1. Fra tiltakspakke til nasjonale faglige råd

Fra tiltakspakke til nasjonale faglige råd

Den tidligere tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» er nå videreført som nasjonale faglige råd fra Helsedirektoratet. Dette innebærer i hovedsak at kunnskapsgrunnlaget er oppdatert og lagt inn i sju kapitler og ni råd, med praktisk informasjon om hvordan rådene kan følges, reelle og praktiske eksempler, ulike verktøy og begrunnelse.

Formålet med rådene er å bidra til tidlig gjenkjennelse av en forverret somatisk tilstand og iverksette adekvate tiltak som sikrer en god og forsvarlig pasientbehandling. De faglige rådene bygger på et internasjonalt system, Rapid Respons System, hvor de viktigste elementene er: 

• utdanning og opplæring som sikrer rett kompetanse hos helsepersonell
• monitorering av pasientenes vitale funksjoner 
• gjenkjenning av forverret tilstand og adekvat respons 
• rutiner som sikrer tydelig kommunikasjon og rask hjelp ved mistanke om en forverret tilstand 

De faglige rådene har best effekt dersom alle rådene implementeres og ses i sammenheng.

Bakgrunn

En tredjedel av unødige dødsfall er relatert til følgende årsaker, dels i kombinasjon;

• manglende eller for sen oppdagelse av forverret somatisk tilstand
• mangelfull observasjon av pasienten
• svikt og/eller misforståelser i kommunikasjon mellom helsepersonell 

Timene før en hjertestans kan det observeres endringer i pasientens vitale funksjoner som respirasjonsfrekvens, puls og blodtrykk. Det er derfor avgjørende å identifisere ulike somatiske forverringstilstander og iverksette rask respons så tidlig som mulig. Dette for å redusere alvorlig sykdom, overføring til høyere behandlingsnivå, økt liggetid, intensivbehandling og død. 

Sykere pasienter, flere eldre og flere med sammensatte lidelser stiller store krav til helsepersonellets kompetanse, uavhengig av hvor i behandlingskjeden pasienten er. Kortere liggetid på sykehus, hyppigere overganger mellom ulike behandlingsnivå, oppgaveglidning og endret pasientflyt har ført til behov for økt kompetanse i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Overganger innad i virksomheter og mellom tjenestenivå er forbundet med risiko og utgjør en utfordring for pasientsikkerheten.

Lov om helsepersonell § 4 (lovdata.no) understreker at helsepersonell straks skal gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. God observasjons- og vurderingskompetanse hos helsepersonell og robuste systemer for rask respons ved forverring av somatisk tilstand er en forutsetning for å etterleve dette.

Sykehus som har implementert systemer for rask respons ved forverret tilstand har færre hjertestans og lavere mortalitet. Slike systemer har vært i bruk i Australia, USA og Storbritannia siden 90-tallet og i Norge siden 2008. 

Systemer for tidlig oppdagelse og rask respons er også implementert med stor nytte, i hjemmetjeneste, sykehjem og legevakter. Det er fortsatt ulik praksis og stor variasjon i hvordan pasienter med forverret tilstand fanges opp og håndteres.

Implementering av Rapid Respons System støttes av Institute of Healthcare Improvement, og er anbefalt i internasjonale retningslinjer som American Heart Association guidelines, National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE) og European Resuscitation Council guidelines for resuscitation. 

Målgrupper

Målgrupper for rådene er helsepersonell med pasientkontakt i kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjeneste, og ledere på alle nivå. 

Relevante virksomheter er:

• institusjons- og hjemmebaserte tjenester i kommunal helse og omsorgstjeneste
• tjenester til personer med utviklingshemming
• legevakt
• kommunal akutt døgnenhet
• somatiske og psykiatriske enheter i spesialisthelsetjeneste
• prehospital tjeneste
• rusomsorg og rehabilitering

I tillegg bør det faglige innholdet i  rådene inkluderes i helsefaglige utdanninger for å sikre at studenter har kompetanse og ferdigheter i de aktuelle verktøyene.

Rådene gjelder for helsetjenester til både barn og voksne pasienter hvis det ikke er spesifisert i det enkelte råd.

Referanser

1. Hogan H, Healey F, Neale G, et al. (2012). Preventable deaths due to problems in care in English acute hospitals: a retrospective case record review study. BMJ Quality & Safety 2012;21:737-745
2. Kellett, Sebat. (2017). Make vital signs great again – a call for action. Eur J Intern Med 2017;45:13–19
3. Smith (2010). Chain of prevention. Resuscitation 81:1209-1211
4. Olsen S. L., Søreide E, Hillman K, Hansen B.S. (2019). Succeeding with rapid response systems  a never-ending process: A systematic review of how health-care professionals perceive facilitators and barriers within the limbs of the RRS. RESUSCITATION 2019:144:75_90
5. Institute for Healthcare Improvement. The 5 Million Lives Campaign, 2006-2008 Boston, MA, Institute for Healthcare Improvement. http://www.ihi.org/Engage/Initiatives/Completed/5MillionLivesCampaign/Pages/default.aspx.
6. Kronick, Kurz & Lin et al. (2015). Part 4: systems of care and continuous quality Improvement https://www.ahajournals.org/doi/10.1161/CIR.0000000000000258
7. American Heart Association guidelines update for cardiopulmonary resuscitation and emergency cardiovascular care. Circulation 2015;132:S397 _413. 3. Centre for Clinical Practice at NICE (UK).
8. Acutely ill patients in hospital: recognition of and response to acute illness in adults in hospital. London: National Institute for Health and Clinical Excellence (UK); 2007 (Accessed 15 May 2019, at https://www.ncbi.nlm.nih.gov/ pubmed/21204323).
9. Soar, Nolan, & Bottiger. (2015). European Resuscitation Council guidelines for resuscitation 2015: Section 3. Adult advanced life support. Resuscitation 2015;95:100 _47.
10. Winters, Weaver & Pfoh et.al. (2013). Rapid-response systems as a patient safety strategy: a systematic review. Ann Intern Med 2013;158:417_25.
11. Winters & DeVita. (2011). Rapid response systems history and terminology. In: DeVita, Hillman & Bellomo 2011, Textbook of rapid response systems: concepts and implementation. New York: Springer; 2011. p. 3 _9.
12. Barwise, Thongprayoon & Gajic et.al. (2016). Delayed rapid response team activation is associated with increased hospital mortality, morbidity, and length of stay in a tertiary care institution. Crit Care Med 2016;44:54 _63.
13. Sankey, McAvay & Siner et.al. (2016). Deterioration to door time”: an exploratory analysis of delays in escalation of care for hospitalized patients. J Gen Intern Med 2016;31:895 _900.
14. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-10-28-1250