Det bør utarbeides en kriseplan for pasienter som er underlagt tvungent psykisk helsevern før de skrives ut fra døgnbehandling
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Pasienten skal samtykke til planen, herunder til hvilke instanser som skal involveres i utarbeidelsen og gjennomføringen, og om nærmeste pårørende eller andre i nettverket skal involveres.
Pasienten selv og de viktigste aktørene som forventes å bli involvert i håndtering av krisen, må, hvis mulig, være involvert i utarbeidelsen av kriseplanen.
Kriseplanen må gjøres kjent på aktuelle tjenestesteder, og hvordan dette skal skje i praksis må avtales lokalt.
Kriseplanen sikrer at pasienten er godt forberedt på hva han/hun selv, aktuelle tjenester og eventuelt pårørende kan gjøre hvis det oppstår en ny krise.
Kriseplanen er en hjelp til håndtering av konkrete krisesituasjoner, og er ikke det samme som individuell plan eller behandlingsplan.
Forslag til innhold i kriseplanen er
indikasjon på forverring
hva pasienten kan gjøre selv eller bør unngå å gjøre
hvem han/hun kan kontakte
hva de ulike tjenestestedene bør gjøre
hvordan ev. pårørende kan bidra og hvem de kan kontakte
hvem skal ivareta eventuelle barn og/eller kjæledyr
Før kriseplanen er ferdig, gjøres de som er involvert, men som ikke har deltatt i utarbeidelsen, kjent med planen (får kopi) og aksepterer rollen og oppgaven de har fått.
Bruk av kriseplan (fhi.no) for polikliniske pasienter reduserer trolig antall pasienter som blir tvangsinnlagt. Forbeholdet begrunnes med moderat kvalitet på eksisterende studier.
En studie (Bone et al., 2019) finner også at kriseplan sannsynligvis forebygger tvangsinnleggelser.
En norsk kvalitativ studie (psykologisk.no) viser at pasienter innen psykisk helsevern kan oppleve fordeler med en kriseplan etter utskrivelse. Studien deler pasientenes opplevelser inn i tre hovedkategorier: økt kontroll i eget liv, økt bevisstgjøring av eget ansvar og hjelpeapparatets ansvar.
En metaanalyse av Molyneux E. et al. (2019) antyder at kriseplanlegging gir en vesentlig reduksjon av risikoen for tvangsinnleggelser blant personer med psykoselidelse eller bipolar lidelse.
Referanser
Bone, J. K., McCloud, T., Scott, H. R., Machin, K., Markham, S., Persaud, K., . . . Lloyd-Evans, B. (2019). Psychosocial Interventions to Reduce Compulsory Psychiatric Admissions: A Rapid Evidence Synthesis. EClinicalMedicine, 10, 58-67.
Dahm, K. T., Steiro, A. K., Leiknes, K. A., Husum, T. L., Kirkehei, I., Dalsbø, T. K., & Brurberg, K. G. (2017). Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i psykisk helsevern for voksne: en systematisk oversikt Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/publ/2017/effekt-av-tiltak-for-a-redusere-tvangsbruk-i-psykisk-helsevern-for-voksne-e/
Engen, H., & Grav, S. (2018). "Ingen andre kan fly det helikopteret bortsett fra deg selv" : en kvalitativ studie av opplevelser med bruk av kriseplan. Scandinavian psychologist, 5(e4).
Molyneaux, E., Turner, A., Candy, B., Landau, S., Johnson, S. & Lloyd-Evans, B. (2019). Crisis-planning interventions for people with psychotic illness or bipolar disorder: systematic review and meta-analyses. BJPsych Open. 2019 Jul; 5(4)
Helsedirektoratet (2021). Det bør utarbeides en kriseplan for pasienter som er underlagt tvungent psykisk helsevern før de skrives ut fra døgnbehandling [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 14. desember 2021, lest 22. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/tvang-forebygging-av-tvang-i-psykisk-helsevern-for-voksne/tilnaerminger-i-pasientbehandlingen/det-bor-utarbeides-en-kriseplan-for-pasienter-som-er-underlagt-tvungent-psykisk-helsevern-for-de-skrives-ut-fra-dognbehandling