på tross av en liten forbigående økning i psykiske plager (Figur 2) og en liten nedgang i livskvalitet (Bakken, 2022). Etter pandemien er ungdommer flest tilbake i sitt vanlige liv uten store negative konsekvenser eller påkjenninger.
Den vedvarende økningen i psykiske vansker vi har sett i tiåret før pandemien stoppet opp og flatet ut i 2022, og andelen ensomme ungdommer i Norge var våren 2022 lavere enn før pandemien (Bakken, 2022) (Figur 3). Andelen 7. klassinger som opplever å bli mobbet har derimot økt både under og etter pandemien (Udir, 2022b) (Figur 4).
Vi har også sett at pandemien har påvirket barn og unges psykiske helse ulikt, noe som kan forklares ved forskjeller i de unges egenskaper, ressurser, og livsbetingelser. Enkelte unge med psykiske vansker før pandemien rapporterer om en forbigående bedring under pandemien (Bouter et al, 2022; Houghton et al, 2022; Hu & Qian, 2021). Hjemmeskole, mindre sosialt press og generelt mer ro kan for noen ha ført til en symptombedring. Samtidig økte henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien langt mer under og etter pandemien enn i perioden før (Evensen et al, 2022; Helsedirektoratet, 2022). Dette kan tyde på at for andre sårbare grupper har pandemien vært en utløsende eller forsterkende faktor for psykiske vansker og lidelser.
Hvem var mest utsatt?
Pandemien har blitt etterfulgt av økende politisk og økonomisk usikkerhet. Det er derfor viktig å følge med på hvordan dette vil påvirke barn og unges helse og livskvalitet fremover. Forskning på pandemiens konsekvenser så langt har bidratt til viktig kunnskap om hvem som er de mest sårbare barna når tilgangen på sosiale møteplasser og samfunnets hjelpetjenester begrenses:
- Barn fra lavinntektsfamilier, hovedsakelig på grunn av høyere forekomst av andre risikofaktorer i disse familiene – mer stress/dårligere stressmestring, rus og andre fysiske og psykiske helseproblemer hos foreldrene, og økt forekomst av atferdsproblemer hos barna (Hafstad et al, 2021; von Soest et al, 2021, 2022; Ravens-Sieberer et al, 2021)
- Barn som allerede før pandemien levde i familier med vold eller et høyt konfliktnivå (Magson et al, 2021; Fosco et al, 2022)
- Barn med store behov for hjelp og oppfølging fra det offentlige på grunn av alvorlige og/eller sammensatte psykiske lidelser eller funksjonsnedsettelser (Panchal et al, 2021)
- Enslige flyktninger og andre utsatte grupper uten et etablert sosialt nettverk
Kommunenes virkemidler
Kommunen har en rekke virkemidler for å bedre forholdene til barn og unge. Dette inkluderer generelle tiltak som kommer alle til gode, og målrettede tiltak for barna og familiene med de største utfordringene:
- Lage plan for kommunens forebyggende arbeid, som innebærer samordning av tjenestetilbudet for barn og familier
- Tilrettelegge for et godt og trygt læringsmiljø på skolen
- Bidra til at det finnes organiserte fritidsaktiviteter og sosiale arenaer for alle barn og unge, uavhengig av foreldrenes ressurser
- Sikre psykisk helsehjelp til barn og unge
- Gi tilbud om veiledning til foreldre i utsatte familier
- Bidra til at foreldrene får en bedre og mer forutsigbar økonomi
Forslag om tiltak rettet mot barn og deres familier finnes på www.kunnskapombarn.no.
Presentasjon om Oppvekstprofilene
Her er presentasjonen som seniorrådgiver Hanna Helgeland holdt under webinarer 9. mars 2023:
Fotnoter
* Ungdataundersøkelsen gjennomføres på våren. Tall fra 2020 er innhentet i perioden før pandemien brøt ut 12. mars, tall for 2021 er innhentet under pandemien og tall for 2022 innhentet etter at de nasjonale pandemitiltakene opphørte 12 februar. Les mer om begrunnelsen for årlige ungdatatall for 2021 og 2022 på FHI.no.
** Elevundersøkelsen gjennomføres hver høst. Tall fra 2020 og 2021 er dermed innhentet under pandemien.
Referanser
Bakken, A., Pedersen, W., von Soest, T. & M. Aa. Sletten (2020). Oslo-ungdom i koronatiden. En studie av ungdom under covid-19-pandemien. NOVA Rapport 12/20. Oslo: NOVA, OsloMet
Bakken, A. (2021). Ungdata 2021. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 8/21. Oslo: NOVA, OsloMet
Bakken, A. (2022). Ungdata 2022. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 5/22. Oslo: NOVA, OsloMet
Bouter, D.C., Zarchev, M., de Neve-Enthoven, N.G.M. et al. (2022) A longitudinal study of mental health in at-risk adolescents before and during the COVID-19 pandemic, Eur Child Adolesc Psychiatry.
Evensen, M., Hart, R. K., Godøy, A. A., Hauge, L. J., Lund, I. O., Knudsen, A. K. S., ... & Reneflot, A. (2022). Impact of the COVID-19 pandemic on mental healthcare consultations among children and adolescents in Norway: a nationwide registry study. European Child & Adolescent Psychiatry, 1-11.
Fosco, GM, Sloan, CJ, Fang, S., Fweinberg ME (2022) Family vulnerability and disruption during the COVID-19 pandemic: prospective pathways to child maladjustment, Journal of Child Psychology and Psychiatry, 63:1, 47–57.
Hafstad GS, Sætren SS, Wentzel-Larsen T, Augusti EM, (2021) Adolescents' symptoms of anxiety and depression before and during the Covid-19 outbreak - A prospective population-based study of teenagers in Norway. Lancet Reg Health Eur, Mar 28;5.
Helsedirektoratet (2022) Statistikk fra spesialisthelsetjenesten - Norsk pasientregister (helsedirektoratet.no).
Houghton, S., Kyron, M., Hunter SC, Lawrence D, Hattie J, Carroll A, Zadow C., (2022) Adolescents' longitudinal trajectories of mental health and loneliness: The impact of COVID-19 school closures. Journal of Adolescence, 94:191–205.
Hu Y, Qian Y (2021), COVID-19 and Adolescent Mental Health in the United Kingdom,
Journal of Adolescent Health, 69, 26-32.
Magson NR, Freeman JYA, Rapee RM, Richardson CE, Oar EL, Fardouly J. Risk and Protective Factors for Prospective Changes in Adolescent Mental Health during the COVID-19 Pandemic. Journal of Youth & Adolescence, 50(1):44-57.
Panchal, U., Salazar de Pablo, G., Franco, M. et al. (2021) The impact of COVID-19 lockdown on child and adolescent mental health: systematic review. Eur Child Adolesc Psychiatry.
Ravens-Sieberer U, Kaman A, Erhart M, Devine J, Schlack R, Otto C. Impact of the COVID-19 pandemic on quality of life and mental health in children and adolescents in Germany. European Child & Adolescent Psychiatry, 25:25.
Fremdeles 115 000 barn med vedvarende lavinntekt i 2020, SSB (2022)
Mulige konsekvenser av koronapandemien, Udir (2022a)
Fortsatt godt læringsmiljø, men skolehverdagen er påvirket av pandemien, Udir (2022b)
von Soest T, Kozák M, Rodriguez-Cano R, Fluit D, Cortés-García L, Ulseth V, et al. (2021) A nationwide study of adolescent psychosocial well-being one year after the outbreak of the COVID-19 pandemic. Research Square.
von Soest et al (2022) Adolescents’ psychosocial well-being one year after the outbreak of the COVID-19 pandemic in Norway, Nature Human Behaviour volume 6, 217–228.
Panchal, U., Salazar de Pablo, G., Franco, M. et al. (2021) The impact of COVID-19 lockdown on child and adolescent mental health: systematic review. Eur Child Adolesc Psychiatry.
Utarbeidet med FHI som ansvarlig redaktør i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Helsedirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV), Utdanningsdirektoratet og KS – kommunesektorens interesseorganisasjon.