Når det er fattet vedtak om skjerming, bør ansvarlig behandler sørge for at det utarbeides en individuelt tilpasset skjermingsplan
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Skjermingspraksis på den enkelte avdeling må diskuteres jevnlig, og den må vurderes relatert til den enkelte pasient.
En individuelt tilpasset skjermingsplan bør omtale begrunnelsen for skjermingen, hvilke arealer pasienten kan benytte, innhold i dagen, tilgang til egne eiendeler og besøk. Innholdet må være minst mulig inngripende.
Pasienten skal tilbys å delta i utarbeidelsen av skjermingsplanen.
Pasientens tilstand kan gjøre det aktuelt å justere planen i løpet av dagen og fra dag til dag.
Skjermingsplanen skal journalføres som en del av behandlingsplanen. Pasienten bør tilbys utskrift av skjermingsplanen, med mindre det er tungtveiende grunner til at det ikke bør gjøres.
Hva som skal til for at skjermingstiltaket kan avsluttes, bør tydeliggjøres så snart som mulig.
Behandler er, i samarbeid med pasienten og miljøpersonalet, ansvarlig for å utforme planen.
Eksempler på innhold i en individuelt tilpasset skjermingsplan:
skjerming på egen avdeling eller eget rom
tilgang til andre fellesarealer
dusjing, måltider, hvile
tilgang til egne eiendeler
tid for individuell samtale med behandler
tid sammen med miljøpersonell
aktiviteter innendørs og utendørs
tid i friluft
besøk av hvem og når
tilgang på mobiltelefon
I utgangspunktet har pasienten rett til å motta besøk, telefon og post, jf. psykisk helsevernloven § 4-5 (lovdata.no). Det kan settes begrensninger "i den utstrekning sterke behandlingsmessige eller sterke velferdsmessige hensyn eller sterke hensyn til nærstående person gjør dette nødvendig." Det fattes eget vedtak om dette for maksimalt 14 dager av gangen. Etter at vedtak er fattet inngår disse i skjermingsplanen.
Hvis pasienten motsetter seg skjerming eller skjermingen varer ut over 24 timer, fattes eget skjermingsvedtak, jf. psykisk helsevernloven § 4-3 (lovdata).
Pasienter opplever skjerming ulikt. Skjerming for å redusere inntrykk, kan være godt for noen. Andre opplever skjerming som isolasjon og at det bidrar til å øke problemene (Bjørgen et al., 2014).
I artikkelen "Skjerming i akuttpsykiatrien" (Norvoll et al., 2015) (tidsskriftet.no) beskrives resultatene av en gjennomgang av studier fra 1930 – 2013. Noen studier viser at skjermingsavsnitt kan gi færre trusler og mindre vold, andre at det å bli lukket inne på et rom kan skape konflikt, aggresjon og utagering.
I følge Sivilombudets rapport (sivilombudet.no) er det avgjørende hvordan skjerming gjennomføres i praksis. Deres gjennomgang viste at skjerming har mange likhetstrekk med isolasjon. Der pasienter gis lav grad av bevegelsesfrihet, meningsfull menneskelig kontakt og selvbestemmelse, øker risikoen for krenkelse av menneskerettslige krav og standarder. Videre beskriver rapporten at skjermingspraksis og skjermingstiltak som ikke tar utgangspunkt i pasientens individuelle tilstand og behov, ikke er i tråd med menneskerettslige standarder.
Bjørgen, D., Storvold, A., Norvoll, R., & Husum, T. L. (2014). Alternativer til tvang I: sett fra et bruker- og fagperspektiv: ressurshefte (erfaringskompetanse.no 2014:2). Skien: Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Hentet fra https://erfaringskompetanse.no/nettbutikken/alternativer-til-tvang-ressurshefte/
Norvoll, R., Ruud, T., & Hynnekleiv, T. (2015). Skjerming i akuttpsykiatrien. Tidsskrift for den Norske Legeforening, 135(1), 35-39.
Sivilombudet. (2018). Skjerming i psykisk helsevern: risiko for umenneskelige behandling (Temarapport 2018). Oslo: Sivilombudet. Hentet fra https://www.sivilombudet.no/wp-content/uploads/2018/12/Temarapport-2018_Skjerming-i-psykisk-helsevern.pdf
Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. (2020). Dødsfall på en akuttpsykiatrisk sengepost: risikoforhold ved skjermingstiltak (Rapport 1-2020). Stavanger: Ukom. Hentet fra https://www.ukom.no/media/1529/rapport-1-2020-170620-web-versjon.pdf
Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. (2021). Utforming av skjermingsenheter i det psykiske helsevernet". Hentet fra https://ukom.no/rapporter/utforming-av-skjermingsenheter/sammendrag
Helsedirektoratet (2021). Når det er fattet vedtak om skjerming, bør ansvarlig behandler sørge for at det utarbeides en individuelt tilpasset skjermingsplan [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 14. desember 2021, lest 23. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/tvang-forebygging-av-tvang-i-psykisk-helsevern-for-voksne/tilnaerminger-i-pasientbehandlingen/nar-det-er-fattet-vedtak-om-skjerming-bor-ansvarlig-behandler-sorge-for-at-det-utarbeides-en-individuelt-tilpasset-skjermingsplan