​Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Kjernesymptomene ved depressive lidelser er senket stemningsleie, nedtrykthet, tap av opplevelse av mening i tilværelsen, manglende interesse for andre mennesker og vanlige gjøremål, og mangel på energi. I tillegg kommer ofte svekket selvfølelse,selvbebreidelser og skyldfølelse.

Depressive lidelser varierer både i intensitet og varighet. Styrken varierer fra mild depresjon til alvorlig depresjon med selvmordsfare.

Forekomst av depresjon

Verdens helseorganisasjon har slått fast at depresjon er en av de ledende årsaker til sykdom i verden. Depresjon er en av de viktigste grunnene til arbeidsfravær, sykemelding og uførhet. Det er altså ikke bare store personlige lidelser og tap av livskvalitet som er forbundet med depresjon, men også omfattende økonomiske og samfunnsmessige omkostninger.


Medikamentell behandling med antidepressiver skal, ifølge retningslinjen, ikke være førstevalget ved behandling av mild til moderat depresjon, som utgjør det store flertallet av deprimerte pasienter i primærhelsetjenesten. Behandleren, for eksempel fastlege, skal først tilby rådgivning og psykologiske tiltak, som hjelp til problemløsning og stresshåndtering.

Mange pasienter vil ha hjelp av samtale om hvordan unngå sosial isolasjon og gjøre aktiviteter i hverdagen som kan gi en følelse av mestring og tilfredsstillelse. Dessuten er det viktig med råd om håndtering av angst og søvnproblemer, hvordan begrense depressiv grubling og selvkritikk, og ved behov oppfordring til redusert inntak av rusmidler.

Fysisk aktivitet kan også ha gunstig virkning i forhold til depresjon.

Kognitiv terapi

En type samtalebehandling som har vist seg å være effektiv i behandling av depresjon er kognitiv terapi, der pasienten lærer seg å bli bevisst på og ta tak i sine negative tankemønstre.

Kognitiv terapi retter seg mot hjelp til problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser. Et viktig mål er å påvirke selvforsterkende onde sirkler som opprettholder depresjonen gjennom:
• Kartlegge vanskelige situasjoner
• Utforme aktiviteter som gir opplevelse av mestring og tilfredsstillelse.
• Utforske og eventuelt endre negative, hemmende tankemønstre.
• Stimulere til økt sosial kontakt
• Forebygge tilbakefall


Kurs i depresjonsmestring:

Det er utviklet ulike former for kurs i mestring av depresjon, som er tilbud med spesielt utdannede kursholdere, både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Et eksempel er Kurs i Depresjonsmestring (KiD) (Rådet for Psykisk Helse)

Det er også utviklet et kurstilbud for personer med tilbakevendende depresjoner. Kursmanual, lysark, selvhjelpshefter og annen nyttig informasjon er lagt ut på hjemmesiden til A-Senteret (Kirkens bymisjon). Helsepersonell og andre interesserte kan fritt bearbeide og tilpasse dette materialet til eget bruk.

Veiledet selvhjelp

I de nasjonale retningslinjene introduseres begrepet veiledet selvhjelp. Det innebærer at helsepersonell formidler eller henviser til selvhjelpsmateriale, enten i form av brosjyrer, bøker eller internettbaserte programmer. Samtidig kan oppfølgende samtaler tilbys.

For personer med mild depresjon anbefaler helsemyndighetene et tilbud med veiledet selvhjelp bygget på prinsipper fra kognitiv terapi (også kalt kognitiv atferdsterapi). Forskning viser gode resultater ved en slik fremgangsmåte.

Det finnes også norskspråklige selvhjelpsprogrammer på Internett som kan være til nytte ved håndtering av så vel angst som mild til moderat depresjon. Her anbefales MoodGYM.

Forebygging av tilbakefall

Over halvparten av de som har vært deprimerte vil oppleve en eller flere nye episoder med depresjon i løpet av livet. Derfor er det viktig med tiltak som forebygger ny depresjon.

Et nyttig verktøy er for eksempel en beredskapsplan for tilbakefall.

Jobbrettede tiltak

I kombinasjon med annen behandling vil mange ha behov form jobbrettede tiltak for å holde seg i jobb eller vende tilbake til jobb. Langvarig fravær fra arbeidsplassen kan redusere sannsynligheten for at man vender tilbake til arbeidet.
Samarbeid mellom helsevesen, arbeidssted og NAV er vesentlig for å gjøre fraværet så kort som mulig.

Sist faglig oppdatert: 21. juni 2016

skriv ut del på facebook del på twitter