Pasienter, og i visse tilfeller pårørende, har rett til å medvirke ved alle beslutninger om egen helse, og helsetjenesten må legge til rette for dette. Dette gjelder også for pasientsikkerhetstiltak, som beskrevet i rapporten Briefing Paper on Patient Safety with a focus on the role of patients and families (eu-patient.eu), publisert av European Patients` Forum. Deler av sjekkliste for trygg kirurgi gjennomføres når pasienten er våken og kan medvirke. Det er derfor vesentlig at pasienten på forhånd er informert om at dette er en sikkerhetsprosedyre.
Et eksempel på pasient- og brukermedvirkning for å redusere risiko og styrke pasientsikkerheten er bekreftelse av identitet, selv om det er helsepersonellet sitt ansvar å sikre at identitetsforveksling ikke skjer (Gillespie et al. 2016). Noen pasienter kan oppleve at gjentatte bekreftelser på identitet er utrykk for dårlig kommunikasjon blant helsepersonell. Selv om det er informert om dette i pasientinformasjonen gitt i forkant av innleggelse, kan det være nødvendig å forklare at dette gjøres som en ekstra forsikring for å unngå forvekslinger. Tilsvarende, når helsepersonell for eksempel spør pasienten om hvilken side av kroppen som skal opereres, er hensikten at det er en ekstrakontroll for å være helt sikker på at ting blir gjort riktig, og ikke å etterlate inntrykket av at pasienten har ansvaret for dette selv.
Helsepersonell er i helsepersonelloven § 10 pålagt å informere pasientene etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-2 til 3-4 (lovdata.no). Ettersom disse bestemmelsene gjelder for all pasient- og brukerinvolvering i helsetjenesten, er de også av betydning for gjennomføring av sjekkliste for trygg kirurgi. Helsedirektoratets rundskriv til pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer, kommer med konkrete anbefalinger om pasientmedvirkning i praksis.
Flere studier beskriver at involvering av foreldre i gjennomgangen av sjekklisten når barn skal opereres, er verdsatt av både foreldre selv, sykepleiere og leger. Det styrker pasientsikkerheten uten å komplisere sjekklistegjennomgangen eller øke tidsbruken (Corbally et al., 2014, Bartz-Kurycki et al., 2018).
Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene, som gir hjelp til å vurdere behovet for tolk og hvordan man bestiller kvalifisert tolk når det er nødvendig.
Legeforeningens resolusjon om sosial ulikhet i helse (legeforeningen.no) omtaler betydningen av at helsepersonell videreformidler til hverandre hvilke kommunikasjonshensyn som må tas i møte med pasienten. Eksempler på dette er hvilke språk pasienten behersker, behov for tolk, nedsatt hørsel, forutsetninger for å forstå informasjon og liknende.