Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Lege som starter behandling med psykofarmaka hos barn og unge skal ha ansvar for videre oppfølging av legemiddelbehandlingen, herunder evaluering av effekt, dosering og bivirkninger. Ansvaret gjelder frem til pasienten er overført til annen lege. Se råd om overføring til andre tjenestenivåer og helhetlig behandlingsforløp.
Behandlende lege skal
Evaluere behandling med psykofarmaka systematisk og med faste tidsintervaller
Involvere
barnet / den unge og foreldre
det eventuelle tverrfaglige teamet rundt pasienten
skole og andre samarbeidspartnere dersom aktuelt
Justere eller seponere behandling med psykofarmaka
ved manglende effekt
hvis nytte ikke lenger oppveier opplevde bivirkninger og mulig risiko
når det ikke lenger foreligger et medisinsk behov
Evaluer behandlingen oftere etter oppstart, i fase for utprøving og etter endring av dose. Intervall avhenger av type legemiddel og barnets / den unges kliniske situasjon
Evaluer behandlingen etter fastsatt plan etter oppnådd stabil effekt. Intervall for evaluering etter stabil effekt avhenger av type legemiddel og barnets / den unges kliniske situasjon
Bruk standardisert verktøy for å måle effekt av behandling når dette er mulig og hensiktsmessig, jamfør nasjonalt pasientforløp
Følg spesielle regler eller hensyn for legemidlets oppfølging der det forekommer, som eksempel overvåking av psykiske bivirkninger, blodtrykk, blodsukker, vekt, lipider og EKG
Identifiser behov for og utfør eventuelt legemiddelgjennomgang
Dokumenter hva som er mål for behandlingen og kartlegg opplevd effekt og bivirkninger i samarbeid med barnet / den unge og foreldre
ha dialog direkte med barnet / den unge og foreldre. Vurder om det også kan være hensiktsmessig med samtale med partene separat
still spørsmål som avdekker eventuell effekt og bivirkninger, som for eksempel om legemidlet påvirker matlyst, følelser, energi, opplevelse på skole og kontakt med venner og familie
Barn og unge er i stadig vekst, og er på mange måter forskjellige fra voksne. Av ulike grunner er det krevende å gjennomføre kliniske studier på legemidler hos barn og den vitenskapelige dokumentasjonen om psykofarmakas effekt og bivirkninger over kort og lengere tid varierer (Helsenorge.no). På grunn av dette er det av stor betydning å ha en tett oppfølging av legemiddelbehandling hos barn og unge.
"Flere kommuner melder at de ikke alltid har kompetanse eller kapasitet til å gi en god oppfølging til barn og unge med langvarige og sammensatte utfordringer. Det betyr ikke at barn og unge med langvarige og sammensatte behov må være innskrevet i BUP over lang tid, men spesialisthelsetjenesten bør være tilgjengelig både med veiledningskompetanse og systematisk oppfølging over tid. Eksempelvis bør barn og unge som får langtidsbehandling med legemidler for en ADHD-diagnose eller andre tilstander få tilbud om etterkontroll hos barne- og ungdomspsykiater. Tjenestene har ansvar for å implementere rutiner hvor begge nivåer har et samtidig oppfølgingsansvar. Voksne som møter disse barna og ungdommene må ha god forståelse for behovet for langsiktig oppfølging av barn og unge med langvarige og sammensatte behov."
I følge Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid kan man ved å systematisk innhente tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende sette deres opplevelse av hva som er virksom hjelp i sentrum. Kontinuerlig og umiddelbar tilbakemelding satt i system gir utgangspunkt for læring og endring, og sikrer stor grad av brukermedvirkning. Erfaringer tilsier at bruken av tilbakemeldingssystemer gir pasientene økt medvirkning i behandlingen.