Ved omfattende voldsrisikoutredning anbefales det at HCR-20V3 benyttes. HCR-20V3 består av 20 ledd: 10 for fortid (Historiske faktorer), 5 for nåtid (Kliniske faktorer) og 5 for fremtid (risikohåndteringsfaktorer)(Douglas, Hart, Webster, og Belfrage, 2014).
Den er bygget opp som en syvtrinns prosedyre fra start til slutt i utformingen av en strukturert klinisk vurdering:
- Innsamling av opplysninger
- Tilstedeværelse av risikofaktorer
- Vurdering av risikofaktorers relevans
- Risikoformulering
- Risikoscenarier
- Håndteringsstrategi
- Konklusjon og anbefaling
De viktigste nye elementene i versjon 3:
- Versjon 2 hadde skårer for hvert ledd (0-2). Disse er erstattet med koder (ja, delvis, nei for tilstedeværelse og lav, moderat, høy for relevans).
- Kodingen av hver risikofaktor (ledd 1-20) deles inn i om de er til stede og hvilken relevans de har.
- Utforming av risikoformulering og risikoscenarier er en sentral del av de 7 trinnene.
Vurderingen skal munne ut i:
- En samlet konklusjon om risiko som også rommer andre relevante risikofaktorer enn de som HCR-20V3 dekker.
- Planer og strategier for risikohåndtering.
Bruksområder
- Kliniske eller juridiske grunner for å gjøre en risikovurdering av voksne av begge kjønn fra 18 år og oppover.
- I tilfeller der en ungdom på 16 – 17 år over tid har bodd for seg selv kan likevel HCR-20V3 brukes.
Brukerkvalifikasjoner
- Kunnskap om vold, kompetanse på individuell kartlegging av psykiske lidelser.
- Det forutsettes at fagpersonen er kvalifisert til å bruke verktøyet enten gjennom formell videreutdanning i risikovurdering, eller gjennom kurs og relevant veiledning.
- Bruk av HCR-20V3 frarådes hvis en ikke har tid eller kompetanse til å gjøre en vurdering som følger prosedyren i brukerveiledningen.
- Det forutsettes at psykolog eller lege utreder leddene som dekker alvorlig psykisk lidelse og personlighetsforstyrrelse.
Tilgjengelighet
HCR-20V3 kan kjøpes hos SIFER Vest
Kunnskapsgrunnlag
Selv om HCR-20V3 ble tilgjengelig først i 2012, foreligger det et høyt antall publikasjoner med testing av redskapets prediktive validitet (f.eks. Strub, Douglas & Nicholls, 2014). Alle viser sammenfallende resultat med moderat til høy prediktiv validitet som hovedfunn.
Det er også et høyt antall publikasjoner som rapporterer fra testing av interraterreliabilitet (f.eks Doyle, m.fl., 2014). Disse studiene har alle vist at redskapet har meget høy reliabilitet.