Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Overføring fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten
Lege i spesialisthelsetjenesten skal fastsette plan for overgang til primærhelsetjenesten som sikrer at legemiddelbehandlingen ivaretas på en forsvarlig måte etter overgang. Dette bør gjøres i samarbeid med fastlege og eventuelt tverrfaglig team tilknyttet barnet / den unge og andre aktuelle samarbeidspartnere i primærhelsetjenesten.
Plan for behandling med psykofarmaka og hvem som skal ha ansvar for oppfølging av denne bør integreres i barnets / den unges helhetlige behandlingsplan jamfør råd om dette.
Virksomhetsleder bør sørge for rutine som sikrer trygg overgang til primærhelsetjenesten.
Overføring fra psykisk helsevern for barn og unge til psykisk helsevern for voksne
Lege i psykisk helsevern for barn og unge skal fastsette plan for overgang fra psykisk helsevern for barn og unge til psykisk helsevern for voksne som sikrer at legemiddelbehandlingen ivaretas på en forsvarlig måte etter overgang. Dette bør gjøres i samarbeid med eventuelt tverrfaglig team tilknyttet den unge.
Plan for behandling med psykofarmaka og hvem som skal ha ansvar for oppfølging av denne bør integreres i barnets / den unges helhetlige behandlingsplan jamfør råd om dette.
Det bør tilrettelegges for et overføringsmøte ved overgang hvor pasient, foreldre og andre aktuelle samarbeidspartnere i primærhelsetjenesten bør delta etter samtykke fra den unge.
Virksomhetsleder bør sørge for rutine som sikrer trygg overgang til psykisk helsevern for voksne.
Involver aktuelle samarbeidspartnere, for eksempel ansatte i skole/skolehelsetjeneste, helsestasjon og barnehage, tidlig i planlegging av overgang til annen tjeneste.
Tydeliggjøring av fastlegens ansvar for oppfølging av legemiddelbehandlingen
beskrivelse av når og hvordan fastlege skal evaluere behandlingen med psykofarmaka, inkludert kriterier for justering/seponering. Sikre felles forståelse av oppfølging via dialog
kontaktpunkt og rammer for faglig veiledning i spesialisthelsetjenesten
når og i hvilke tilfeller rehenvisning til spesialisthelsetjenesten er nødvendig
Overføring fra psykisk helsevern for barn og unge til psykisk helsevern for voksne
Følg noen sentrale punkter for en vellykket overgang:
Inkluder psykofarmakabehandling i individuell overgangsplan, i samarbeid med ungdommen og eventuelt familien. Involver kommunehelsetjenesten der det er aktuelt. Informer fastlege om videre plan
Utpek kontaktpersoner som er ansvarlige for overgangsplanen og oppfølging hos både psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for voksne, som har god kunnskap om unges utvikling og særlige behov
En rekke psykiske lidelser som debuterer i barne- og ungdomsalder, vedvarer i voksen alder (FHI, 2022). Overgangen fra psykisk helsevern for barn og unge til psykisk helsevern for voksne kan være en utfordring for både ungdom og familie. God planlegging og tilrettelegging av overgangen kan gi økt pasienttilfredshet, bedre etterlevelse og bedre sykdomsforståelse. (Nasjonalt pasientforlø for psykiske lidelser – voksne)
"Flere kommuner melder at de ikke alltid har kompetanse eller kapasitet til å gi en god oppfølging til barn og unge med langvarige og sammensatte utfordringer. Det betyr ikke at barn og unge med langvarige og sammensatte behov må være innskrevet i BUP over lang tid, men spesialisthelsetjenesten bør være tilgjengelig både med veiledningskompetanse og systematisk oppfølging over tid. Eksempelvis bør barn og unge som får langtidsbehandling med legemidler for en ADHD-diagnose eller andre tilstander få tilbud om etterkontroll hos barne- og ungdomspsykiater. Tjenestene har ansvar for å implementere rutiner hvor begge nivåer har et samtidig oppfølgingsansvar. Voksne som møter disse barna og ungdommene må ha god forståelse for behovet for langsiktig oppfølging av barn og unge med langvarige og sammensatte behov."