Det bør etableres rutiner som sikrer pasienten rett kompetanse til rett tid ved forverret somatisk tilstand eller mistanke om forverring. En forutsetning er at ansatte kjenner til hvem som skal tilkalles dersom en slik situasjon oppstår.
Virksomheter bør sikre at kvalifisert hjelp raskt kan tilkalles ved forverret tilstand
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Rask respons, rett kompetanse og tverrfaglig tilnærming er sentrale faktorer for å begrense utfallet av sykdomsforverringen og hindre død.
Tilkallingsrutinene må defineres og tilpasses den enkelte virksomhet ut i fra følgende punkter:
- kriterier for når kvalifisert hjelp/utrykningsteam skal kontaktes
- responstid for utrykning
- dersom responsteam etableres, vurdere sammensetning og kompetanse i teamet
I sykehus
Flere sykehus har gode erfaringer med etablering av tverrfaglige utrykningsteam som er sammensatt av både lege og sykepleier med intensivfaglig og livreddende kompetanse og erfaring. De er ofte tilgjengelig hele døgnet, alle ukedager, hele året. Team ledet av leger fra intensivavdeling kalles ofte Medical Emergency Team. Team ledet av sykepleier fra intensiv går ofte under navnet Rapid Response Team. I Norge har begrepene blant annet blitt oversatt til Mobilt Intensiv Team (MIT), Mobilt Akutt Team (MAT) og Mobil Intensiv Gruppe (MIG).
Det er viktig med tett samarbeid mellom teamet og personalet på den enheten pasienten er. Tilkalling av utrykningsteam erstatter ikke oppfølging fra postansvarlig/pasientansvarlig lege, men fungerer som et supplement. Teamet erstatter heller ikke hjertestansteamet, men kan bidra til å forebygge forverring som kan ende med hjertestans. Erfaring viser at bruk av MIG/MIT-team bidrar til læring og refleksjon i praksis.
Både lege og sykepleier kan tilkalle utrykningsteamet i henhold til gjeldende varslingskriterier.
Eksempel på prosedyre fra Sykehuset Østfold (pdf).
I kommunal helse- og omsorgstjeneste
Det er få erfaringer med team-basert utrykningstjeneste i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Organiseringen bør tilpasses kommunens størrelse, kompetanse, organisering og geografiske utfordringer.
Helsepersonell som inngår i det lokale system for rask respons bør også ha høyere faglig observasjonskompetanse enn den som trenger hjelp.
Medisinskfaglige ressurser i et system for rask respons i kommunehelsetjenesten kan være:
- Ansvarlig sykepleier på vakt
- Avansert klinisk sykepleier
- Sykehjemslege
- Bakvakt/medisinsk ansvarlig lege
- Fastlege/primærhelseteam
- Legevakt (direktenummer for helsepersonell)
- Legevaktsbil
- 113
Eksempel: Legevaktbilen fra Nedre Romerike legevakt
Legevaktbilen er i drift 7 dager i uken kl. 8:30 – 22:30. Bemanning på bilen består av fast ansatte leger og sykepleiere som rullerer fra legevaktstasjon. Disse har spisskompetanse innenfor akuttmedisin, volds- og overgrepshåndtering, masseskadetriage, organisering på skadested, prøvetaking og analyse.
Suksessfaktorer for vellykket drift og forventet effekt av legevaktsbilen:
- tilstrekkelig observasjonskompetanse hos de ansatte ute i hele helse og omsorgstjenesten,
- samtrening med spesialisthelsetjenesten i kompetanseutviklingen,
- elektronisk samhandling,
- tilstrekkelig utstyr for diagnostikk og behandling og
- tilgang på fast erfarent personell
Formålet med dette rådet er å sikre at pasienten får rett kompetanse til rett tid.
Sykepleiere opplever at utrykningsteam bidrar til trygghet, sikkerhet, mindre angst, bedre fordeling av oppgaver og kunnskap om algoritmer og prosedyrer.
Teamene som har simulert sammen opplever felles situasjonsforståelse og opplever bedre kommunikasjon.
Etter innføring av Rapid Response Team til både barn og voksne og In-situ simuleringer i teamene vises det til reduksjon av sykehusmortalitet.
For flere virksomheter vil dette tiltaket innebære å opprette et nytt tilbud. Det krever samarbeid på tvers av profesjoner og avdelinger. Forankring i både ledelse og de ulike fagmiljøene er en forutsetning for å gjennomføre dette tiltaket.
Referanser
- Durkin SE. (2006) Implementing a Rapid Response Team. In-hospital intervention before a critical event occurs can save lives. AJN 2006, Vol. 106, No. 10
- McNeill G, Bryden D. (2013). Do either early warning systems or emergency response teams improve hospital patients survival? A systematic review. Resucitation 2013 Dec; 84 (12); 1652.67. doi: 101016/j.resucitation. 2013.08.006, Epub 2013 Aug 17.
- NICE. National Institute for Health and Clinical Excellence (NHS). Acutely ill patients in hospital. Implementation Advice. Nice clinical guidelines 50, 2007.
- Callaghan A, Kinsman L, Cooper S, Radomski N. (2016). The factors that influence junior doctors' capacity to recognise, respond and manage patient deterioration in an acute ward setting: An integrative review. Aust Crit Care 2016 doi: 10.1016/j.aucc.2016.09.004
- McNeill et.al. (2013). Do either early warning systems or emergency response teams improve hospital patient survival? A systematic review. Resuscitation 84 (2013) 1653-1667.
- https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/forverret-tilstand-av-pasient-pa-sengepost-etablering-og-drift-av-et-system-for-tidlig-oppdagelse-og-systematisk-oppfolging
- National Institute for Health and Clinical Excellence, Short Clinical Guidelines Technical Team. Acutely ill patients in hospital: recognition of and response to acute illness in adults in hospital. London: NICE; 2006. (NICE guideline CG50). [cited 17 Apr 2014]. Available from https://www.nice.org.uk/guidance/cg50
- Webbe-JanekH et al. (2014). System-based interprofessional simulation-based training program increases awareness and use of rapid response teams. The joint commission journal on quality and patient safety 2014.
- TheilenU et al. (2017). Regular in-situ simulation training of paediatric Medical Emergency Team leads to sustained improvements in hospital response to deteriorating patients, improved outcomes in intensive care and financial savings. Resuscitation 2017
- Olsen S. L., Søreide E, Hillman K, Hansen B.S. (2019). Succeeding with rapid response systems a never-ending process: A systematic review of how health-care professionals perceive facilitators and barriers within the limbs of the RRS. RESUSCITATION 144 (2019) 75_90
- Kronick SL, Kurz MC, Lin S, et al. (2015). Part 4: systems of care and continuous quality Improvement: 2015 American Heart Association guidelines update for cardiopulmonary resuscitation and emergency cardiovascular care. Circulation 2015;132:S397413.
- Thongprayoon C, Gajic O, Jensen J, Herasevich V, Pickering BW. (2016). Delayed rapid response team activation is associated with increased hospital mortality, morbidity, and length of stay in a tertiary care institution. Crit Care Med 2016;44:54 _63.
- Sankey CB, McAvay G, Siner JM, Barsky CL, Chaudhry SI. (2016). “Deterioration to door time”: an exploratory analysis of delays in escalation of care for hospitalized patients. J Gen Intern Med 2016;31:895 _900.
Siste faglige endring: 30. april 2020 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2020). Virksomheter bør sikre at kvalifisert hjelp raskt kan tilkalles ved forverret tilstand [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 30. april 2020, lest 13. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/tidlig-oppdagelse-og-rask-respons-ved-forverret-somatisk-tilstand/rutiner-for-rask-respons-ved-forverret-tilstand/virksomheter-bor-sikre-at-kvalifisert-hjelp-raskt-kan-tilkalles-ved-forverret-tilstand
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no