​​​Kosthold – et naturlig tema i arbeidslivet

Måltider som spises i løpet av arbeidsdagen har betydning for trivsel, kosthold og helse og kan forebygge sykdom.

Kostholdet utgjør summen av det vi spiser og drikker over tid. De fleste spiser fortsatt for mye mettet fett, salt og sukker og bare halvparten så mye grønnsaker og frukt som anbefalt. Mange helsegevinster kan oppnås for den enkelte, arbeidslivet og samfunnet dersom Helsedirektoratets kostråd følges.

Arbeidslivet omfatter en stor andel av befolkningen. De fleste spiser minst ett måltid i løpet av arbeidsdagen, enten medbrakt eller handlet i kantine eller andre utsalgssteder. Disse måltidene utgjør en viktig del av den enkeltes totale kosthold, og tilrettelegging for trivelige måltider og sunne valg blir ekstra viktig. I følge en rapport fra WHO (who.int) utgjør kosthold en betydelig faktor når det gjelder sykefravær som ikke er arbeidsrelatert, og i forebygging av de vanligste livsstilssykdommene.

Felles måltider kan ha positiv betydning for miljø, trivsel og nærvær. Det er avdekket behov for hjelpemidler og kompetanseheving om mat og helse i arbeidslivet.

Helsedirektoratets nasjonale anbefalinger

Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker​. Disse kostrådene er grunnlaget for Helsedirektoratets nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet.

Anbefalt grunnsortiment i kantiner/enklere servering

  • Grønnsaker, frukt og bær: Hele, oppskåret, som pålegg, egne retter, salat og/eller tilbehør.

  • Brød- og kornvarer med mye fullkorn og fiber, lite fett og lite tilsatt salt og sukker. Se etter Brødskalaen (brodogkorn.no) ​eller Nøkkelhullet (nokkelhullsmerket.no).

  • Fet og mager fisk og annen sjømat. Som: pålegg, i varme og kalde retter og i salater.

  • Ost, yoghurt og andre meierivarer med lite fett, spesielt mettet fett, og lite tilsatt salt og sukker.

  • Fjørfekjøtt og annet magert kjøtt. Som pålegg, i varme og kalde retter og i salater.

  • Bønner, linser og andre belgvekster i varme og kalde retter og i salater.

  • Sauser og dressinger med lite fett, spesielt mettet fett og lite salt. Sauser basert på grønnsaker eller jevning og dressinger av olje-eddik eller magre meieriprodukter.

  • Matoljer eller flytende/myk margarin i tilberedning og myk margarin til brødmat.

  • Ingredienser og krydder med lite salt, lite salt i tilberedning samt urter (friske/tørkede).

  • Drikke: Kaldt vann, skummet melk, lettmelk med 0,7 % fett eller mindre og lettmelk, juice. Eventuelt kaffe/te.

Bevertning ved møter

Anbefalt grunntilbud bygger på rådene over:

  • Grønnsaker, frukt/bær og vann, evt kaffe/te.

  • Utvid eventuelt med: Grove brødvarer med pålegg, salater, supper/gryteretter, lunsjtallerkener med mye «grønt» og grove brødvarer.

  • Evt. frukt/bær og kaker/desserter med lite sukker og fett. Hvetebakst som boller er for eksempel bedre alternativ enn wienerbrød og sjokoladekake.

Kompetanse

Maten som tilbys må være fristende, smake godt og «gjøre godt». Til dette trengs tilstrekkelig kompetanse hos ansvarlige for kantine-/mattilbud om blant annet matlaging, matvare- og kostholdskunnskap, allergihygiene, menyplanlegging, matvaretrygghet og økonomi. Alle som har oppgaver innen matproduksjon, oppbevaring, oppvarming og matservering, har ansvar for at maten er trygg å spise (mattilsynet.no). Noen steder i landet finnes erfaringsforum for ansatte i kantiner., Der det ikke finnes kan kanskje flere virksomheter gå sammen om å danne dette. Nedenfor presenteres noen verktøy for inspirasjon og opplæringsformål.

Helsemyndighetene har opprettet et «saltpartnerskap» med matvarebransje, forsknings- og interessemiljøer for å sammen redusere saltinntaket i befolkningen og i matproduksjon. Saltreduksjon i kantiner og andre serveringssteder er en viktig del av partnerskapets arbeid.

De fleste kan gjøre noe for å fremme sunne valg

Mobile arbeidsplasser, mindre foretak og arbeidsplasser med skiftordninger har spesielle utfordringer når det gjelder å gi tilgang til sunn mat. Uansett størrelse, driftsform, ressurser og ansattes ønsker og behov, kan de fleste gjøre noen små grep for å bidra til sunne måltider. Halvparten av spurte forbrukere sier helse og sunnhet spiller stor rolle når de kjøper mat i kantine, ifølge spørreundersøkelser gjennomført for Helsedirektoratet av Norstat.

Materiell og verktøy til hjelp i arbeidet

Helsedirektoratet har utdypet sine anbefalinger med praktiske tips og råd i en «verktøykasse» som består av:

Annet støttemateriell

Helsefremmende arbeidsplasser – noen erfaringer

​Rapporten «Helsefremmende arbeidsplass 2008–09» (pdf) viser at mange bedrifter har økt personaltrivsel, bedret arbeidsmiljø, redusert sykefravær og økt produktivitet som hovedmål for å drive helsefremmende arbeid. Forankring hos ledelse, i øvrige ledd i virksomheten og i sentrale styringsdokumenter, personalpolitikk og det totale HMS-arbeidet er sentralt.

Rapporten viser ulike helsefremmende tiltak utviklet i programperioden, med både strukturell tilnærming og fokus på ulike livsstilsfaktorer som kosthold. 50 offentlige og private virksomheter med 48 000 medarbeidere deltok i kompetanseprogrammet.

Forankring

Arbeidsmiljølovens § 1-1 åpner for arbeid med helsefremmende tiltak (lovdata.no). En målrettet mat- og måltidspolitikk forankret i bedriftens planer, personalpolitikk og HMS-arbeid, kan bidra til bedre arbeidsmiljø og gi helsegevinster for de ansatte.

Gjeldende IA-avtale sier at forebyggings- og tilretteleggingstilskuddet gir rom for helseopplysning, livsstilsendring og annet folkehelsearbeid, knyttet både til forebyggende HMS-arbeid, praktisk hjelp (som å endre vaner) og via bedriftshelsetjenesten.

I Folkehelsemeldingen (regjeringen.no) heter det blant annet: «...Arbeidsplassen er en arena som er godt egnet for helseopplysning, livsstilsendring og annet folkehelsearbeid. Arbeidslivet kan for eksempel være en arena for å tilrettelegge for sunne kostvaner, fysisk aktivitet og tobakksavvenning…».

Mattilsynet forvalter regelverk for produksjon, merking og salg av mat (mattilsynet.no).

EU-direktivet om yrkessjåføropplæringen sier at kosthold er obligatorisk tema, også ut fra sikkerhetshensyn. Se læreplan for yrkessjåførutdanningen (vegvesen.no, PDF).

Sist faglig oppdatert: 22. desember 2016