Definisjoner

Psykisk helse

Psykisk helse referer til utviklingen av og evnen til å mestre tanker, følelser, atferd og hverdagens krav. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer god psykisk helse som en tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter samt bidra overfor andre og i samfunnet.

Begrepet ”psykisk helse” brukes ofte i negativ betydning - når man snakker om utfordringer, plager og lidelser. Et begrep som i større grad peker på den «positive» psykiske helsen er «trivsel» (well-being). Trivsel peker på det å:

  • oppleve nytelse og fravær av negative følelser og opplevelser
  • bruke egne evner og utvikle seg, oppleve mening, autonomi og ha delte mål og verdier

Livsmestring

Begrepet «livsmestring» handler om å kunne forstå og ha mulighet til å påvirke avgjørende faktorer for mestring av eget liv. Høy livskvalitet forutsetter en god balanse mellom de krav omgivelsene stiller og de forutsetninger som enkeltmennesket har. I fagfornyelsen av Kunnskapsløftet (læreplanen) vil «folkehelse og livsmestring» være ett av tre flerfaglige temaer. Nærmere omtale finnes i Meld. St. 28 Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet (regjeringen.no) og Strategi for fagfornyelse(regjeringen.no).

Psykiske plager og lidelser

Det er vanlig å skille mellom psykiske plager og psykiske lidelser. Psykiske plager er tilstander som oppleves som belastende, men ikke i så stor grad at de karakteriseres som diagnoser.

De vanligste plagene er lettere angst- og depresjonsplager. Plagene vil, avhengig av type og omfang av symptomer, i ulik grad påvirke daglig fungering i forhold til mestring, trivsel og relasjon til andre mennesker.

Psykiske lidelser brukes bare når bestemte diagnostiske kriterier er oppfylt. Psykiske lidelser omfatter alt fra enkle fobier og lettere angst og depresjonslidelser, til omfattende og alvorlige tilstander som schizofreni. Felles for alle psykiske lidelser er at de påvirker tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang med andre. Ofte, men ikke alltid, medfører psykiske lidelser høyere belastning enn psykiske plager.
 

Å skape et godt miljø på skolen

Betydning for elevene 

Å trives på skolen er en av de viktigste forutsetningene for å lære. Et godt psykososialt miljø på skolen fremmer trivsel. De aller fleste elever sier at de trives godt på skolen. I Elevundersøkelsen for 2016 (udir.no) sier 89,5 prosent av elevene at de trives godt eller svært godt på skolen. 94,1 prosent har ofte eller alltid noen å være sammen med i friminuttene.

Hva elevene i skolen selv forteller gjennom ord, handling og atferd, og hva foreldrene forteller, vil være helt sentrale informasjonskilder om skolens psykososial miljø.

Et godt skolemiljø kjennetegnes av en skole som gir elevene muligheter for å delta aktivt og utfolde seg og anledning til å oppleve læring og mestring. Det er et miljø som er preget av positive forhold mellom elevene. Et godt læringsmiljø kan gi mange gode opplevelser av fellesskap og mestring.

Et godt læringsmiljø kan gi mange gode opplevelser av fellesskap og mestring, faktorer som kan styrke og virke beskyttende på barns psykiske helse. Skolens betydning for utvikling av barn og unges identitet og tilhørighet knyttet til et vennemiljø øker med alderen. Vennskap og tilhørighet i jevnaldringsgruppen synes å ha beskyttende effekt i forhold til psykisk helse, selvtillit og trygghet.

Folkehelseinstitutettets rapport Bedre føre var viser at det å oppleve skolemiljøet som belastende eller stressende er blant de mest alvorlige risikofaktorene for ungdoms psykiske helse. Det er klare sammenhenger mellom psykiske og kroppslige plager og sosial utstøting, lite sosial støtte, mobbing, og en opplevelse av å mislykkes i forhold til de voksnes og skolens krav. Manglende deltakelse i skolens fellesskap og muligheter til livsutfoldelse som lek, læring, mestring og utvikling vil for en del kunne gi seg uttrykk i atferdsendringer, resignasjon, oppgitthet og økt skolefravær.

I skolen er mobbing og manglende mestring blant de mest alvorlige risikofaktorene for dårlig psykisk helse. Studier har dokumentert klare sammenhenger mellom tilfredshet med livet, trivsel på skolen og elevenes prestasjoner.

Mistrivsel og dårlige psykososiale forhold i skolen kan gi mange utslag, eksempelvis psykisk tretthet, konsentrasjonsvansker, spisevegring, angst og nedsatt motstandskraft mot sykdom.

Skolens rolle

Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. I følge Opplæringsloven kapittel 9A Elevane sitt skolemiljø (lovdata.no) har skolen ansvar for å sikre et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring, og som forebygger sykdom, lidelse og problemer.

Figuren under viser ulike måter å utvikle et godt miljø i skolen:

Ulike måter å utvikle et godt miljø i skolen

Pyramiden viser perspektiver på innsatser innen og mellom skolen og andre faginstanser for barn og unge for å fremme god psykisk helse, livsmestring, livsutfoldelse og samfunnsdeltakelse for elevene i skolen.

Helt grunnleggende er det å sikre balanse mellom universelle innsatser og særskilte innsatser for ulike individer og grupper. En god skole, godt fungerende skole – hjem samarbeid, en god helsetjeneste. Særskilte innsatser på gruppe og individnivå må innrettes slik at de bygger opp under deltakelse i de ordinære systemene, på en inkluderende måter.

Fundamentet i skolen er et læringstilbud som stimulerer og inkluderer alle, som er universelt. De elevene som trenger ekstra oppfølging og støtte er færre og har behov for noe mer innsats fra skolen. Øverst i pyramiden er det arbeid rettet mot de elevene som trenger intensiv innsats for at de skal oppleve læring, mestring og trivsel. Dette kan ofte fordre et samarbeid mellom flere instanser utenfor skolen, derav ulike helsetjenester.

Faktorer som er sentrale for å styrke barn og unges psykiske helse sammenfaller med fem grunnleggende forhold som gir et godt læringsmiljø:

  1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp
  2. Positive relasjoner mellom elev og lærer
  3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene
  4. Godt samarbeid mellom skole og hjem
  5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen

Skolemiljøet kan både beskytte og være en risiko. I dette ligger også at skolen må gi beskyttelse mot belastning og skade og proaktivt forebygge psykiske helseplager. Det psykososiale miljøet skal virke positivt på elevens helse, trivsel og læring, trygghet og sosiale tilhørighet.

Ressurser og verktøy for godt skolemiljø

Det finnes flere ressurser og verktøy som skoleledere og lærere kan benytte for å skape et godt psykososialt miljø for elevene. Blant annet bevilger Helsedirektoratet midler til ulike programmer for å fremme barn og unges psykiske helse gjennom tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen.

Psykisk helse er et tema som kan løftes inn tematisk i skolehverdagen på ulike måter. Dette kan gjøres ved at barn/ unge får informasjon om hvem de kan henvende seg til om de har det vanskelig, eks. kontaktlærer og/eller helsesøster, gjennom å jobbe systematisk og innlemme psykisk helse som en del av skolehverdagen og i undervisningen. Dette kan bidra til å gi elevene ferdigheter i å mestre utfordringer knyttet til identitet, selvbilde, samhandling med andre og psykisk helse. Det finnes for eksempel flere verktøy mot mobbing som skolen kan henvise til.

Men det viktigste skolene kan gjøre er å jobbe systematisk og har en aktiv rolle for å fremme elevenes psykiske helse og for å hjelpe de elever med psykiske vansker. I følge Utdanningsdirektoratet innebærer det blant annet å:

  • Bygge trygge og inkluderende fellesskap rundt barna.
  • Tilpasse lek og læringsaktiviteter til barnets forutsetninger og behov.
  • Ha et internt system for å drøfte og finne løsninger på utfordringer i fellesskap. Ledelsen har et spesielt ansvar.
  • Følge opp barna som har det vanskelig.
  • Involvere barna og de foresatte. La de medvirke for å belyse utfordringene og finne gode løsninger og gjennomføre disse.
  • Følge opp for å vurdere om løsningene virker, og eventuelt gjennomføre forbedringer

Skolen må formidle kontakt med helsevesenet for dem som trenger mer hjelp enn det skolen kan tilby og det er behov for en tydelig ansvarfordeling mellom relevante aktører i oppfølgingsarbeidet. Skolehelsetjenesten (helsedirektoratet.no) vil være skolens viktigste samarbeidspart. De har nødvendig kompetanse og oversikt over hjelpetjenesten, og kan samarbeid med skolen bidra til at elever som trenger oppfølging får rett hjelp til rett tid. 

Sist faglig oppdatert: 31. mai 2017

skriv ut del på facebook del på twitter