Nasjonale faglige retningslinjer

Kosthold

Næringsinnholdet i morsmelken påvirkes av hva mor spiser. Derfor må mors kosthold være godt sammensatt, gi tilstrekkelig energi for melkeproduksjonen, og inneholde de næringsstoffene som mor og barn trenger i denne tiden.

Morsmelken har et optimalt næringsinnhold for spedbarnet, og ammende kvinner har stor kapasitet til å produsere morsmelk i slike mengder og av en slik kvalitet at det gir god vekst og helse hos barnet. Dette gjelder også der morens tilførsel av næringsstoffer er begrenset.

Ammende kvinner kan i all hovedsak bruke de samme samme kostrådene som resten av befolkningen. I tillegg er det noen matvarer som ammende bør være forsiktige med (matportalen.no).

Et godt, balansert kosthold settes sammen av:

  • grove kornprodukter / grovt brød​​
  • rikelig med frukt, bær og grønnsaker
  • magre varianter av melk, yoghurt og ost
  • egg
  • fisk – mager og fet
  • bønner, linser og erter
  • magert kjøtt – rødt og hvitt
  • planteoljer til matlagingen
  • god væsketilførsel gjennom rikelig med vann og for eksempel usøtet fruktjuice eller fruktte
  • tilskudd av D-vitamin, for eksempel som D-vitamindråper eller tran

Belgvekster som bønner, linser og erter er gode alternativer til kjøtt og fisk, og det anbefales at belgvekster brukes mer i norsk kost. Tørket frukt, nøtter og mandler gir mye energi og næringsstoffer, og kan med fordel brukes som snacks.

Næringsstoffer

Fett

Morsmelk inneholder nødvendige omega-6-fettsyrer og omega-3-fettsyrer. Disse er viktige for barnets vekst og utvikling, spesielt for hjernen og nervesystemet. Mengden og sammensetningen av fettsyrene i morsmelken påvirkes av fettinnholdet og fettsyresammensetningen mors kost.

Omega-6-fettsyrer får vi rikelig av gjennom kosten, de finnes for eksempel i soyamargarin, soyaolje, solsikkeolje, maisolje, hvete og bygg. Tilførselen av de viktige lange omega-3-fettsyrer, som hovedsakelig finnes i fiskefett, kan ofte bli lav. Regelmessig inntak av fet fisk eller tran som kosttilskudd vil øke innholdet av omega-3-fettsyrer i morsmelken. Rapsolje, soyaolje og valnøtter inneholder også omega-3-fettsyrer.

Vitaminer

Vitaminene har en rekke funksjoner i kroppen og spiller en viktig rolle for blant annet immunforsvaret og forsvaret mot frie radikaler. Dette gjelder for eksempel A-vitamin, C-vitamin og E-vitamin.

Flere av vitaminene inngår også i oppbyggingen av kroppsvev:

  • D-vitamin er nødvendig for å bygge opp skjelettet.
  • C-vitamin er nødvendig for å danne bindevev.
  • K-vitamin er nødvendig for å danne proteiner, spesielt proteiner som er involvert i koaguleringen av blod.

Vannløselige B- og C-vitaminer

C-vitamin er vannløselig. Det er også B-vitaminene tiamin (B1), riboflavin (B2), niacin (B3), pyridoksin (B6), pantotensyre, biotin, folat og vitamin B12. Hvor mye morsmelken inneholder av de vannløselige vitaminene, er avhengig av hva mor spiser.

Kostholdet bør være variert og inneholde rikelig med frukt og grønnsaker. Gode kilder til C-vitamin er sitrusfrukt, inkludert appelsin og appelsinjuice, nyper og nypeekstrakt, paprika, kiwi, brokkoli, blomkål, kålrot, jordbær og nypoteter. C-vitamin ødelegges lett, for eksempel ved koking. For å bevare C-vitamininnholdet, bør ikke grønnsaker kokes for mye, og det bør brukes lite kokevann. Dampkoking er bra.

Gode kilder til B-vitaminer er kornprodukter – særlig grove kornprodukter, belgvekster som bønner og linser, kjøtt og fisk. Enkelte av vitaminene – som for eksempel riboflavin, finnes det særlig mye av i melk og ost. Frukt, bær, grønnsaker og grove kornprodukter er gode kilder til folat, og animalske produkter, som melk, kjøtt, fisk, og egg er kilder til vitamin B12. Vegetarianere som utelater melkeprodukter, bør ta tilskudd av vitamin B12.

Fettløselige A-, D-, E- og K-vitaminer

Morsmelkens innhold av de fettløselige vitaminene A, D, E og K påvirkes ikke av kosten i like stor grad som de vannløselige vitaminene. Det er likevel viktig at mor får nok, slik at morens egne reserver ikke tømmes.

A-vitamin finnes spesielt i lever, fet fisk, melkefett og egg – og i tran og i fargesterke grønnsaker. Norsk kosthold inneholder vanligvis rikelig av A-vitamin. Det samme gjør morsmelken til velernærte kvinner.

D-vitamin finnes bare i noen få matvarer som fet fisk, margarin, og smør. Ekstra lett melk er som regel tilsatt D-vitamin, og tran som kosttilskudd er en god kilde til D-vitamin. Ved solbestråling dannes D-vitamin i huden. Erfaringsmessig blir D-vitamintilførselen ofte lav i Norden, med lite sol kombinert med at de fleste har relativt lavt inntak fra kosten. Tilskudd anbefales derfor, for eksempel gjennom en barneskje tran hver dag, eller gjennom andre vitamintilskudd. Det er viktig å følge foreslått døgndose på om lag 10 mikrogram, da for høyt inntak kan gi forgiftninger. Tar man tran, skal man derfor ikke ta andre tilskudd som inneholder D-vitamin, og heller ikke annet tilskudd av omega-3-fettsyrer. Barnet trenger også tilskudd av D-vitamin i tillegg til det som kommer via morsmelken.

E-vitamin finnes i planteoljer, margarin, hvetekli, grønne grønnsaker, nøtter og mandler.

K-vitamin finnes hovedsakelig i grønne bladgrønnsaker og kjøtt, særlig i innmat. Dessverre inneholder morsmelken lite K-vitamin. For å minske risikoen for alvorlige blødninger hos det nyfødte barnet, får spedbarn en injeksjon med K-vitamin like etter fødselen.

Mineraler og sporstoffer

Mineraler og sporstoffer omfatter kalsium, fosfor, kalium, magnesium, jern, sink, jod og selen. Mineral- og sporstoffmengden i morsmelken påvirkes lite av mors kosthold, og morsmelk inneholder relativt lite mineraler og sporstoffer. Stoffene tas imidlertid effektivt opp i spedbarnets tarm. Det er viktig at mors kost inneholder tilstrekkelig av disse stoffene, slik at hennes egne lagre ikke tømmes. Det kan også være behov for å fylle mors lagre opp igjen etter svangerskapet. Dette gjelder for eksempel mors lager av jern.

Kalsium

Meieriprodukter har et høyt innhold av kalsium, men det er også kalsium i grønne grønnsaker, som for eksempel brokkoli, grønne bønner, spinat og grønnkål – og i bønner, linser, erter, soyaprodukter, appelsin, mandler og frø. En del typer plantemelk er også tilsatt kalsium.
Anbefalt inntak av kalsium i ammeperioden er 900 milligram per dag. Daglig inntak av ni desiliter melk, eller fem desiliter melk og fire skiver gul ost vil dekke anbefalt inntak av kalsium. Yoghurt og syrnede melkeprodukter kan med fordel brukes, da disse inneholder bakterier som er gunstige for tarmfloraen. Ved et kosthold uten melkeprodukter kan plantemelk tilsatt kalsium eller kalsiumtilskudd anbefales.

Jern

Gode kilder til jern og sink er grove kornprodukter, kjøtt, lever og leverpostei. Jernet i kjøtt og fisk, såkalt hemjern, tas bedre opp i kroppen enn jernet i kornprodukter og andre plantematvarer – som betegnes som ikke-hemjern. Ikke-hemjernet tas lettere opp når vi spiser mat som inneholder mye C-vitamin – eller dersom mat med ikke-hemjern spises sammen med kjøtt, fisk eller skalldyr.

Opptaket av jern hemmes av kaffe og av svart te. Derfor bør dette eventuelt drikkes mellom måltidene eller erstattes med nype- eller fruktte, eller gjerne en C-vitaminrik drikk som te av nypeekstrakt fordi C-vitamin fremmer opptaket av jern.

Medisiner

Noen legemidler bør fortrinnsvis unngås av ammende, for eksempel litium, cytostatika, radiofarmaka og gullforbindelser. Norsk gynekologisk forening understreker imidlertid at de fleste kvinner som bruker legemidler, kan amme – fordi fordelene ved morsmelk oppveier ulempene ved legemiddelet. Dersom kvinnen har brukt et legemiddel på grunn av sykdom under svangerskapet, er det sannsynlig at hun kan fortsette å bruke det mens hun ammer, fordi barnet tilføres mye mindre via morsmelken enn under svangerskapet. Noen ganger – for eksempel ved bruk av antipsykotika over lengre tid – kan det være en mulighet å foreslå blandingsernæring, altså å gi noe morsmelk og noe morsmelkerstatning. (Norsk gynekologisk forening)

Ammende bør ikke ta CLA-slankepreparater fordi det reduserer fettinnholdet i morsmelken. Det er uheldig for barnet.

Råd om bruk av antihistaminer ved graviditet og amming (RELIS)

Nikotin, koffein og ammete

Nikotin går over i melken og nikotinkonsentrasjonen blir høyere enn i morens blod. Dette gjelder også bruk av nikotinlegemidler og nikotinholdige e-sigaretter. Enhver form for nikotintilførsel i forbindelse med graviditet og amming bør derfor i utgangspunktet unngås. Hvis avhengigheten er høy og det er veldig vanskelig å slutte, må risikoen ved bruk av nikotinlegemidler veies opp mot risikoen ved å fortsette å røyke. Dette bør den gravide diskutere med legen sin.

Dersom mor ikke klarer å slutte å røyke eller snuse, utsettes barnet for mindre nikotin dersom mor røyker eller snuser etter ammingen. Jo mindre mor røyker eller snuser, desto bedre er det for mor og barn. Den australske ammeforeningen viser til forskning som har konkludert med at morsmelk er det beste alternativet for barnet selv om mor ikke klarer å slutte å røyke eller snuse (breastfeeding.asn.au).

Et høyt inntak av koffein fra kaffe, te, cola eller andre koffeinholdige drikker i ammeperioden kan gjøre barnet irritabelt og føre til søvnforstyrrelser. Koffeinholdige drikker bør derfor begrenses. Et høyt inntak av amme-te kan også være uheldig for barnet, så ikke drikk mer enn én til to kopper om dagen.

Alkohol

Nyfødte barn er umodne med liten evne til å bryte ned selv små mengder alkohol. Ammende bør derfor avstå fra alkohol til det har gått minst seks uker etter termin. Når mor drikker alkohol, vil alkoholkonsentrasjonen i morsmelk tilsvare den man finner i morens blod, men barnets promille vil bli lavere, fordi melken først drikkes og deretter fortynnes videre i barnets kropp. Det er uvisst hvor grensen går for skadelig påvirkning av barnet. Ammende kvinner bør derfor være forsiktige med inntak av alkohol. Det anbefales eventuelt å amme før alkohol blir inntatt og å vente en tid før neste amming. For eksempel kan et glass vin gi en promille på 0,3 til 0,4. Med en alkoholnedbrytning på 0,15 promille i timen, vil alkoholen være ute av blodet etter to til tre timer. Mor kan også pumpe ut melk før hun drikker alkohol.

Narkotiske stoffer

Marihuana eller andre illegale stoffer går over i morsmelken og kan hemme melkeproduksjonen, samtidig som de har en direkte, ugunstig effekt på spedbarnet ifølge en oversiktsartikkel i Breastfeeding Review(ncbi.nlm.nih.gov).

Konsekvensene av å bruke marihuana, hasj og andre narkotiske stoffer må tas i betraktning, også dersom mor utsetter ammingen i ett til to døgn etter å ha brukt narkotika. Å kombinere bruk av stoffer som kokain, amfetamin, heroin, LSD og andre hallusinerende stoffer, med amming anses som mest farlig, siden disse stoffene kan bli værende i barnets kropp i uker etter ammingen.

Miljøgifter

Miljøgifter lagret i mors fettvev kan frigjøres dersom mor slanker seg bevisst i ammeperioden. Samtidig kan miljøgifter fra visse typer sjømat gå over i morsmelken. Dette gjelder for eksempel blåkveite over tre kilo, gjedde, abbor over 25 centimeter, ørret over én kilo, røye over én kilo, fiskelever, produkter som inneholder fiskelever – som Svolværpostei og Lofotpostei, krabbeinnmat fra skallet, eksotisk fisk – som hai, sverdfisk, skate og fersk tunfisk, hvalkjøtt og måseegg. Hvitt krabbekjøtt og tunfisk på boks er derimot trygt.

Enkelte områder er spesielt forurensede, og her gir Mattilsynet egne kostholdsråd (matportalen.no). Det gjelder også for områder som er forurenset etter Tsjernobyl-ulykken.

En nytte- og risikovurdering av morsmelk for barns helse i Norge fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet konkluderer med at selv om morsmelk inneholder miljøgifter, er fordelene med morsmelk for barnet langt større enn risikoen (vkm.no).

Allergier

Det anbefales å gi barnet morsmelk som eneste næring i de første seks månedene. Ammingen bør fortsette hele det første året. Generelt er det ingen grunn til at ammende skal følge spesielle kostråd for å forebygge allergi hos barnet. I spesielle tilfeller, når barnet har høy risiko for å utvikle allergi, kan det være hensiktsmessig at mor unngår enkelte matvarer i ammeperioden. Dersom mor får spesielle kostråd på grunn av allergirisiko, er det viktig å passe på at rådene sikrer en variert og næringsrik kost.

Kolikk

Noen spedbarn kan reagere med forbigående kolikksmerteri rundt et døgn dersom mor spiser enkelte typer frukt eller grønnsaker. Noen spedbarn reagerer på hvitløk og løk, men det er også rapportert at spedbarn faktisk drikker mer morsmelk hvis den smaker hvitløk. Andre kan få kolikksmerter av kål, kålrot, brokkoli, rabarbra, aprikoser eller svisker. Meloner, fersken, jordbær og annen frisk frukt i store mengder kan også forårsake kolikk og diaré hos barnet.

Det er imidlertid viktig at mor ikke unngår frukt og grønnsaker, men heller prøver seg frem og følger med hvis barnet får reaksjoner. Det er ingen holdepunkter for at barnet får kolikksmerter hvis mor spiser mat som er gassdannende hos mor. Verken fiber eller gass tas opp fra tarmen eller går over i melken. Utover i ammeperioden vil de fleste oppleve at de trygt kan spise hva de vil av frukt og grønnsaker uten at det gir barnet mageknip.

Hvis kolikken vedvarer, kan mor forsøke å kutte ut melk fra kosten. Om lag en tredel av kolikkbarna blir bedre eller helt bra dersom mor kutter ut kumelk. Dette bør prøves i én uke. Noen ganger er det nok å kutte ut drikkemelken, andre ganger må alle melkeprodukter utelates fra kosten. Etter en uke uten melkeprodukter vil mor se om det har noen effekt. Dersom melk og melkeprodukter tas bort fra mors kost over tid – i flere uker eller måneder, er det særlig viktig å sikre et variert kosthold, med tilstrekkelig protein fra kjøtt, fugl, fisk, bønner og linser, i tillegg til grovt brød, frukt og grønnsaker. Dersom mor utelater alle melkeprodukter fra kosten, bør hun ta kalsiumtilskudd.

Amming og vekt

En kvinne som fullammer, det vil si at hun ikke gir spedbarnet annen mat og drikke i tillegg til morsmelken, produserer om lag 7,5 desiliter morsmelk hver dag. Melkeproduksjonen krever energi, og det økte energibehovet må dekkes med næringsrik kost. Som i svangerskapet, må også inntaket av de fleste vitaminer, mineraler og sporstoffer være noe høyere i ammeperioden.

Det er naturlig å gå ned i vekt i ammeperioden, og de fleste opplever at vekten reduseres hvis de kombinerer et godt sammensatt kosthold med fysisk aktivitet. Slanking i ammeperioden frarådes fordi nedbrytning av morens kroppsfett vil frigjøre lagrede miljøgifter som kan gå over i morsmelken.

Det anbefales å være forsiktig med matvarer som inneholder mye sukker og fett – som for eksempel sjokolade, is, brus, kaker, snacks, fordi slike produkter gir mye energi og lite næringsstoffer.

Sist faglig oppdatert: 12. juli 2017

skriv ut del på facebook del på twitter