Ordene i uthevet skrift er forklart i kapittelet definisjoner.
5. Innhold i veiledningen
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Innholdet i veiledningen vil ved oppstart av et spesialiseringsløp ofte ha større fokus på rådgivning knyttet utdannings- og medisinskfaglige spørsmål enn lenger ute i forløpet hvor refleksjon rundt mestring av legerollen og fremtidige karrierevalg ofte oppleves som mest nyttig for LIS. Se også råd 5 i kapittel 4.
Struktur som kan brukes for gjennomføring av veiledningsmøter
1. Forberedelse
For å få til en god veiledningssamtale er det viktig at både veileder og LIS forbereder seg (Eika et al., 2015; Tveiten, 2019).
Veileder kan innhente informasjon fra supervisør(er) og andre medarbeidere for å vurdere progresjon og for å få rettet fokus mot de læringsmål og læringsaktiviteter der det viser seg at LIS-en trenger mest trening og tilbakemelding. LIS har ansvar for å finne problemstillinger som kan knyttes til relevante læringsmål og kan ta utgangspunkt i hendelser og problemstillinger som vedkommende møter i det daglige arbeidet (Lauvås and Handal, 2014).
2. Begynnelsen
- Veileder sørger for å etablere god kontakt med LIS gjennom å være tilstedeværende og få frem hva LIS har på hjertet.
- Veileder og LIS setter en ramme og avstemmer agenda for å etablere en felles forståelse.
3. Dialog
Veileder utforsker LIS-ens tanker, erfaringer og forventinger til tema/læringsmål som skal diskuteres i møtet.
Eksempel på spørsmål kan være:
- Hvordan har det gått siden du var her sist?
- Hva har du erfart?
- Hvilke tilbakemeldinger har du fått fra supervisør(er), gruppeveileder eller andre?
- Hva tenker du om de tilbakemeldingene du har fått?
4. Evaluering
LIS blir oppmuntret til å fortelle hva vedkommende sitter igjen med og får spørsmål om hva han/hun trenger for å oppnå kompetanse/bli bedre.
Eksempel på spørsmål kan være:
- Hva kan du gjøre selv?
- Hva trenger du fra meg/andre?
Det tilstrebes en ”take home message” og LIS oppsummerer hva vedkommende tar med seg fra veiledningsmøtet.
5. Avslutning
Veileder og LIS blir enige om neste møtepunkt og oppgave. LIS får mulighet å gi tilbakemelding på veiledningsmøtet.
Eksempel på spørsmål kan være:
- Hva er bra med disse veiledningsmøtene?
- Hva savner du i disse samtalene?
- Hvordan kan det bli bedre for deg?
En god balanse mellom støtte og utfordring i veiledningsmøtene fremmer positiv utvikling hos LIS. Tilbakemeldinger fra veileder som tar utgangspunkt i selvevaluering og refleksjon og som er handfaste, spesifikke og forståelige er læringsfremmende. Det er viktig at veileder støtter velfungerende adferd og gir konkret ros. Veileder tar utgangspunkt i det som LIS ønsker å bli bedre på og bekrefter hvis det er rett, men prioriter om noe annet også fortjener oppmerksomhet.
Eksempel på tema som kan tas opp i veiledningsmøter:
- Progresjon i spesialiseringen
- Faktorer som hemmer eller fremmer læring i praksis
- Hvordan oppleves de faglige utfordringene?
- Tiltak dersom LIS ikke har forventet progresjon
Veiledning er en pedagogisk metode og læreprosess som fungerer som et bindeledd mellom teori og praksis (Eika et al., 2015; Lauvås and Handal, 2014). God veiledning bidrar til selvrefleksjon og at LIS blir bevisst sine holdninger. LIS får økt sin bevissthet på faglige valg og avgjørelser i videste forstand og opplever økt mestring. Målet med veiledning er å fremme utviklingen av rolleforståelse som en lege må ha for å fungere optimalt i legeyrket på en måte som skaper nødvendig tillitt hos pasienter og samfunn. Se også vedlegg 4 – Praksistrekanten.
Å være veileder innebærer i utgangspunktet å ha makt. Veilederen og LIS kan være likeverdige i veiledning, men de betyr nødvendigvis ikke at de er likestilte. Veilederen har ofte merkompetanse innenfor både de medisinske fagområdet og veiledning. Merkompetansen fører til maktubalanse, men det er ikke utelukkende negativt. Veileder har makt til «å få til noe» – å legge til rette for at LIS kan bli så god som hun/han kan bli. Faktorer som veiledningskompetanse og bevisst ivaretakelse av respekt overfor LIS vil bidra til dette. Makt innebærer også ansvar og veilederen har et ansvar for å legge til rette for at veiledningen blir så god som mulig (Tveiten, 2019).
Referanser
Eika, B., Wichmann-Hansen, G., Hofgaard Lycke, K. & Handal G. (2015). Vejledning af læger under utdannelse. Munksgaard: Latvia.
Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Tveiten, S. (2019). Veiledning - mer enn ord... (5 utg.). Bergen: Fagbokforlaget
Bakgrunnsdokumenter
Forskrift om spesialistutdanning av leger og tannleger, FOR-2016-12-08-1482 (Spesialistforskriften).
Helsedirektoratet. (2016) Arbeidsgruppe 4 - Rapport Veiledning av LIS i ny spesialiststruktur.
Helsedirektoratet (2019). Nasjonal veileder. Kompetansevurdering av leger i spesialisering.
Helse- og Omsorgsdepartementet. Rundskriv I-2/2019 (Spesialistforskriften med kommentarer – redigert rundskriv 24 09 2020).
Anbefalt litteratur
Farkas AH, Allenbaugh J, Bonifacino E, et al. Mentorship of US Medical Students: a Systematic Review. Journal of General Internal Medicine 2019;34(11):2602-09. doi: 10.1007/s11606-019-05256-4.
Kashiwagi, D.T., Varkey P., Cook D.A. Mentoring programs for physicians in academic medicine: A systematic review. Academic Medicine. 2013;88(7):1029-37. doi: 10.1097/ACM.0b013e318294f368.
Sambunjak D, Straus SE, Marusic A. A systematic review of qualitative research on the meaning and characteristics of mentoring in academic medicine. Journal of general internal medicine 2010;25(1):72-78.
Sandars, J. (2009). The use of reflection in medical education: AMEE Guide No. 44. Medical Teacher 31, 685-695.
Swanwick T. (2014) Understanding medical education: evidence, theory and practice. (2nd ed.). UK: John Wiley & Sons, Ltd.
Siste faglige endring:
30. juni 2021
| Se tidligere versjoner
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Ordene i uthevet skrift er forklart i kapittelet definisjoner.
Gjennom å tilby kurs i medisinsk pedagogikk og veiledning til de som skal veilede LIS, vil veiledere få en innføring i vurderingsformer og ulike verktøy som kan brukes. Se kapittel 6 for mer informasjon om kurs i medisinsk pedagogikk og veiledning. Deltakelse i etterutdanning vil også bidra til at veileder vedlikeholder og utvikler denne kompetansen.
Det kan oppleves utfordrende å etablere en trygg relasjon til LIS når man som veileder både skal vurdere kompetanse og veilede. Det anbefales derfor at temaer som kompetansebasert medisinsk utdannelse, individuell utdanningsplan, vurderingsformer og ivaretakelse av transparens og åpenhet blir tatt opp allerede på første veiledningsmøte med LIS, se også råd 5 i kapittel 4. I forbindelse med planlegging av videre veiledningsmøter i spesialiseringsforløpet er tydeliggjøring av hvilke læringsmål og læringsaktiviteter som er relevante og som skal vurderes av veileder betydningsfullt.
Veileder har som oppgave, sammen med LIS, å følge med på og sørge for at LIS får en sluttvurdering av læringsmål (Rundskriv I-2/2019 Spesialistforskriften med kommentarer). Leder i helseforetakene, kommunene og eventuelt andre offentlige og private arbeidsgivere med ansatt LIS har imidlertid ansvar for arbeidet med sluttvurdering av læringsmål. Noen ganger vil dokumenterte læringsaktiviteter og gjennomført veiledning være tilstrekkelig som grunnlag for leder. Ved mer sammensatte læringsmål vil det være nødvendig å foreta en helhetsvurdering i en veiledningstime, innhente relevant informasjon fra supervisør(er), gruppeveiledere og andre relevante medarbeidere eller at leder avholder et vurderingskollegium. Se også råd 7 og råd 8 i kapittel 3.
Vurdering er en integrert del av veiledningsarbeidet (Rundskriv I-2/2019 Spesialistforskriften med kommentarer). Veileder vurderer alle relevante læringsmål underveis i læringsprosessen, men ansvaret for sluttvurdering og godkjenning av læringsmål er lagt til leder (Spesialistforskriften §26). Se ogsåråd 7 i kapittel 3.
I første rekke brukes selve veiledningstimene som grunnlag for vurdering av LIS, men det er også betydningsfullt at veileder har løpende dialog med supervisører, og eventuelt gruppeveileder og andre relevante medarbeidere for å danne seg et bilde av kompetanse og progresjon hos LIS (Helsedirektoratet (2019). Nasjonal veileder. Kompetansevurdering av leger i spesialisering). Se også råd 1 i kapittel 4.
Referanser
Forskrift om spesialistutdanning av leger og tannleger, FOR-2016-12-08-1482 (Spesialistforskriften).
Helsedirektoratet (2019). Nasjonal veileder. Kompetansevurdering av leger i spesialisering.
Helse- og Omsorgsdepartementet. Rundskriv I-2/2019(Spesialistforskriften med kommentarer – redigert rundskriv 24 09 2020).
Anbefalt litteratur
Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Siste faglige endring:
30. juni 2021
| Se tidligere versjoner
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Ordene i uthevet skrift er forklart i kapittelet definisjoner.
Veileder skal følge med på den faglige progresjonen under spesialiseringsforløpet og gi råd om individuelle tilpasninger, revisjoner og konkretiseringer av utdanningsplanen der dette anses nødvendig (Rundskriv I-2/2019 Spesialistforskriften med kommentarer).
Gjennom fortløpende vurdering får veileder et grunnlag for å gi råd til leder om behov for justering av planlagte læringsaktiviteter i den individuelle utdanningsplanen. Veileder har i tillegg ansvar for å melde fra til leder dersom progresjonen over tid ikke er som forventet og foreslå tilrettelegging for at læringsmålene kan nås. Det er imidlertid leder i utdanningsvirksomheten som har ansvaret for å legge til rette for best mulige læringsforhold og ta grep dersom LIS-en ikke har tilfredsstillende kompetanseutvikling (Rundskriv I-2/2019 Spesialistforskriften med kommentarer).
Se også råd 1 og råd 2 i kapittel 4 og Helsedirektoratets Veileder i kompetansevurdering av leger i spesialisering.
Referanser
Helsedirektoratet (2019). Nasjonal veileder. Kompetansevurdering av leger i spesialisering.
Helse- og Omsorgsdepartementet. Rundskriv I-2/2019 (Spesialistforskriften med kommentarer – redigert rundskriv 24 09 2020).
Siste faglige endring:
30. juni 2021
| Se tidligere versjoner
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
LIS-ens bidrag inn i veiledningsmøtene er en avgjørende forutsetning for at veiledning skal kunne ha den hensikten som er tilsiktet (Rundskriv I-2/2019 Spesialistforskriften med kommentarer). Det forventes f. eks. at LIS møter til avtalte veiledningsmøter, aktivt ber om tilbakemeldinger og deltar i utforming av individuell utdanningsplan (Nasjonal veileder om kompetansevurdering av leger i spesialisering).
Referanser
Helsedirektoratet (2019). Nasjonal veileder. Kompetansevurdering av leger i spesialisering.
Helse- og Omsorgsdepartementet. Rundskriv I-2/2019 (Spesialistforskriften med kommentarer – redigert rundskriv 24 09 2020).
Bakgrunnsdokumenter
Forskrift om spesialistutdanning av leger og tannleger, FOR-2016-12-08-1482 (Spesialistforskriften).
Siste faglige endring:
30. juni 2021
| Se tidligere versjoner
Siste faglige endring: 30. juni 2021