Helsepersonell som møter pasienter med psykiske problemer/lidelser eller uklare skader, plager eller symptomer, bør også kartlegge om pasienten opplever vold.
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Vold mot eldre er underrapportert. Helsepersonell som møter pasienter med psykiske lidelser eller uklare skader, plager og symptomer bør også kartlegge om pasienten opplever vold.
Prosjektet TryggEst (bufdir.no) er et tiltak i Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021). Formålet er å utvikle en modell for bruk i kommunen til å forebygge, avdekke, håndtere og ivareta sårbare voksne som er i risiko for å bli utsatt for vold og overgrep, samtidig som de i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv.
Kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner skal sikre at kommunen har utarbeidet rutiner for hvordan helse- og omsorgspersonell skal utrede og håndtere vold i nære relasjoner.
De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTSene) kan bistå kommunene i utvikling og implementering av kommunale og interkommunale handlingsplaner. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) understøtter RVTSene i deres arbeid.
Å bli utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt kan medføre alvorlige og langvarige fysiske og psykiske plager.
Det kan være flere årsaker til at forhold knyttet til vold og overgrep ikke avdekkes. Det kan være avhengighetsforhold og/ eller manglende evne til å si ifra og at omgivelsene ikke fanger opp signaler, eller kanskje skam og skyld hos den som er rammet. Eldre personer kan utsettes for overgrep fra partner, voksne barn eller barnebarn og i institusjoner fra andre pasienter eller helsepersonell. Det er vanskelig for eldre foreldre å innrømme vold fra sine nærmeste. Det kan gjøre det enda vanskeligere å gi uttrykk for at de har en vanskelig livssituasjon.
Risikofaktorer kan være lite eller dårlig fungerende nettverk, rus, psykisk sykdom eller omsorgsbelastning hos nære personer, manglende kunnskap hos ansatte og fravær av rutiner og ledelseskultur for håndtering av overgrep mot eldre.
Personer med demenssykdomhar risiko både for å bli utsatt for vold av omsorgspersoner og andre, og for selv å bli utøvere av vold. De vil kunne ha problemer med å melde ifra om hva de utsettes for eller ha vansker for å bli trodd. Forsøk på å si ifra, skader, symptomer og tegn kan lett overses av helse- og omsorgspersonell fordi dette tilskrives sykdommen, at det må være sammenblanding av tidligere hendelser eller at skadene (blåmerker, brudd etc.) skyldes generelle aldersforandringer og ikke vold.
Helsedirektoratet (2019). Helsepersonell som møter pasienter med psykiske problemer/lidelser eller uklare skader, plager eller symptomer, bør også kartlegge om pasienten opplever vold. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 02. mai 2019, lest 24. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/psykiske-lidelser-hos-eldre/vold-mot-eldre/helsepersonell-som-moter-pasienter-med-psykiske-problemer-lidelser-eller-uklare-skader-plager-eller-symptomer-bor-ogsa-kartlegge-om-pasienten-opplever-vold