Virksomheten bør etablere rutiner for varsling og respons ved tegn på forverret tilstand
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Rutinene bør beskrive hvordan helsepersonell skal respondere ved tegn på forverret somatisk tilstand, hva som er rett behandlingsnivå og praksis for overføring mellom disse. Rutinene bør baseres på en konsensus i virksomheten, og må være kjent og etterleves av de ansatte.
Responsen innebærer adekvate tiltak basert på nye kliniske observasjoner og målinger av vitale parametere (A-B-C-D-E-F). Virksomheten kan benytte validerte scoringsverktøy som for eksempel NEWS2. Responsen skal sikre at pasienter får rett behandling på rett sted til rett tid.
Hvilke tiltak og klinisk respons som skal iverksettes ved forverret tilstand og de ulike Early Warning Score (EWS) må avspeile gjeldende rutiner i den enkelte virksomhet. Ved behov må spesifikk respons for enkelte pasientgrupper eller den enkelte pasient presiseres nærmere i virksomhetens rutiner eller pasientens journal.
Det er viktig at beskrivelsen av responsen i for eksempel et NEWS2-skjema er i tråd med virksomhetens ansvarslinjer og rutiner, slik at helsepersonell ikke er i tvil om hva de skal gjøre.
Rutinene beskriver hvem som skal kontaktes, når og hvordan.
Eksempel på standardisert klinisk respons der det presiseres at responskolonnen kan tilpasses hver enkelt virksomhet i samarbeid med medisinsk ansvarlig:
Figur 2: Tiltak etter NEWS-skår, respons og alvorlighet
Behandlingsbegrensing og etiske aspekter som får konsekvenser for valg av tiltak må avklares individuelt og dokumenteres. Beslutningsgrunnlag og handlingsalternativer synliggjøres i rutiner og retningslinjer i den enkelte virksomhet.
Rutinene for respons sikrer at hver enkelt pasient får vurdering og behandling i tråd med virksomhetens rutiner.
Det innebærer å ha oversikt over områder med risiko for svikt og planlegge hvordan risiko kan minimeres.
Referanser
Durkin SE. (2006). Implementing a Rapid Response Team. In-hospital intervention before a critical event occurs can save lives. AJN 2006, Vol. 106, No. 10
McNeill G, Bryden D. (2013). Do either early warning systems or emergency response teams improve hospital patients survival? A systematic review. Resucitation 2013 Dec; 84 (12); 1652.67. doi: 101016/j.resucitation. 2013.08.006, Epub 2013 Aug 17.
Hogan H, Healey F, Neale G, et al. (2012). Preventable deaths due to problems in care in English acute hospitals: a retrospective case record review study. BMJ Quality & Safety 2012;21:737-745.
Smith GB, Prytherch DR, Meredith P, Schmidt PE, Featherstone PI. (2013). The ability of the National Early Warning Score (NEWS) to discriminate patients at risk of early cardiac arrest, unanticipated intensive care unit admission, and death. Resuscitation 2013;84:465–70. https://doi.org/10.1016/j.resuscitation.2012.12.016
Helsedirektoratet (2020). Virksomheten bør etablere rutiner for varsling og respons ved tegn på forverret tilstand [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 30. april 2020, lest 13. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/tidlig-oppdagelse-og-rask-respons-ved-forverret-somatisk-tilstand/rutiner-for-rask-respons-ved-forverret-tilstand/virksomheten-bor-etablere-rutiner-for-varsling-og-respons-ved-tegn-pa-forverret-tilstand
