​​​​​​​​​​​Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. Samtidig har brukermedvirkning en egenverdi, en terapeutisk verdi og er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene. Brukermedvirkning innebærer at brukeren betraktes som en likeverdig partner i diskusjoner og beslutninger som angår hans eller hennes problem.

​​Definisjon av brukerbegrepet

En bruker er en person som benytter seg av relevante tjenester i en eller annen form. I Plan for brukermedvirkning defineres bruker som en person som har behov for eller nyttiggjør seg tjenester innen psykisk helsefeltet eller rusfeltet.

Med pårørende menes familiemedlem eller annen nærstående person til en som er i behov av eller nyttiggjør seg tjenester fra psykisk helse-/rusfeltet. Involvering av pårørende er viktig både av hensyn til pårørende og brukerens situasjon.

Hvorfor brukermedvirkning?

Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, og er dermed ikke noe tjenesteapparatet kan velge å forholde seg til eller ikke. Brukere har rett til å medvirke, og tjenesten har plikt til å involvere brukere i undersøkelser, behandling og valg av tjenestetilbud.  Det er også et virkemiddel på flere nivå. Blant annet kan brukermedvirkning bidra til økt treffsikkerhet i forhold til utformingen og gjennomføringen av både generelle og individuelle tilbud.

Brukermedvirkning har en åpenbar egenverdi i at mennesker som søker hjelp, på linje med andre, gjerne vil styre over viktige deler av eget liv, motta hjelp på egne premisser og bli sett og respektert i kraft av sin grunnleggende verdighet.

Dersom brukeren i større grad kan påvirke omgivelsene gjennom egne valg og ressurser, vil det kunne påvirke selvbildet på en positiv måte og dermed styrke brukerens motivasjon. Dette vil dermed kunne bidra positivt til brukerens bedringsprosess, og således ha en terapeutisk effekt. I motsatt fall kan den hjelpeløsheten mange brukere opplever bli forsterket.

Bruker og hjelper

Det viktigste i møtet mellom bruker og hjelper er god kommunikasjon. Dette fordrer at begge er åpne og lydhøre for hverandre.

Om en av oss er usikker på noe, er det bedre å spørre enn å anta at den andre har oppfattet eller forstått det vi snakker om. Der er bedre å stille et spørsmål for mye enn et for lite. Man må sette av nok tid til å ta opp det som er viktig for at hjelpen skal bli best mulig. Hjelper har fagkunnskap - bruker kjenner problemene på kroppen, og vet mest om sine egne vansker.

Kanskje må vi begge tenke nytt for å få til et likeverdig samarbeid? Brukererfaring og fagkunnskap må være likeverdige grunnpilarer både i kommunene og i spesialisthelsetjenestene.

Når brukere trenger hjelp til å mestre hverdagen er det noen få, men viktige momenter å huske på for at hjelper og bruker sammen skal kunne finne fram til den beste hjelp og støtte brukeren trenger. Disse momentene er å; 

  • bli tatt på alvor
  • bli behandlet med respekt
  • føle tillit og trygghet
  • få hjelp når behovet er der

Det er også viktig at behandler har "store ører", og evne til å lytte, samt være et medmenneske i sin behandlerrolle.

Metoder som ivaretar brukermedvirkning

Det fins flere metoder og rammeverk som ivaretar brukermedvirkning:

  • Individuell plan er brukerens egen plan og skal utarbeides sammen med bruker. Planen gjenspeiler brukerens behov, ønsker og mål.
  • Koordinator og fast kontaktperson er ofte en fasilitator eller los for å gjøre tjenester tilgjengelige.
  • Brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal tilbys koordinator, men også andre kan ha behov for fast kontaktperson i tjenesteapparatet.

Nettverksmøter og åpne samtaler har fokus på brukerens ressurser, styrke og muligheter. Metoden krever god kompetanse hos utøver. Brukerens nettverk involveres og motiveres til å delta i brukerens bedringsprosess.

Erfaringskonsulenter er ansatte med brukererfaring. Tilsetting av medarbeidere med brukererfaring styrker brukerperspektivet i tjenestene.

Brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner kan ha en viktig funksjon i brukerens liv som sosialt nettverk, rådgiver, støttespiller eller motivator. Mange organisasjoner driver et utstrakt likemannsarbeid.

Pårørende

Veiledere

​Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester.

​​​​​​​​Støtte og involvering av pårørende og nettverk er av stor betydning og må inngå i arbeidet.Pårørende er en ressurs og bør møtes som en samarbeidspartner ut fra den rollen de innehar, samtidig som de trenger oppmerksomhet og omtanke fra tjenesteapparatet. Noen pårørende har behov for konkret oppfølging eller egne tjenester.

Rundskriv

​Rundskrivet er ment som en veileder for helsepersonell som har plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende.
 
Barn som pårørende er risikoutsatt. Helse- og omsorgspersonell skal bidra til å ivareta behovet for informasjon og nødvendig oppfølging av mindreårige barn. Barnets situasjon bør vurderes fortløpende, og personellet bør konferere med andre aktører når de er i tvil.

Sist oppdatert: 14. juni 2016

skriv ut del på facebook del på twitter