Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner (fobisk angst), andre er ikke knyttet til bestemte ting, og man vet kanskje ikke hva man er redd for. Tilstanden kan være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet (generalisert angst) eller komme som plutselige anfall (panikkangst).

Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unngåelsesatferd, hvor man unngår steder eller situasjoner som man tror vil fremkalle angsten. Unngåelsesatferden er en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og kan være det største problemet for personens daglige fungering.
Angst innebærer ofte en rekke fysiske symptomer.

Fem hovedtyper av angst

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse er en tilstand med «frittflytende» angst, dvs. at angsten ikke er varig knyttet til spesifikke situasjoner eller gjenstander. Tilstanden preges av vedvarende sterk spenning, uro, rastløshet og bekymringer, samt somatiske symptomer som skjelving og svimmelhet. Det er ofte ting eller hendelser i dagliglivet som blir gjenstand for overdreven angst. For å få denne diagnosen må tilstanden ha vart i minst 6 måneder.

Panikklidelse

Ved panikklidelse kommer angsten brått og uten forvarsel, gjerne sammen med fysiske reaksjoner som pustevansker og kvelningsfornemmelser, hjerteklapp, økt eller uregelmessig hjertefrekvens, svetting, skjelving, smerter i brystet, kvalme, svimmelhet, nummenhet, følelse av skulle besvime og dødsangst. Disse anfallene kan være svært skremmende.

Fordi de kroppslige symptomene er så sterke, kan mange mistolke dette og tro at man har fått en alvorlig kroppslig sykdom som for eksempel hjerteinfarkt eller slag.

Fobier

Fobier er irrasjonell og intens frykt for bestemte situasjoner, gjenstander, eller aktiviteter som man for enhver pris søker å unngå. Det er vanlig å dele inn fobier i tre hovedtyper.

Ved sosial fobi er man redd for omgang med andre mennesker, enten i det store og hele eller bare med bestemte grupper mennesker, evt. bare i bestemte situasjoner. Sosial fobi kan innebære en overdreven redsel for å dumme seg ut eller bli ydmyket.

Spesifikke fobier dreier seg om helt bestemte gjenstander eller situasjoner, som edderkopper, høyder eller flyreiser.

Agorafobi er frykt for å forlate hjemmet og begi seg ut på områder som oppfattes som usikre, særlig åpne plasser og steder med mange mennesker, f.eks. butikker, offentlige transportmidler etc.

Posttraumatisk stresslidelse

Posttraumatisk stresslidelse oppstår som en forsinket eller langvarig reaksjon på en hendelse som opplevdes som ekstremt skremmende eller psykisk smertefull. Denne hendelsen kan innebære en trussel om død for en selv eller andre, eller mot ens egen eller andres fysiske, seksuelle eller psykiske integritet. Eksempler er katastrofer, alvorlige ulykker og voldtekt. Trusselen oppleves som overveldende i forhold til den enkeltes evne/ mulighet til å mestre situasjonen.

Den opprinnelige skrekkopplevelsen gjenoppleves gjerne gjennom indre bilder/ «flashbacks», tanker eller mareritt. Andre symptomer er anspenthet, skvettenhet, sinne, fysiske smerter og søvnproblemer («autonom hyperaktivitet») og unnvikelse av alt som minner om den traumatiske hendelsen. Dette kan være svært energitappende.

Posttraumatisk stresslidelse kan også innebære konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer.

Formelle diagnostiske kriterier krever at symptomene skal ha en viss varighet og at de forårsaker betydelig svekkelse i sosiale, yrkesmessige eller andre viktige funksjonsområder.

Tvangslidelser

Tvangslidelser arter seg som tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangstankene er forbundet med angstforestillinger. Tvangshandlinger er ofte konsekvenser av tvangstankene og tjener til å redusere angsten.

Det foregår en nasjonal implementering av behandling av tvangslidelse. I perioden frem til 2016 skal det opprettes behandlingsteam i alle helseforetak. I denne perioden vil rundt 100 behandlere få oppfølging i metoden eksponering med responsprevensjon (ERP) som er anerkjent som behandlingsmessig førstevalg ved tvangslidelser.

Forekomst av angst

Resultatene om utbredelse av angstlidelser fra de største og mest anerkjente befolkningsundersøkelsene i Norge, Europa for øvrig og USA spriker noe. Et samlet bilde tyder på at hver fjerde til femte person i befolkningen opplever en angstlidelse i løpet av livet, mens mer enn hver tiende person til enhver tid har en angstlidelse.

De klart vanligste typene er spesifikk og sosial fobi, som hver rammer rundt 10 prosent i løpet av livet. Ikke alle som rammes av disse fobiene opplever sin tilstand som veldige alvorlig. De gjennomgående mer alvorlige typene angstlider er ikke like vanlige. I løpet av livet har rundt 5 prosent en posttraumatisk stresslidelse, og forekomsten er betydelig høyere blant flyktninger enn i resten av befolkningen. Omtrent 4 prosent har generalisert angstlidelse, 3 prosent har panikklidelse og 1 prosent har tvangslidelse.

De fleste tilfeller av angstlidelser er ikke «rene» tilstander, men omfatter symptomer fra flere ulike angsttyper. Ofte kan det settes flere angstdiagnoser samtidig. I tillegg er det en nær sammenheng mellom angst og depresjon, svært mange som opplever en angstlidelse opplever før eller senere også en depresjon. Særlig generalisert angstlidelse er beslektet med depresjon.

Det finnes flere former for behandling

Informasjon og veiledning er viktig for å lære seg å mestre angst. Ved økt forståelse for hva som skjer i kroppen og i tankene under et angstanfall, kan angsten oppleves som langt mindre plagsom. Kunnskap og informasjon om angst kan også gjøre det lettere å oppsøke behandling, og øke forståelsen av hvorfor behandlingen er som den er. Hvis angsten går ut over livskvaliteten, og f.eks. er til hinder for å utføre daglige aktiviteter som jobb og sosialt liv bør tiltak settes i gang.

Kognitiv terapi er en strukturert form for samtaleterapi som forener elementer fra atferdsterapi og mer tradisjonell psykoterapi. Kjernen i kognitiv terapi er å støtte brukeren/pasienten i å mestre sine livsproblemer, og å endre uhensiktsmessige tankemønstre og uhensiktsmessig adferd som er forbundet med problemene. Terapien er et aktivt samarbeid mellom pasient og terapeut. Gjennom samtaler øker pasientens innsikt i egne tankeprosesser og fortolkning av virkeligheten.

Farmakologisk behandling gir ofte gode resultater på kort tid og til forholdsvis lave kostnader. En ulempe ved slik behandling er at unngåelsesatferden som er med å opprettholde angsten, som regel ikke endres. Medikamentene gir dessuten bivirkninger, risiko for avhengighet og fare for tilbakefall etter avsluttet behandling.

Gruppeterapi kan også være en aktuell behandlingstilnærming. Gruppeterapi kan i tillegg fungere som motivasjon for annen terapi.

Ulike typer selvhjelpsgrupper kan også være aktuelle tiltak.

Sist faglig oppdatert: 14. februar 2017