Virksomhetsleder bør sikre tilstrekkelig risikoforståelse og kompetanse i hensiktsmessig bruk av Sjekkliste for Trygg Kirurgi for medlemmene i kirurgiske team
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
teoretisk undervisning som inneholder kunnskap om teamarbeid og kommunikasjon
ferdighetstrening som inneholder øvelse på kommunikasjon
Simulering kan inngå, og inneholde teamtrening på stemmebruk, kommunikasjon og praktisk gjennomføring av sjekklisten.
Teoriundervisning
Opplæring i sjekklistebruk inkluderer teoretiske perspektiv på kompleksitet, risiko, barriereforståelse og risikostyring i kirurgiske forløp. Den teoretiske opplæringen kan bestå av flere elementer som forelesning, refleksjon og diskusjon. Benytt gjerne data fra kvalitets- og komplikasjonsregistre, avviksrapporter og lignende som gir innsikt til risikoforståelse og oversikt over risikoområder.
Eksempler på læringsmål for teoriundervisning:
Ha kunnskap og forståelse om hvordan sjekklisten fungerer som et risikoreduserende verktøy
Ha kunnskap og forståelse om hvorfor kommunikasjon og teamarbeid er viktig ved bruk av sjekklisten
Ha kunnskap om hvordan avviksrapporter kan benyttes som kilde i risikostyring- og forbedringsarbeid, ved gjennomføring og tilpasning av sjekklisten
Ha kunnskap om og kjennskap til ulike verktøy som kan brukes i risikostyring- og forbedringsarbeid, som 5-hvorfor, bow-tie analyse, hendelsesgjennomgang, mm.
Ferdighetstrening
I tillegg til at læringsmål knyttet til «hvorfor» og «hvordan» sjekklisten brukes er det også nyttig å knytte læringsmål til forståelse av, og trening på, ikke-tekniske ferdigheter, også kalt «Non Technical skills» (NTS) i realistiske pasientsituasjoner. Slike ikke-tekniske ferdigheter kan beskrives som kognitive og sosiale ferdigheter som komplementerer de tekniske ferdighetene og bidrar til sikker og effektiv utføring av oppgaver. Dette omfatter situasjonsforståelse, beslutningstaking, kommunikasjon, teamarbeid, ledelse og håndtering av trøtthet og stressmestring.
Eksempler på læringsmål for ferdighetstrening:
Deltakeren gjennomfører sjekklistens tre deler med hele teamets oppmerksomhet, ved ulike kliniske scenarier som øyeblikkelig hjelp situasjon, Covid 19 pasient, mm.
Deltakeren gjennomfører sjekklistens første del og bruker pårørende som ressursperson.
Simulering
Utarbeiding av simuleringsopplegg krever pedagogisk kompetanse. God metodisk tilnærming er grunnleggende for å utvikle simuleringsopplegg av høy kvalitet. InterRegSim (helse-stavanger.no) er et interregionalt kompetansenettverk med etablert nasjonalt samarbeid for simuleringsbasert læring i spesialisthelsetjenesten, der kunnskapsbaserte og kvalitetssikrede simuleringsbaserte læringsverktøy deles på digital plattform.
Eksempler på læringsmål for simulering knyttet til Sjekkliste for Trygg Kirurgi:
Teamets medlemmer bruker sjekklisten for å kommunisere at risikoelementer er kontrollert for risiko.
Teamets medlemmer etterspør bruk av sjekklisten dersom den delvis eller fullt utelates.
«The checklist manifesto» poengterer at implementering og rett bruk av sjekklisten er avhengig av at de som skal bruke listen må ha kjennskap til teori om risiko og kompleksitet som underbygger listens tre faser og sjekkpunkt (Gawande, 2010). Kunnskap om og ferdigheter i bruk av Sjekkliste for Trygg Kirurgi er derfor av betydning ved utprøving av funksjonalitet og for å sikre god etterlevelse av bruk (Kolbe et al., 2015). Dette gjelder også ved modifisering av sjekklistens innhold og/ eller funksjonalitet.
Simulering som læringsform har dokumentert effekt og brukes allerede i mange sammenhenger i spesialisthelsetjenesten i Norge. Simuleringstrening der en trener på egen rolle i kirurgiske team, gjennom deltakelse, observasjon og strukturert debrief i etterkant, bidrar til at teammedlemmene får øvd på de tekniske ferdighetene som ligger i rollen, og de ikke-tekniske ferdighetene som forbedrer samhandlingen (Bearman et al. 2019). Slike ferdigheter omfatter situasjonsforståelse, beslutningstaking, kommunikasjon, teamarbeid, ledelse og håndtering av trøtthet og stressmestring. Å trene på ikke-tekniske ferdigheter bidrar til økt forståelse for andres rolle og sikker og effektiv utføring av oppgaver (Flin et al., 2015). Simulering kan dermed bidra til bedre situasjonsforståelse og øke kvaliteten på de tjenestene vi gir gjennom bedre kommunikasjon, samhandling og teamarbeid (Dieckman et al.,2017).
Teamtrening på ikke-tekniske ferdigheter i kirurgiske team har i en rekke tilfeller vist positiv effekt etterlevelse av Sjekkliste for Trygg Kirurgi (Giles et al., 2017; Gillespie et al., 2016; Gillespie et al., 2018; Gillespie et al., 2019).
Ved bruk av ferdighetstrening og simulering er det behov for helsepersonell med pedagogisk kompetanse som fasiliterer opplæringen. Fasilitatorkompetansen skiller seg fra den tradisjonelle lærer-elev rollen gjennom å ha deltakerne i sentrum og la deltakerne selv reflektere og evaluere egen innsats og måloppnåelse. Det følger både av helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 8 (lovdata.no) og spesialisthelsetjenesteloven § 3-10 (lovdata.no) at virksomheter som yter helsetjenester skal sørge for at ansatte gis den opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er nødvendig for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig. I 2021 ble det etablert interregionalt samarbeid InterRegSim (helse-stavanger.no) for simulering på tvers av de regionale foretakene. Det ligger altså allerede kompetanse og kunnskap i alle helseforetakene som kan støtte klinikere med utvikling av simuleringsbaserte opplæringsplaner.
Bearman, M.,
Greenhill, J.,
& Nestel, D.
(2019).The power of simulation: a large-scale narrative analysis of learners' experiences.Med Educ,53(4), 369-379.
Dieckmann, P.,
Patterson, M.,
Lahlou, S.,
Mesman, J.,
Nystrom, P.,
& Krage, R.
(2017).Variation and adaptation: learning from success in patient safety-oriented simulation training.Adv Simul (Lond),2, 21.
Flin, R.,
& Maran, N.
(2015).Basic concepts for crew resource management and non-technical skills.Best Pract Res Clin Anaesthesiol,29(1), 27-39.
Giles, K.,
Munn, Z.,
Aromataris, E.,
Deakin, A.,
Schultz, T.,
Mandel, C.,
Maddern, G.,
Pearson, A.,
& Runciman, W.
(2017).Use of surgical safety checklists in Australian operating theatres: an observational study.ANZ J Surg,87(12), 971-975.
Gillespie, B. M.,
Harbeck, E.,
Lavin, J.,
Gardiner, T.,
Withers, T. K.,
& Marshall, A. P.
(2019).The impact of improved surgical safety checklist participation on OR efficiencies: A pretest-post test analysis.Journal of Perioperative Nursing,32(1), 9-18.
Gillespie, B. M.,
Harbeck, E. L.,
Lavin, J.,
Hamilton, K.,
Gardiner, T.,
Withers, T. K.,
& Marshall, A. P.
(2018).Evaluation of a patient safety programme on Surgical Safety Checklist Compliance: a prospective longitudinal study.BMJ Open Qual,7(3), e000362.
Gillespie, B. M.,
Withers, T. K.,
Lavin, J.,
Gardiner, T.,
& Marshall, A. P.
(2016).Factors that drive team participation in surgical safety checks: a prospective study.Patient Safety in Surgery,10, 1-9.
Kolbe, M.,
Grande, B.,
& Spahn, D. R.
(2015).Briefing and debriefing during simulation-based training and beyond: Content, structure, attitude and setting.Best Pract Res Clin Anaesthesiol,29(1), 87-96.
Helsedirektoratet (2024). Virksomhetsleder bør sikre tilstrekkelig risikoforståelse og kompetanse i hensiktsmessig bruk av Sjekkliste for Trygg Kirurgi for medlemmene i kirurgiske team [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 17. juli 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/sjekkliste-for-trygg-kirurgi/rad-for-bruk-av-sjekklisten/virksomhetsleder-bor-sikre-tilstrekkelig-risikoforstaelse-og-kompetanse-i-hensiktsmessig-bruk-av-sjekkliste-for-trygg-kirurgi-for-medlemmene-i-kirurgiske-team