Snus og graviditet

Helserisiko ved bruk av snus i svangerskapet

Bruk av snus i svangerskapet gir risiko for fosteret som på mange måter er lik risikoen ved røyking i svangerskapet. Det er sterke holdepunkter for at snusing i svangerskapet gir økt risiko for lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og dødfødsel. Det er også indikasjoner på at snusing kan føre til svangerskapsforgiftning, leppe- og ganemisdannelser og øke risikoen for pustestopp i nyfødtperioden.

Studier gjort på informasjon om kvinner født i Norden og deres tobakksvaner i svangerskapet, har vist at bruk av svensk snus i svangerskapet øker risikoen for lav fødselsvekt som igjen kan gi negative konsekvenser for barnet.

Snusbruk gir risiko for at barnet blir født for tidlig. Snus er vist å være risikofaktor både ved spontane og induserte premature fødsler. Kvinner som sluttet å snuse tidlig i svangerskapet reduserer risikoen for prematur fødsel. Nikotin i svangerskapet ser ut til å øke risikoen for prematur fødsel.

Sammenliknet med dem som ikke brukte tobakk hadde kvinner som snuste en økt risiko for dødfødsel og risikoen var høyere for prematur dødfødsel (før 37 uker) enn ved fullgått termin.

Dette omtales i Nasjonalt folkehelseinstitutts rapport «Helserisiko ved bruk av snus» fra 2014 (fhi.no).

Vet lite om hvor mye gravide snuser

Til nå har ikke snusbruk blitt kartlagt blant gravide. Et nytt helsekort for gravide er utarbeidet, og spørsmål om bruk av snus inngår på dette. Målet er at gravide skal bli spurt om både snus- og røykevaner av helsepersonell, få informasjon og hjelp til å slutte.

Snusing blant unge kvinner i Norge har økt samtidig som røyking er redusert, men vi vet relativt lite om omfanget av bruk av snus i svangerskapet. Vi har noe informasjon fra den norske mor og barn-undersøkelsen som viste at omkring 20 prosent av kvinner som brukte snus fortsatte å snuse når de ble gravide. Men dette er basert på tall før 2009, da snusing blant unge kvinner ennå var uvanlig. Den økende bruken av snus blant unge kvinner øker risikoen for at flere gravide vil bruke snus i årene som kommer.

Røyking i svangerskapet

Røyking i svangerskapet medfører stor risiko både for fosteret og mor. Røykevaner bør kartlegges ved første konsultasjon, og gravide bør få informasjon om fordeler ved røykeslutt. Gravide bør også unngå passiv røyking.

Røyking øker risikoen for en rekke komplikasjoner som:

  • spontanabort
  •  økt risiko for dyp venetrombose (DVT)
  • vekstretardasjon hos barnet
  • placenta previa og placentaløsning
  • for tidlig vannavgang (PROM) og for tidlig fødsel
  • infertilitet

Forskning viser at risikoen for krybbedød øker hvis mor røyker under svangerskapet. Røyking i svangerskapet øker også risikoen for gjentatte luftveisinfeksjoner og astma hos barnet i de første leveårene, som kan gi vedvarende problemer helt fram til voksen alder.

Tall fra Medisinsk fødselsregister i 2013 viser at åtte prosent av gravide kvinner røkte i starten av svangerskapet og fem prosent i slutten av svangerskapet. Ti år tidligere, i 2003, var tilsvarende tall 20 og 12 prosent.

Nikotinavhengighet

Nikotin er sterkt avhengighetsskapende, og for noen kan det være vanskelig å slutte. Gravide spør av og til om det hjelper å trappe ned på røyking eller snusing. Det beste for barnet er å slutte helt. Fostre har ulik sårbarhet, og det er ikke mulig å angi en nedre grense for hvor mye tobakk et foster tåler.

Gravide bør unngå nikotin i alle former. Hvis nikotinavhengigheten er høy og det er veldig vanskelig å slutte, må risikoen ved bruk av nikotinlegemidler veies opp mot risikoen ved å fortsette å røyke eller snuse. All bruk av nikotinlegemidler bør diskuteres med lege.

Føtale alkoholskader (FASD) og alkoholbruk i graviditeten

FASD (Fetal Alcohol Spectrum Disorder) er en samlebetegnelse for skader som har oppstått på grunn av at barnet er blitt eksponert for alkohol i fosterlivet.
I termen inngår alle ulike alkoholrelaterte skader.

Effektene av alkoholeksponeringen varer resten av livet, og skadene kan være fysiske, atferdsmessige og/eller kognitive. Omfattende forskning de siste tiårene har vist at alkoholeksponeringen i fosterstadiet påvirker på flere måter, og at det kan være store variasjoner mellom individene.

Konsekvenser for barna

Alkoholeksponering kan føre til at barnets kognitive evner blir svekket. Evne til å planlegge og gjennomføre av oppgaver og oppmerksomhet er nedsatt og påvirker problemløsning, organisering og impulsivitet. Både grov- og finmotorikk kan være nedsatt. Barn med FASD kan ha kommunikasjonsproblemer og problemer med å forstå konsekvensene av atferd eller uønsket atferd. Dessuten overfølsomhet i forhold til inntrykk, konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet, samt problemer med søvn.

De mest alvorlige skadene fører til diagnosen føtalt alkoholsyndrom (FAS) som kjennetegnes av veksthemning (lengde, vekt, hodeomkrets), særegne ansiktstrekk (glatt leppefure, smalt lepperød på overleppen, korte øyenspalter) og skader i sentralnervesystemet.

Ingen alkohol i svangerskapet

Alkohol (etanol) er et toksisk stoff som kan skade fosterets celler og organer. Dersom den gravide drikker alkohol, er det en risiko for at fosteret blir skadet. Fosteret får samme promille som mor, og alkoholen kan skade celler og hemme danning av nye celler. Hjernen er særlig sårbar fordi den utvikler seg gjennom hele svangerskapet.

Endringene i hjernen kan være små, men de kan medføre at barnet mister noe av mulighetene det ellers hadde hatt. Risikoen for alkoholskader er størst hvis mor drikker store mengder eller misbruker alkohol. Samme mengde alkohol kan påvirke fostre på ulike måter. Sannsynligvis har barn ulik grad av sårbarhet. Samtidig spiller barnets arveegenskaper inn. Tidspunktet for eksponering samt forhold som mors helse, livsstil og alder har også betydning. Som hovedregel kan alkohol skade fosteret i alle faser av svangerskapet. Skadene vil være der for alltid, men kan forebygges ved at gravide ikke drikker alkohol i graviditeten.

Det finnes ingen sikker nedre grense for alkohol i svangerskapet. Derfor anbefaler helsemyndighetene totalavhold gjennom hele graviditeten.

Oppfølging av gravide

På svangerskapskontroll skal helsepersonell spørre om alkoholbruk og informere om anbefalingen om avhold. Les også omtale av hvordan man kan veilede gravide om sunne levevaner.

Hvis den gravide bruker alkohol, må det vurderes om hun skal følges opp med nye samtaler eller henvises videre. Oppfølgingstiltak må tilbys raskt, slik at fosteret i minst mulig grad blir utsatt for alkohol. Helsepersonell har meldeplikt til den kommunale helse- og omsorgstjenesten dersom «det er grunnlag for å tro, at den gravide misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade», jf. Lov om helsepersonell § 32 (lovdata.no).

Sist faglig oppdatert: 26. januar 2017