Ordene i uthevet skrift er forklart i kapittelet definisjoner.
4:4 Individuell veiledning i ASA-spesialitetene skal være planlagt og jevnlig
Den individuelle veiledningen er en toveis samtale som er skjermet fra andre arbeidsoppgaver. I veiledningsmøtene er det mulig både for LIS og veileder å ta opp spørsmål som er spesifikke for den enkelte utdanningskandidaten. Til forskjell fra veiledning er supervisjon integrert i det daglige arbeidet. Begge deler handler om hjelp til læring og refleksjon, men både organisering og formål er litt forskjellig (Nylenna 2018). Se også kapittel 5 som omhandler innhold i veiledning.
Veiledning med fysisk oppmøte er å foretrekke fremfor digital veiledning. Sammenlignet med veiledning med fysisk oppmøte er det større risiko for kommunikasjonsproblemer og misforståelser når veiledning gjennomføres digitalt på Skype eller lignende. Det kan være utfordrende å få til en god og trygg veilederrelasjon når man ikke møtes fysisk (Eika et al., 2015). Blant annet av disse grunner er det betydningsfullt å kombinere digital veiledning med veiledningsmøter med fysisk nærvær. Veiledning med fysisk oppmøte er spesielt viktig i begynnelsen av en veilederrelasjon.
Individuell veiledning innehar andre kvaliteter enn gruppeveiledning, men gruppeveiledning kan være et supplement til en-til-en veiledning. I gruppeveiledning drøftes ofte mer generelle problemstillinger og ulike metoder for læring kan tas i bruk. Det grunnleggende fellestrekket ved gruppeveiledning er at gruppen deler erfaringer og hjelper hverandre til refleksjon over tema som tas opp. Gruppeveiledning kan bidra til at felles kompetansemål innen eksempelvis områder som etikk, kommunikasjon og kvalitet- og pasientsikkerhet oppnås. Se også råd 1 i kapittel 3.
Leger i ASA-spesialisering vil ofte ikke ha samme tette kontakt med andre og mer erfarne kollegaer i sin praksis, slik som leger som spesialiserer seg i sykehusspesialiteter vil ha. Veiledning vil gi leger i ASA-spesialisering mulighet til å få belyst og diskutert kliniske problemstillinger og reflektert over holdninger og praksis. I høringsnotat fra Helse- og omsorgsdepartementet omtales veileder som en viktig ressurs for tilbakemelding til leger i ASA-spesialisering (Helse- og omsorgsdepartementet, 2018). Jevnlig individuell veiledning er viktig for å sikre progresjon i læringen og for fortløpende vurdering av LIS sin kompetanse. Dette gjelder på alle arenaer innenfor den utdanningsvirksomheten der LIS er ansatt eller tilknyttet.
For spesialiteten allmennmedisin er individuell veiledning forskriftsfestet til minimum fire timer per måned i 10,5 av årets måneder (Rundskriv I-2/2019 Spesialistforskriften med kommentarer §2 tredje ledd, s.16). Videre gis det økonomisk dekning til en og en halv times forberedelse/etterarbeid for å veilede, totalt fem og en halv timer per måned i 10.5 av årets måneder. For samfunns- og arbeidsmedisin er det ikke stilt annet krav i spesialistforskriften enn at det skal gis nødvendig veiledning. Det bør etterstrebes at LIS i disse to fagene får samme omfang av veiledning som LIS i allmennmedisin. I tillegg til individuell veiledning skal LIS delta i gruppeveiledning som er en viktig del av spesialistutdanningen i ASA-fagene. Leger som spesialiserer seg i allmennmedisin og arbeidsmedisin skal delta i veiledningsgruppe over to år, mens leger som spesialiserer seg i samfunnsmedisin skal delta i veiledningsgruppe over tre år (Spesialistforskriften §2). Se også råd 4 i kapittel 3 som omhandler leders ansvar for at veileder og LIS for tilstrekkelig tid avsatt til veiledning.
Referanser
Eika, B., Wichmann-Hansen, G., Hofgaard Lycke, K. & Handal G. (2015). Vejledning af læger under utdannelse. Munksgaard: Latvia.
Forskrift om spesialistutdanning av leger og tannleger, FOR-2016-12-08-1482 (Spesialistforskriften).
Helse- og Omsorgsdepartementet. (2018) Høringsnotat - Forslag til regulering av spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin.
Helse- og Omsorgsdepartementet. Rundskriv I-2/2019 (Spesialistforskriften med kommentarer – redigert rundskriv 24 09 2020).
Nylenna M. Veiledning eller supervisjon? (2018). Tidsskrift for den Norske Laegeforening doi: 10.4045/tidsskr.18.0513.
Bakgrunnsdokumenter
Helsedirektoratet. (2016) Arbeidsgruppe 4 - Rapport Veiledning av LIS i ny spesialiststruktur.
Helsedirektoratet (2016). Fremtidens legespesialister. En gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og -innhold IS-2079-3. Oslo: Trykksaksekspedisjonen.
Helsedirektoratet. (2017) Organisering og gjennomføring av spesialistutdanningen i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin. IS-2646.
Anbefalt litteratur
Farkas AH, Allenbaugh J, Bonifacino E, et al. Mentorship of US Medical Students: a Systematic Review. Journal of General Internal Medicine 2019;34(11):2602-09. doi: 10.1007/s11606-019-05256-4.
Kashiwagi, D.T., Varkey P., Cook D.A. Mentoring programs for physicians in academic medicine: A systematic review. Academic Medicine. 2013;88(7):1029-37. doi: 10.1097/ACM.0b013e318294f368.
Rø, K. I., Djerv, L., Boye, T. B., & Ekeberg, Ø. (2018). Gruppeveiledning–et udekket behov hos leger i spesialisering. Tidsskrift for Den norske legeforening.
Sambunjak D, Straus SE, Marusic A. A systematic review of qualitative research on the meaning and characteristics of mentoring in academic medicine. Journal of general internal medicine 2010;25(1):72-78.
Sandars, J. (2009). The use of reflection in medical education: AMEE Guide No. 44. Medical Teacher 31, 685-695.
Siste faglige endring: 30. juni 2021 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2020). 4:4 Individuell veiledning i ASA-spesialitetene skal være planlagt og jevnlig [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 30. juni 2021, lest 25. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/veiledning-av-leger-i-spesialisering/veileders-rolle-og-oppgaver-i-veiledningen/4-4-individuell-veiledning-i-asa-spesialitetene-skal-vaere-planlagt-og-jevnlig