Pårørende er en sentral samarbeidspartner for tjenesteutøver. Pårørende har ofte kunnskap som er viktig for vurdering av en persons voldsrisiko. De kjenner ofte personen langt bedre enn helsepersonellet, og vet hvordan personen er når han eller hun omgås andre. Se Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten.
Pårørendes relasjon til pasienten bør vurderes, og tas hensyn til i dialogen med pasienten og de pårørende. Det bør vurderes om det er behov for bistand og støtte til pårørende. Dette gjelder særlig når pasienten bor hjemme hos sine pårørende, eller når pårørende har utstrakt kontakt med pasienten. Noen relasjoner mellom pårørende og pasient kan være meget kompliserte og kreve særskilt ivaretakelse. Noen pårørende har selv lang historikk med voldsproblemer. Mange har god kontakt med helse- og omsorgstjenesten, mens andre trenger rettledning og henvisning til riktig instans.
Se også Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten.
Pårørende har i utgangspunktet bare rett til medvirkning og informasjon ved helsehjelp i den grad pasienten samtykker til dette. Dersom pasienten mangler samtykkekompetanse, har nærmeste pårørende lovfestede rettigheter til informasjon og medvirkning, jf. pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-1 og 3-3.
Nærmeste pårørende har, uavhengig av pasientens samtykke, krav på informasjon om at det er fattet vedtak om etablering, ikke-etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevern, samt om at pasienten under tvungent psykisk helsevern er overført til annen institusjon eller annen tvangsform uten eget samtykke. Det siste gjelder for eksempel dersom pasienten overføres fra tvungent vern med døgnopphold til tvungent vern uten døgnopphold. Se psykisk helsevernloven §§ 3-2, 3-3, 3-5, 3-7, 4-10 og 5-4.
Også utenom disse situasjonene, kan det etter en konkret vurdering være lov å gi informasjon til pårørende selv om pasienten ikke samtykker, jf. helsepersonelloven §23 nr. 4. Vilkåret er at tungtveiende private eller offentlige interesser gjør dette rettmessig. Vanligvis vil det være rettmessig i situasjoner der det foreligger en reell fare for liv og helse på pasienten selv, pårørende eller andre. Dette kan etter en konkret vurdering være aktuelt dersom en pasient utskrives i en psykisk tilstand og under omstendigheter som krever særlig årvåkenhet.
Mer informasjon om pårørendes rett til informasjon, medvirkning mv. finnes i: