Evaluering av hver tvangsinnleggelse bør gjennomføres med deltakelse av pasient, eventuelt pårørende, fastlege og involverte personer fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Evalueringen bør fortrinnsvis gjennomføres som en integrert del av samarbeidsmøter i pakkeforløpene, samt i det avsluttende møte før utskrivning fra døgnbehandling. Hvis det har vært en kortvarig innleggelse, kan det gjøres i etterkant.
Evalueringen er et tilbud som pasienten kan avslå, men det skal gjøres en innsats for å formidle hensikten. Pasienten må gis anledning til å forberede seg til samtalen. Om pasienten selv ikke velger å delta, men gir sitt samtykke, anbefales at øvrige parter involvert i tvangsinnleggelsen likevel gjennomfører en evaluering.
Det bør etterstrebes systemlæring på tvers basert på evalueringer fra flere pasienter.
Formålet med evalueringen er å få kunnskap om hva pasientens oppfatning var, hva i prosessen som fungerte og hvor det er et forbedringspotensial. Åpenhet om ulike synspunkter er sentralt.
Pasienten kan samtykke til utveksling av informasjon, herunder til involvering og formidling av opplysninger til nærmeste pårørende. Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har nærmeste pårørende rett til å medvirke og til å samtykke til utveksling av informasjon, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 (lovdata.no) og helsepersonelloven § 22 (lovdata.no).
Deltakelse:
de mest sentrale aktørene ved innleggelsen
pasientens valg av deltakere respekteres
Innhold i evalueringen i tillegg til det som er spesifisert i pakkeforløpene om evaluering, avslutning og videre oppfølging:
Kunne andre tiltak hindret denne tvangsinnleggelsen?
Hva kan gjøres for å unngå framtidige tvangsinnleggelser?
Er det noe spesielt man bør ta hensyn til hvis det blir behov for en ny tvangsinnleggelse?
Opplevde pasienten at tvangsinnleggelsen har skadevirkninger?
Spørreskjemaet om opplevelse av bruk av tvang i helsetjenesten (Experienced Coercion Scale (ECS)) kan være et nyttig hjelpemiddel.
Pasientens, og eventuelt nærmeste pårørendes, syn inngår i vurderingen som henvisende og mottakende instans foretar ved eventuell senere vurdering av tvangsinnleggelse.
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har gjennomført en undersøkelse om pasienters, pårørendes og ansattes erfaringer med tvang innen psykisk helsevern (Rapport 2021:2).
I rapporten oppsummeres undersøkelsen slik: "Undersøkelsen gir et inntrykk av en tjeneste som har gjort seg avhengig av bruk av tvang for å fungere innen dagens rammevilkår. Samtidig har denne tvangen til dels svært alvorlige konsekvenser for mange pasienter, og kan noen ganger også være i strid med grunnleggende menneskerettigheter. Det er sannsynlig at bruken av tvang kan reduseres betraktelig. Det er også sannsynlig at bruken av den mest skadelige tvangen kan reduseres eller fjernes, selv i de tilfellene det er nødvendig å bruke noe tvang. Dette krever imidlertid at tjenestene, både kommunene og spesialisthelsetjenesten, får tilstrekkelige rammebetingelser til å arbeide på andre måter, og å utvikle en tjeneste som ikke er avhengig av tvang for å fungere, på den måten dagens tjenester er."
Referanser
Helsedirektoratet. (29. oktober 2018). Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten: veileder til lov og forskrift. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 28. oktober 2020, fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/ledelse-og-kvalitetsforbedring-i-helse-og-omsorgstjenesten
Helsedirektoratet. (29. september 2020). Psykiske lidelser – voksne: pakkeforløp. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 29. oktober 2020, fra https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/psykiske-lidelser-voksne
Helsedirektoratet. (29. september 2020). Psykoselidelser, inkludert mistanke om psykoseutvikling – barn, unge og voksne: pakkeforløp. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 29. oktober 2020, fra https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/psykoselidelser-inkludert-mistanke-om-psykoseutvikling-barn-unge-og-voksne
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse (2021). Bruk av tvang innen psykisk helsevern – erfaringer fra pasienter, pårørende og ansatte(Erfaringskompetanse.no 2021:2). Skien: Erfaringskompetanse. Hentet fra https://erfaringskompetanse.no/nettbutikken/tvangsrapporten-2021/
Helsedirektoratet (2021). Evaluering av hver tvangsinnleggelse bør gjennomføres med deltakelse av pasient, eventuelt pårørende, fastlege og involverte personer fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 14. desember 2021, lest 21. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/tvang-forebygging-av-tvang-i-psykisk-helsevern-for-voksne/evaluering-av-tvangsinnleggelser/evaluering-av-hver-tvangsinnleggelse-bor-gjennomfores-med-deltakelse-av-pasient-eventuelt-parorende-fastlege-og-involverte-personer-fra-den-kommunale-helse-og-omsorgstjenesten-og-spesialisthelsetjenesten