ALIS-kontor –ALIS er en forkortelse for allmennlege i spesialisering. ALIS-kontor er et regionalt kontor til støtte for kommuner med ALIS. Det er etablert 5 regionale ALIS-kontor med administrativ tilknytning i Bodø, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Hamar. Kontorene skal blant annet gi råd og bistand til kommunene i planlegging, etablering og oppfølging av spesialistutdanningen.
ASA-spesialiteter –Forkortelse for spesialitetene iallmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin.
Felles kompetansemål (FKM) –Består av et sett av læringsmål som strekker seg gjennom hele utdanningsforløpet til den enkelte LIS og som er felles for alle spesialiteter.
Formativ vurdering –Se «Underveisvurdering».
Godkjent utdanningsvirksomhet – Er et helseforetak, annen offentlig institusjon, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter (Spesialistforskriften §19).
Gruppeveiledning – Veiledning gjennomført i grupper av fortrinnsvis 6-8 leger med kompetent gruppeveileder. Ulike metoder for læring kan tas i bruk. Det grunnleggende fellestrekket ved gruppeveiledning er at gruppen deler erfaringer og hjelper hverandre til refleksjon over tema som tas opp.
Individuell utdanningsplan –En plan som bygger på utdanningsplanen for spesialiteten. Den spesifiserer hvilke læringsmål, både fagspesifikke læringsmål og felles kompetansemål, LIS skal oppnå for å bli spesialist, hvilke læringsaktiviteter som må gjennomføres for å få godkjent læringsmål, og ved hvilken læringsarena læringsmålene kan oppnås. I planen vil det også fremgå om LIS-en skal ha spesialiseringsperiode utenfor virksomheten for å kunne oppnå gitte læringsmål. Det er utdanningsvirksomhetens ansvar at LIS har en individuell utdanningsplan (Spesialistforskriften §25). Se også utdanningsplan.
Kompetanse –Evne til å utføre en oppgave på riktig måte, som følge av læring, med den nødvendige kombinasjon av kunnskaper, ferdigheter og holdninger.
Kompetanseportalen–Et digitalt verktøy som skal støtte prosessen og dokumentasjonen av utdanningsforløpet for LIS-er. Kompetanseportalen er til bruk for registrering av innfridde læringsaktiviteter og godkjente læringsmål, samt dokumentasjon av veiledningsmøter. Verktøyet kan brukes av LIS, supervisør, leder og veileder. Helsedirektoratet krever at Kompetanseportalen tas i bruk for at spesialistutdanningen til den enkelte LIS skal kunne godkjennes (Rundskriv I-2/2019 Spesialistforskriften med kommentarer punkt 2.4 s. 9).
Leder -Den personen som har faglig ansvar, administrativt ansvar og personalansvar (jf. Spesialisthelsetjenesteloven § 3-9 om ledelse i sykehus)
LIS - Forkortelse for lege i spesialisering.
Læringsaktivitet - Det pågår kontinuerlig læring gjennom daglig praksis, men i denne sammenheng knyttes begrepet læringsaktivitet til en nærmere definert og strukturert aktivitet som gjennomføres med sikte på å oppnå læringsmål. Alle læringsaktiviteter dokumenteres enten ved egenregistering eller signering. Ved signering vil man ha gått god for at læringsaktiviteten er tilfredsstillende gjennomført.
Læringsarena - Betegnelse for den organisatoriske enheten der læringen finner sted.
Læringsmål - Med læringsmål i spesialistutdanningen for leger menes hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre etter endt utdanning. Læringsmålene vedtas av Helsedirektoratet og blir fastsatt i forskrift (spesialistforskriften vedlegg 2).
Læringsutbytte - det faktiske resultatet av en læringsprosess.
Medisinsk pedagogikk – Et tverrvitenskapelig kunnskapsområde hvor fokus er undervisnings- og læringsprosesser og profesjonsutvikling innen medisin og beslektede fag. Internasjonalt er fagfeltet medisinsk pedagogikk stort og flere universitet i Norge har vitenskapelige stillinger innen medisinsk pedagogikk.
Observasjonsverktøy - Strukturerte skjemaer og metoder for systematisk og fokusert observasjon og vurdering av kompetanse.
Prosedyreliste - Liste over prosedyrer innen en spesialitet der det er angitt et minimum antall repetisjoner som bør gjennomføres for å sikre mengdetrening og læring.
Regionalt utdanningssenter (RegUt)– Hver av de fire helseregionene har et regionalt senter for utdanning av leger i spesialisering. Disse skal sikre regional og nasjonal samordning av læringsaktiviteter, kursinformasjon og utdanningsløp
Registrert utdanningsvirksomhet - En registrert utdanningsvirksomhet er en kommune som er registrert for å legge til rette for gjennomføring av utdanning i spesialiteten allmennmedisin. For spesialitetene samfunnsmedisin og arbeidsmedisin er en registrert utdanningsvirksomhet en kommune eller en annen offentlig virksomhet eller en privat virksomhet som er registrert for å legge til rette for gjennomføring av utdanning i spesialiteten samfunnsmedisin eller arbeidsmedisin (spesialistforskriften §19).
Simulering - Medisinsk simulering er praktisk trening for leger og annet helsepersonell med sikte på å oppøve kompetanse for eksempel på pasientbehandling uten at pasienten involveres i treningen. I simuleringen er pasienten en avansert treningsdukke eller en markør som responderer på den behandlingen som blir utført av deltagerne.
Sluttvurdering - Endelig og samlet vurdering av kompetanse knyttet til ett eller en samling av læringsmål. Foretas etter at tilhørende læringsaktiviteter er gjennomført og attestert. Ansvaret for sluttvurdering av læringsmål er lagt til leder i utdanningsvirksomheten. Sluttvurdering kalles også summativ vurdering.
Spesialiseringsperiode -Avgrensede perioder innenfor spesialistutdanningen, f. eks. seks måneder med spesifikke læringsmål og aktiviteter som skal oppnås. Avsluttes med en samlet vurdering av læringsmål. I helseforetakene brukes begrepet ofte ved avtaler om opphold ved andre læringsarenaer.
Summativ vurdering – Se «Sluttvurdering».
Supervisjon - Bistå, rådgi og vurdere LIS i konkrete arbeidssituasjoner i den daglige virksomheten. Gjennomføres fortrinnsvis ved fysisk tilstedeværelse, men kan foretas på telefon eller via digitale kanaler.
Supervisør - Erfaren lege eller annen relevant fagperson som bistår, rådgir og vurderer LIS-en i konkrete arbeidssituasjoner i den daglige virksomheten.
Tilbakemelding - Informasjon fra veileder eller supervisør til LIS-en om mestringen av en oppgave. Tilbakemeldingen kan være en bekreftelse, en justering eller en korrigering.
Utdanningsansvarlig overlege (UAO) – I spesialisthelsetjenesten er det mange avdelinger som har pekt ut en utdanningsansvarlig overlege (utdanningsrådgivende overlege). Arbeidsoppgaver som er knyttet til denne rollen og plassering i organisasjonen kan variere mellom helseforetak. Det er vanlig at UAO er avdelingsledelsens rådgiver i spørsmål knyttet til utdanning. Videre vil UAO ofte ha et ha et særskilt ansvar for at avdelingen etablerer god struktur og kvalitet med hensyn til veiledning, gruppeveiledning, supervisjon og kompetansevurdering.
Underveisvurdering - Vurdering foretatt underveis i et læringsforløp med vekt på tilbakemeldinger som skal fremme læring. Kan være knyttet til daglig virke eller en nærmere definert læringsaktivitet. Underveisvurdering er også kalt formativ vurdering.
Utdanningsplan - Det skal lages en overordnet utdanningsplan for den enkelte spesialitet som angir hvordan virksomheten vil sikre at LIS kan oppnå læringsmålene. Utdanningsplanen skal blant annet inneholde en oversikt over hvilke læringsmål og læringsaktiviteter som virksomheten kan oppfylle og hvilke læringsarenaer innenfor og utenfor virksomheten som skal kunne tilby de ulike læringsmålene. Virksomhetenes ansvar for å utarbeide en slik plan er forskriftsfestet. Se også individuell utdanningsplan.
Utdanningsvirksomhet – se Godkjent utdanningsvirksomhet eller Registrert utdanningsvirksomhet.
Veileder - Kompetent lege som skal fremme refleksjon, gi råd, følge opp faglig progresjon i henhold til utdanningsplan og bidra i vurderingen av LIS (både fagspesifikke læringsmål og felles kompetansemål). Med kompetent menes at veileder i utdanningens første del skal være en lege med nødvendig erfaring. Veileder i utdanningens andre del skal være en spesialist i et av fagene som omfattes av del to. Veileder i utdanningens tredje del skal være spesialist i det aktuelle faget (spesialistforskriften §25). I tillegg til medisinskfaglig kompetanse er det viktig at veileder kan bruke veiledningsmetodikk og metoder for kompetansevurdering, og har tilstrekkelige kommunikasjonsferdigheter. Videre har en kompetent veileder god innsikt i relevante læringsmål, og veileders ansvar og oppgaver i spesialistutdanningen. Leder i helseforetakene, kommunene og eventuelt andre offentlige og private arbeidsgivere med ansatt LIS har ansvaret for at det oppnevnes en individuell veileder til den enkelte LIS (spesialistforskriften §25).
Veiledning - Refleksjon, råd og oppfølging av faglig progresjon under spesialiseringen og bidrag i vurderingen av LIS. Veiledningen innebærer planlagte og regelmessige møter mellom LIS og veileder. Møtene skal være skjermet fra andre arbeidsoppgaver. For allmennmedisin er individuell veiledning forskriftsfestet til minimum fire timer per måned i 10,5 av årets måneder (Rundskriv I-2/2019 Spesialistforskriften med kommentarer §2, tredje ledd, s.14).
Vurdering -Bedømmelse av en læringsprosess og læringsresultater i form av læringsfremmende tilbakemeldinger underveis i læringsprosessen (se underveisvurdering) og endelig vurdering av oppnådd kompetanse (se sluttvurdering).
Vurderingskollegium - Leder avholder vurderingskollegium for å foreta en helhetlig sluttvurdering av måloppnåelse for en gitt spesialiseringsperiode. Et vurderingskollegium består av leder, veileder, en eller flere supervisører samt eventuelt andre relevante medarbeidere. For å fremme tillitt og transparens deltar LIS som hovedregel i møtet. I de tilfeller der LIS ikke deltar bør veileder gi god informasjon til LIS før og etter møtet for å motvirke utrygghet og usikkerhet (Nasjonal veiledere: Kompetansevurdering av leger i spesialisering).