Nyoppstått psykose hos en eldre pasient bør lede til utredning for å avdekke underliggende årsak for å iverksette adekvat behandling, da psykose i denne aldersgruppen ofte er symptom på underliggende effekt av somatisk sykdom, kognitiv svikt eller legemidler.
Nyoppstått psykose hos en eldre pasient bør lede til utredning for å avdekke en mulig underliggende årsak
I utredningen inngår
- grundig sykehistorie med vekt på detaljert beskrivelse av symptomene, innhold i vrangforestillinger og hallusinasjoner, funksjonsnivå, og hvordan utviklingen har vært over tid.
- klinisk somatisk undersøkelse med orienterende blodprøver og nevrologisk, psykiatrisk og kognitiv status.
- gjennomgang av pasientens legemidler, med spesielt fokus på nystartet legemiddelbehandling eller der det er gjort doseendringer. Typisk eksempel er bruk av tradisjonelle høydose-antipsykotika ved smerter eller søvnplager.
- Bildediagnostiske undersøkelser, f.eks. CT eller MR av hodet eller EEG.
Kartleggingsskjemaer for utredning av psykose hos voksne (f.eks. Positive and Negative Symptoms Scale, PANNS) kan også brukes for eldre, men det foreligger ingen norske valideringsstudier for denne aldersgruppen (Helsedirektoratet, 2013).
Nevropsykiatrisk intervjuguide (NPI) har 12 ulike punkter som måler hyppighet og intensitet av ulike atferdsmessige og psykologiske symptomer. To av disse (hallusinasjoner, vrangforestillinger) måler direkte psykotiske symptomer. (Cummings et al., 1994)
Ved mistanke om delirium, kan Confusion Assessment method (CAM) eller 4AT brukes (Bellelli et al., 2014; Evensen et al., 2016).
Ved mistanke om depresjon, se kapittel om depresjon for anbefalte utredningsverktøy.
Psykoser er fellesbetegnelsen på en sammensatt gruppe psykiske lidelser med det felles kjennetegnet at personen med den psykiske lidelsen har nedsatt eller manglende realitetstestende evne (vansker med å skille mellom ytre og indre faktorer) (Helsedirektoratet 2013) (Sadock et al., 2005). Psykotiske symptomer kan deles i to hovedklasser: 1. Hallusinasjoner og 2. Vrangforestillinger.
De vanligste årsakene psykose hos eldre er demens (40 %), depresjon og andre affektive lidelser (38 %, hvorav bipolare lidelser utgjør 5 %), delirium 10 %, legemidler, alkohol etcetera. (10 %), somatisk sykdom (10 %) og vrangforestillingslidelser og schizofreni (3 %) (Reinhardt & Cohen, 2015).
Referanser
Bellelli, G., Morandi, A., Davis, D. H., Mazzola, P., Turco, R., Gentile, S., . . . MacLullich, A. M. (2014). Validation of the 4AT, a new instrument for rapid delirium screening: a study in 234 hospitalised older people. Age Ageing, 43(4), 496-502. doi:10.1093/ageing/afu021
Cummings, J. L., Mega, M., Gray, K., Rosenberg-Thompson, S., Carusi, D. A., & Gornbein, J. (1994). The Neuropsychiatric Inventory: comprehensive assessment of psychopathology in dementia. Neurology, 44(12), 2308-2314.
Evensen, S., Forr, T., Al-Fattal, A., deGroot, C., Lønne, G., Gjevjon, E. R., . . . Bergh, S. (2016). Nytt verktøy for å oppdage delirium og kognitiv svikt. Tidsskr Nor Legeforen, 136, 299-300. doi:10.4045/tidsskr.15.1334
Helsedirektoratet. (2013). Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. In Nasjonale faglige retningslinjer / Helsedirektoratet.
Reinhardt, M. M., & Cohen, C. I. (2015). Late-life psychosis: diagnosis and treatment. Curr Psychiatry Rep, 17(2), 1. doi:10.1007/s11920-014-0542-0
Siste faglige endring: 02. mai 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2019). Nyoppstått psykose hos en eldre pasient bør lede til utredning for å avdekke en mulig underliggende årsak [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 02. mai 2019, lest 22. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/psykiske-lidelser-hos-eldre/psykoser-hos-eldre/nyoppstatt-psykose-hos-en-eldre-pasient-bor-lede-til-utredning-for-a-avdekke-en-mulig-underliggende-arsak