Siden om legemiddelfri behandling er under utvikling

Fokus er på vedlikeholdsbehandling av psykiske lidelser. Tipsene gjelder ikke ved akuttbehandling.

Syv aksjonspunkter fra Plan for medisinfri behandling i Helse Sør-Øst RHF

  1. ​Alle pasienter skal så langt det er mulig og forsvarlig, kunne velge mellom ulike behandlingsalternativer, også medisinfri behandling.
  2. Medikalisering av normale livsproblemer bør unngås.
  3. Psykofarmaka skal bare forskrives på god indikasjon, og seponeres dersom effekten uteblir.
  4. Dersom doseringen overskrider WHOs anbefalinger (definerte døgndoser), må dette begrunnes.
  5. Bivirkninger skal monitoreres systematisk.
  6. Leger plikter å holde seg oppdatert innenfor psykofarmakologi.
  7. Psykofarmakabruk bør registreres ved det enkelte sykehus og sammenliknes med andre sykehus.

(Hentet fra artikkelen «Styrker medisinfrie tilbud»,Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Helse Sør-Øst RHF har laget en «Plan for gjennomføring av medisinfri behandling innen psykisk helsevern i Helse Sør-Øst i henhold til krav i Oppdragsdokumentet 2015» (PDF)

Brukermedvirkning

God psykisk helsehjelp setter pasienten og pårørende i fokus for å bidra
til at pasienten kan ta ansvar for seg selv og sin egen utvikling. Retten til brukermedvirkning er lovfestet, blant annet i pasient- og brukerrettighetsloven(§ 3-1).

Behandling og oppfølging av pasienter bør baseres på deres egne valg og prioriteringer. Helsehjelpen bør også bidra til økt mestring og deltakelse i samfunnet.

Derfor må det legges til rette for at pasienten kan få stor innflytelse på sin egen behandling og oppfølging.

Verdi som tearpeutisk virkemiddel

Medvirkning har i seg selv verdi som terapeutisk virkemiddel, ettersom det kan gi større autonomi og bidra til at pasienten opplever håp og større kontroll over eget liv.

Pårørende

Det må også legges til rette for at pårørende får den hjelpen og støtten de trenger.

Forsvarlighet

Legemiddelfrie behandlingstilbud i psykisk helsevern skal være forsvarlige.

Se forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven ($ 2-2) (Lovdata) og helsepersonelloven ($ 4) (Lovdata).

God praksis 

Anbefalinger som gjelder god praksis for behandling av personer med psykoselidelser fra den nasjonale faglige retningslinjen for behandling av psykoslidelser.

  • Det må tilrettelegges for en god dialog og en god relasjon mellom pasient/bruker og fagperson.
  • Kontinuitet i behandlingen og oppfølgingen av pasienter/ brukere er sentralt og bør opprettholdes også i perioder med tilbaketrekning.

Eksempel fra Kronstad DPS

​Medikamentfritt behandlingsalternativ som forløp for nysyke ved Kronstad DPS

Recovery vektlegges i samarbeid mellom pasient og behandler. Behandlingen tilrettelegges for pasientens egne valg og prioriteringer. Målet er å bidra til økt mestring og deltakelse i samfunnet.

En vektlegger at tilbudet i størst mulig grad skal være kunnskapsbasert og oppdatert etter aktuelle faglige retningslinjer. Forløpet skal være faglig forsvarlig, og der gjøres fortløpende evalueringer.

En tilstreber å bruke «shared desicion making» som samarbeidsmetode i utforming av pasientens behandlingsplan/ individuell. Alle pasienter får tilbud om et eget tverrfaglig team. Evaluering av hva om kan være nyttig tilbud gjøres regelmessig sammen med pasienten.

  • Familiesamarbeid, som flerfamiliegruppe og pårørende kvelder
  • Terapi, som kognitiv atferdsterapi og psykodynamisk psykoterapi
  • Kunst og musikkterapi
  • Fysisk aktivitet, trening og fysioterapi
  • Levevaner, som kurs om levevaner som forebygging til livsstilsrelatert sykdom
  • Tilfriskningsgruppe (IMR)
  • Individuell jobbstøtte (IPS)

Behandlingstilbudet ved Psykose dagbehandlig og gruppepoliklinikk, Kronstad DPS

Eksempel fra Helse Møre og Romsdal HF

Medisinfritt tilbud i Helse Møre og Romsdal HF

Siden 2008 har voksenpsykiatrisk poliklinikk i Kristiansund og Molde hatt et tilbud til personer som hører stemmer, med metoden «g Voices»

Av 19 pasienter i behandling er det 48 % som ikke bruker antipsykotiske medisiner. Flere av disse brukte tidligere slik medisin. Av de 52 % som bruker antipsykotisk medisin er 60 % på nedtrapping av denne typen medisin.

Pasientene har ulike diagnoser som psykosediagnoser, posttraumatisk stresslidelse og e lidelser som de mest sentrale. Mange personer som hører stemmer tilbys antipsykotisk medisin når de søker hjelp i psykisk helsevern. Mange erfarer at det i liten grad fører til bedring.

Pasientene i dette tilbudet, «Hearing Voices», søker ikke behandling primært for å slutte med medisiner, men fordi de plages med intense, negative og kommanderende stemmer. Tilnærmingen i tilbudet er at personen som hører stemmer skal få hjelp til å mestre stemmene og sine liv på en slik måte at behovet for medisiner reduseres eller blir borte.

Antipsykotiske medisiner er det de fleste pasientene i dette tilbudet bruker, men målet er å redusere eller slutte med alle former for psykofarmaka. Nedtrapping av medisiner foregår alltid i samarbeid med lege, enten psykiater ved poliklinikkene eller pasientens fastlege.

Behandlingsresultatene er oppsiktsvekkende gode. Pasienter med psykosediagnoser, også schizofreni, slutter med eller reduserer bruken av antipsykotisk medisin ved å mestre sine stemmer og de problemene stemmene representerer. Mange av pasientene som ikke bruker medisiner ved oppstart av behandlingen og som lærer å mestre sine stemmer og liv har ikke behov for videre behandling innen psykisk helse.

Tilbudet har kapasitet til 20 personer. Flere står på venteliste og noen må avvises grunnet manglende kapasitet. Behandlingen er langvarig og i gjennomsnitt foregår behandlingen over 1.5 år med ukentlige terapitimer.

Kognitiv adferdsterapi

Anbefaling for kognitiv adferdsterapi for personer med psykoselidelser fra den nasjonale faglige retningslinjen for behandling av psykoslidelser.

  • Kognitiv atferdsterapi bør tilbys alle pasienter som plages med psykosesymptomer. Kognitiv atferdsterapi kan benyttes i alle behandlingsfaser.

I retningslinjen er denne anbefalingen primært et supplement til behandling med medikamenter.

Musikkterapi

Anbefaling for musikkterapi for personer med psykoselidelser fra den nasjonale faglige retningslinjen for behandling av psykoslidelser.

  • Musikkterapi fremmer tilfriskning. Behandlingen bør starte i en så tidlig fase som mulig med henblikk på å redusere negative symptomer. Behandlingen må utføres av terapeuter med godkjent utdanning innen musikkterapi.

 

Eksempel fra Lovisenberg DPS

​Musikkterapi er en behandlingsform som tar utgangspunkt i pasientens/brukerens egne ressurser i arbeidet med å fremme bedring gjennom musikalsk samhandling. I musikkterapi vektlegges likeverdighet i relasjoner, aktiv deltakelse, mestring, trivsel og håp.

Forskning viser at musikkterapi er spesielt effektivt på tre områder:

  • øke motivasjon 
  • uttrykke og regulere følelser
  • fremme relasjonell tilknytning og sosial deltakelse

Musikkterapeuter jobber både individuelt, i grupper og med oppfølgingstiltak. Pasienter/brukere engasjeres i musikalsk samhandling som omfatter samspill på ulike instrumenter, sang, terapeutisk improvisasjon, bevegelse, sangskriving og lytting til musikk.

Musikkterapeuten samarbeider ofte med lokale kulturtilbud med mål om å etablere sosialt nettverk og å fremme inkludering og deltagelse i lokalsamfunnet.

I retningslinjen er denne anbefalingen primært et supplement til behandling med medikamenter.

Fysisk aktivitet

Anbefaling som gjelder fysisk aktivitet for personer med psykoselidelser fra den nasjonale faglige retningslinjen for behandling av psykoslidelser.

  • Motivasjon og tilrettelegging til fysisk aktivitet, samt informasjon om betydningen av fysisk aktivtet, bør inngå som en viktig del av behandlingen.

 I retningslinjen er denne anbefalingen primært et supplement til behandling med medikamenter.

Familiesamarbeid

Anbefalinger som gjelder familiesamarbeid for personer med psykoselidelser fra den nasjonale faglige retningslinjen for behandling av psykoslidelser.

  • I en tidlig fase av en psykoseutvikling bør nære familiemedlemmer kontaktes snarest mulig, og innen tre dager, med tanke på et samarbeid med behandlingspersonalet. Kontakt med familiemedlemmer forutsetter pasientens samtykke eller hjemmel i lov.
  • I en tidlig fase av en psykose bør pasient og nære familiemedlemmer inviteres til et psykoedukativt familiesamarbeid i en enkeltfamiliegruppe.
  • Pasienter som har en alvorlig sykdom og behov for hjelp over lengre tid, bør få tilbud om å delta sammen med nære familiemedlemmer i en psykoedukativ flerfamiliegruppe.
  • I et langvarig psykoseforløp bør nære familiemedlemmer inviteres til et samarbeid når pasienten har tilbakefall og/eller vedvarende problemer. Kontakt med familiemedlemmer forutsetter pasientens samtykke eller hjemmel i lov.
  • Samtaler med pasientens barn bør tilrettelegges i samarbeid med foreldrene. Informasjonen bør gis ved oppstart av behandlingen, og tilpasses barnets alder.

Fakta

  • I et brev til de regionale helseforetakene (RHF) den 26.11 2015 gir Helse- og omsorgsdepartementet (Regjeringen.no) frist til 1.juni 2016 med å etablere medikamentfri behandling/nedtrapping av medikamentell behandling.
  • I oppdragsbrevet til de regionale helseforetakene (RHF) for 2015 (Regjeringen.no) skriver Helse- og omsorgsdepartementet: «Pasienter i psykisk helsevern skal så langt det er forsvarlig kunne velge mellom ulike behandlingstilbud, herunder medikamentfritt tilbud. Tilbudet utformes i nært samarbeid med brukerorganisasjonene».
  • Det arbeides i alle de regionale helseforetakene med å forbedre kunnskapsgrunnlaget om medikamentfri behandling.
  • I 2010 tok en rekke brukerorganisasjoner initiativ til «Fellesaksjonen for medikamentfrie behandlingsforløp i psykiske helsetjenester».

 

Sist faglig oppdatert: 23. november 2016