Skolen er et sted der barn og unge tilbringer mange timer i hverdagen. Læreren er et fast kontaktpunkt og en sentral aktør for å fremme barn og unges psykiske helse og trivsel, og til å fange opp elever med vanskelig livssituasjon, endret adferd eller debuterende psykiske helseproblemer. Dette omfatter også selvskading og selvmordsatferd.
Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en egen side som omhandler forebygging av selvskading og selvmord på sine nettsider. Der anbefaler de at skolene jobber tverrfaglig sammen med andre fagfelt og sektorer om disse temaene, og viser til ressurser skolen kan bruke i det forebyggende arbeidet og i beredskapsarbeidet.
For at utsatte barn og unge skal få den hjelpen de trenger, må utfordringer og hjelpebehov avdekkes på et så tidlig tidspunkt som mulig. Helsepersonell ved helsestasjon og skolehelsetjenesten og lærerne i skolen må ha tilstrekkelig kunnskap om hvor de skal henvende seg for å melde fra, og/eller få hjelp til å følge opp barn/ungdom som utsetter seg selv for selvskading eller viser selvmordsatferd.
Sikre et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring
Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Ansvaret innebærer at skolen må sikre et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring, og som forebygger sykdom, lidelse og problemer.
Barn og unges opplevelse av mestring, tilhørighet og læring styrker selvtilliten og den psykiske helsen. Skolen skal bidra til at elevene utvikler kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.
Samarbeid mellom skole, helsestasjon og skolehelsetjeneste og hjem for å gi barn og unge hjelp i rett tid
Foreldrene/foresatte er barnets viktigste ressurser og omsorgspersoner, og de nærmeste til å hjelpe når barnet eller ungdommen sliter. Samarbeid med foreldre/foresatte om barnets beste er derfor helt grunnleggende og avgjørende.
Mange elever oppsøker skolehelsetjenesten på grunn av ulike utfordringer og problemer. Aktivt samarbeid mellom hjem og skole er av stor betydning for arbeidet med å fremme god psykisk helse hos eleven (28) og for å bidra til å gi barn og unge rett hjelp til rett tid.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en arena for oppfølging både på individ og samfunnsnivå. Tjenestenes innretning gir store muligheter for å kunne fremme, forebygge og oppdage barn og ungdom med psykiske vansker og lidelser, selvskading og/ eller selvmordstanker, som har behov for hjelp. Regelmessige møter med elevene, undervisning i klasser og grupper og individuelle konsultasjoner ved 1. og 8. trinn eller drop-in, gir tjenesten er mulighet til å oppdage selvskading og de som har selvmordstanker. Undersøkelser som for eksempel vaksinering gir mulighet til å oppdage selvskading på huden.
Det er sentralt for helsestasjons- og skolehelsetjenesten å ha et systematisk samarbeid med skolen for å bidra til å sikre koordinerte tiltak som fremmer et god psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever.
I samarbeid med foreldre kan skole, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, etablere kontakt med andre tjenester i kommunen som kan bistå i oppfølging av eleven. God samhandling med de øvrige kommunale tjenestene, spesialisthelsetjenesten og andre aktuelle aktører vil kunne bidra til at barn og ungdom sikres et helhetlig tilbud (8).
Gjennom dette kan eleven få tidlig hjelp i forhold til eksempelvis mobbing, psykiske problemer og familieproblemer, og det kan iverksettes rask oppfølging for å hindre at problemene vedvarer eller eskalerer (8).
Psykisk helse som tema i skolehverdagen
Psykisk helse er et tema som kan løftes inn tematisk i skolehverdagen på ulike måter. Det kan blant annet gjøres ved at barn/ unge får informasjon om hvem de kan henvende seg til om de har det vanskelig, for eksempel kontaktlærer og/eller helsesøster. Det å jobbe systematisk og innlemme psykisk helse som en del av skolehverdagen og i undervisningen, kan bidra til å gi elevene ferdigheter i å mestre utfordringer knyttet til identitet, selvbilde og samhandling med andre, samt sette fokus på viktigheten av egen psykisk helse.
Det er avgjørende at skolene jobber systematisk og har en aktiv rolle for å hjelpe elever med psykiske vansker. Det innebærer blant annet å:
- bygge trygge og inkluderende fellesskap rundt barna
- tilpasse lek og læringsaktiviteter til barnets forutsetninger og behov
- ha et internt system for å drøfte og finne løsninger på utfordringer i fellesskap
- følge opp for å vurdere om løsningene virker og eventuelt gjennomføre forbedringer
Ledelsen har her et spesielt ansvar for å følge opp barn som har det vanskelig og involvere barn og de foresatte, og gjennom medvirkning belyse utfordringene og finne gode løsninger og gjennomføre disse (29).
Helsedirektoratet har på sine nettsider «Psykisk helse i skolen», lagt ut råd, anbefalinger og verktøy for å bekjempe mobbing og legge til rette for et godt psykososialt læringsmiljø på skolen.
Viktig å lære barn og unge om psykisk helse
Formålet med forebyggende skolebaserte programmer er å lære barn og unge om psykisk helse, til å snakke om følelsesmessige, sosiale og familiære problemer og få gode holdninger til å søke og ta i mot hjelp når det er nødvendig. Det er også et mål at de skal få økte ferdigheter i å mestre og regulere følelser, samt benytte ferdighetene til å løse følelsesmessige problemer.
Programmer som har vist seg å forebygge selvmordsatferd, består av undervisning omkring psykisk helse og mestring generelt, ikke selvmordsatferd spesielt. Særlig universelle programmer rettet mot all skoleungdom har vist seg å oppnå gode resultater.
Økt fokus på psykisk helse i skolen kan også øke sannsynligheten for at flere ungdom vil bli motivert til å søke råd og hjelp lokalt.
Temaet «Folkehelse og livsmestring» skal være et gjennomgående tema til vurdering i det pågående arbeidet med fornying av fag og ny generell del av læreplan i grunnskolen. Temaet folkehelse og livsmestring kan bidra til at elevene utvikler kompetanse som fremmer elevenes psykiske og fysiske helse og gir dem mulighet til å ta ansvarlige livsvalg, oppleve god livskvalitet og håndtere ulike utfordringer i livet.
Mobbing i skolen
Om lag 50 000 barn og unge i grunnskole og videregående skole utsettes for mobbing regelmessig (30).
Det å bli utsatt for mobbing er en stor psykososial belastning, og utgjør en betydelig risiko for til dels alvorlige psykiske helseproblemer som angst og depresjon, symptomer på posttraumatisk stress, selvskading, selvmordstanker og selvmordsforsøk. Det å redusere og stoppe mobbing er et sentralt mål, og kommunenes ulike aktører har en viktig rolle her.
Faktorer som kan redusere risikoen for negative konsekvenser av mobbing, er blant annet gode familierelasjoner og sosial støtte fra jevnaldrende. Et godt klasse- og skolemiljø og gode relasjoner til skolens personale er også viktig for å minske konsekvensene av mobbing. Det må også legges til rette for et godt samarbeid mellom skole og hjem (31). Se også Utdanningsdirektoratets side Nullmobbing.no.
Det er skolens ansvar etter § 9a i opplæringslova å sørge for at eleven har et godt og trygt skolemiljø. Skolen har en viktig rolle i oppfølgingen av elever som har vært utsatt for mobbing. I oppfølgingsarbeidet er det viktig å ta eleven på alvor. Det er ikke nok at mobbing opphører, dersom eleven fortsatt sliter med ettervirkninger.
Skolen må formidle kontakt med helse- og omsorgstjenestene for dem som trenger mer hjelp enn det skolen kan tilby, og det er behov for en tydelig ansvarsfordeling mellom relevante aktører i oppfølgingsarbeidet (32). Helsetjenesten har ansvar for oppfølging av elever som blir utsatt for mobbing. Det finnes kompetansemiljøer som har kunnskap om mobbing og senskader på grunn av mobbing. Dette er for eksempel (RKBU/ RBUP, RVTS ogLæringsmiljøsenteret).
Dersom elevene mener de ikke får ivaretatt sine rettigheter, kan de selv, eller foreldrene, be skolen rette opp mulig brudd på loven.