Virksomheten bør sikre at ansatte med pasientkontakt har kompetanse for å avdekke og følge opp pasienter med forverret somatisk tilstand
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Kompetanse til å avdekke pasienter med forverret somatisk tilstand innebærer tid til å observere, kunne gjenkjenne og vurdere tiltak for oppfølging av pasienten ved tidlige tegn til sykdomsforverring. Dette kan gjøres ved å:
standardisere opplæringen ved å benytte etablerte opplæringskonsept
samordne opplæringstiltakene innenfor det akuttmedisinske området
Observasjonskompetanse bør bygge på tiltak etter ABCDE-prinsippene:
A – Airway (luftveier)
B – Breathing (respirasjon)
C – Circulation (sirkulasjon)
D – Disability (bevissthetsnivå)
E – Environment/Exposure (omgivelser / kle av / kroppslig undersøkelse)
F - Further care (videre oppfølging/kortsiktige planer som innebærer bl.a. definere overvåkningsfrekvens, videre undersøkelser, behov for overflytning, dokumentasjon av plan i journal mm.)
Observasjons- og vurderingskompetanse inkluderer:
kliniske ferdigheter som for eksempel ABCDEF-undersøkelse og vurdering av blant annet respirasjonsfrekvens, måling av blodtrykk og vurdering av bevissthet.
ikke-tekniske ferdigheter som kunnskap om kommunikasjon, relasjonelle forhold i teamet og teamledelse.
Kompetansekrav og læringsmål innarbeides i kompetanse- og opplæringsplaner i virksomheten og i evt. utdanningsinstitusjonen.
Læringsmål tilpasses virksomhetens ansvarsområde, pasientgrupper og sammensetting av profesjoner. Opplæringen bør standardiseres, og det anbefales å benytte etablerte opplæringskonsept som regelmessig oppdateres i henhold til beste praksis.
Eksempler på etablerte og standardiserte opplæringskonsepter som flere helseforetak og virksomheter i kommunal sektor benytter er:
KlinObsKommune (utviklingssenter.no), en kompetansemodell som viser hvordan man kan øke klinisk observasjonskompetanse i kommunehelsetjenesten. Siden oppdateres med ressurser mai 2020.
Train the trainer (TTT) er en opplæringsmodell hvor lokale instruktører gis opplæring som gjør dem i stand til lære opp og trene andre. Målet er å lære opp instruktører som leder lokal kompetanseutvikling innenfor et definert tema. TTT modellen er en velegnet modell for denne type kompetanseheving.
Det mest effektive tiltaket for å oppdage forverring av pasienters somatiske tilstand er å sikre at ansatte har observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse, og at det er etablert rutiner for observasjon av pasienters vitale funksjoner. Dokumentasjon av vitale funksjoner er også viktig for å vite hva som er normaltilstand for den enkelte pasient.
Helsepersonellovens §4 (lovdata.no) setter krav om at alt helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Dette legger føringer for å tilstrebe tilstrekkelig observasjons- og vurderingskompetanse i alle deler av helsetjenesten.
I Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) er det krav om at leder skal ha oversikt over medarbeideres kompetanse og sørge for at det tilrettelegges for nødvendig opplæring. Det er derfor nødvendig at systemet og rådene for tidlig oppdagelse og rask respons har god forankring hos ledelsen og at det er etablert strukturer for opplæring som sikrer nødvendig kompetanse og etterlevelsen av rådene.
Studier påpeker at Rapid Response System (RRS) og Early Warning Score (EWS) bør etableres med et undervisningskonsept som definerer hvilken klinisk kompetanse som må være tilstede hos helsepersonell som skal benytte disse virkemidlene.
Callaghan A, Kinsman L, Cooper S, Radomski N. (2016). The factors that influence junior doctors' capacity to recognise, respond and manage patient deterioration in an acute ward setting: An integrative review. Aust Crit Care 2016 doi: 10.1016/j.aucc.2016.09.004
Olsen S. L., Søreide E, Hillman K, Hansen B.S. (2019). Succeeding with rapid response systems a never-ending process: A systematic review of how health-care professionals perceive facilitators and barriers within the limbs of the RRS. RESUSCITATION 144 (2019) 75_90
NICE. National Institute for Health and Clinical Excellence (NHS). Acutely ill patients in hospital. Implementation Advice. Nice clinical guidelines 50, 2007
Smith GB. (2010). Chain of prevention. Resuscitation 2010; 81:1209-1211
McNeill et.al. (2013). Do either early warning systems or emergency response teams improve hospital patient survival? A systematic review. Resuscitation 84 (2013) 1653-1667
Surveillance report 2016 – Acutely ill adults in hospital: recognising and responding to deterioration (2007) NICE guideline CG50
Hogan H, Healey F, Neale G, et al. (2012). Preventable deaths due to problems in care in English acute hospitals: a retrospective case record review study. BMJ Quality & Safety 2012;21:737-745
Helsedirektoratet (2020). Virksomheten bør sikre at ansatte med pasientkontakt har kompetanse for å avdekke og følge opp pasienter med forverret somatisk tilstand [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 30. april 2020, lest 23. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/tidlig-oppdagelse-og-rask-respons-ved-forverret-somatisk-tilstand/kompetanse/virksomheten-bor-sikre-at-ansatte-med-pasientkontakt-har-nodvendig-kompetanse-for-a-avdekke-og-folge-opp-pasienter-med-forverret-somatisk-tilstand